Roysen skrev:
noruego skrev:
Roysen skrev:
Som sagt kanskje vi burde bli enige om å være uenige. Jeg tror ikke vi kommer noen vei her og temaet er vel utdebattert?
Mvh
Roysen
Vel, jeg kan ikke la være å undres over om du også mener at f.eks musikkvitenskap er uten verdi for andre enn dem som studerer det, da man vel må formode at de også baserer sine argumenter om musikkvalitet på personlige preferanser (og dermed har kastet bort både egen tid og skattepenger i prosessen)?
De som studerer musikkvitenskap kan selvsagt mye fakta om musikk og om musikkens historie og utvkling. De kan sikkert også analysere musikk på en helt fortreffelig måte som nok er til nytte på mange måter. Det de imidlertid ikke kan gjøre er å fortelle meg hvilken musikk jeg skal synes er god eller hvilket som helst annet individ for den del og det er vel den samlede massen av inidivider som sier noe om hva folk mener er god musikk. Dette svaret er i mine øyne mye mer korrekt enn hva en student eller professor i musikk måtte fortelle.
noruego skrev:
Igjen, ikke bland kortene, det er ingen som sier at en Professor i Musikkvitenskap med spesialtfelt på Dylan (tilfeldig valgt) som person har større verdi enn lille Hanne på tolv som akkurat har fått siste Hits for Kidz. Det er heller ingen som betviler at Hits for Kidz-platen kan gi Hanne større glede og berikelse i sitt liv, enn det den siste til Dylan ga professoren. Det er ikke dette vi snakker om.
Vi diskuterer hvordan MJ skal sees i et musikkhistorisk perspektiv - ikke sant? Her mener jeg at hans populæritet i seg selv plasserer ham som en av de store i musikkhistorien av den enkle årsaken at det er som følge av at folk liker ham bedre enn de fleste andre. Om det ikke skal få plass i musikkhistorien som noe stort så er vi uenig om hva musikkhistorie er.
Mvh
Roysen
Men dette blir jo like meningsløst, Roysen, som om et fremtidig historisk verk om norsk mat
kultur siden vikingetiden skulle vie mest plass til Grandiosa som en av de desidert største retter gjennom tidene, og da basert på salgstallene til Stabburet de siste årene! Det er klart, i nyere tid er åpenbart Grandiosa og Statoil-pølsene et oppsiktsvekkende fenomen hva gjelder norske matvaner, og som sådan er det jo interessant i seg selv. Folk flest står naturligvis fritt til å spise hva de vil, men mener du virkelig at vi kan trekke slutninger om de iboende
kvaliteter, i et historisk gastronomisk perspektiv, basert på den åpenbare og oppsiktsvekkende
popularitet Grandiosa og Trailer-Grillpølsen har hatt og har???
Vi er ikke uenige i at Michael Jackson har, og vil komme til å ha, en viktig plass i nyere musikkhistorie som et oppsiktsvekkende globalt og tidstypisk fenomen, med stor innflytelse også på kommersiell populærmusikk generelt. Men igjen, der det i fremtiden vil fortsette å bli produsert en rekke doktorgrader på f.eks Beethoven, Wagner eller Dylans musikk, er jeg bombesikker på at interessen for Michael Jackson vil være for det fenomen han var og hvorfor/hvordan han presterte å selge 750 mill plater.
Hvis du ikke ser disse viktige nyansene er det fordi du ikke vil se dem, eller som Valentino antydet, i et noe misforstått egalitært forsøk på å forsvare valgene til en halv milliard folk-flester som knappest trenger noen talsmann, de snakker høyt og tydelig for seg selv...
De av oss som trives der har vel aldri vært i tvil om kvaliteten på MJ musikk.
