Let Michael RIP

[erato]

Jeg sa catchy <i>melodier</i>. Jeg kommer ikke på en eneste sang av MJ jeg synest har en god melodi.

Det tror jeg faktisk du har rett i. Men at det er catchy likevel, ja.

 

[VilhelmW]

Nei, musikk er ikke bare underholdning. Musikk er ved siden av skrevne og fortalte ord vår viktigste kulturbærer. Det er nettopp et skille mellom viktig musikk, om enn vagt, diskutabelt og variabelt gjennom tidene, - og musikk som ren underholdning. Det er bare typisk norsk sosialdemokratisklikhetstankegangbullshit som sier at alt er like bra.

For ordens skyld. Det norske sosialdemokrati har nok sterkt medvirket til denne banalrelativismen (man måtte ha vært sveiser for virkelig å forstå seg på internasjonal industripolitikk) bygget på langt eldre motkulturelle strømninger, men de to siste tiårene er det først og fremst FrP som har fremmet og frontet de mælende massers anti-intellektuelle opprop, etter amerkansk modell.

Valgkampen er i full gang, ser jeg? Det er skjelden jeg leser såpass mye bullshit på "Sentralen" som det jeg har lest til nå under denne tråden. Det er mye og mangt man kunne ha kommentert, men jeg skal avstå med to kjappe: Synes å erindre fra en dokumentarserie om Bob Dylan at han begynte sin karriere som copy-cat av Woody Guthrie, og at han stjal / kopierte flere av Guthrie's låter. La meg tilføye at Dylan er en av mine "store" nålevende...
Jeg vil ikke betegne meg som sosialdemokrat, men kan noen opplyse meg med å fortelle hva Frp noensinne har gjort for å "fremme og fronte.." kulturelle saker i dette landet?? Eller noe anna, for den saks skyld? Lenge leve Populismen! Frp'ere har ryggrader som kokt spaghetti!!!

Og til slutt: Forhåpentligvis danser Jacko der han er - til det beste både for han og oss, og kanskje sammen med "The King". La han nå få gjøre det, da. Typisk USA at han nå figurerer på topp på hitlistene. Fytterakker'n for en trippelmoral..

 

[noruego]

Nei, musikk er ikke bare underholdning. Musikk er ved siden av skrevne og fortalte ord vår viktigste kulturbærer. Det er nettopp et skille mellom viktig musikk, om enn vagt, diskutabelt og variabelt gjennom tidene, - og musikk som ren underholdning. Det er bare typisk norsk sosialdemokratisklikhetstankegangbullshit som sier at alt er like bra.

For ordens skyld. Det norske sosialdemokrati har nok sterkt medvirket til denne banalrelativismen (man måtte ha vært sveiser for virkelig å forstå seg på internasjonal industripolitikk) bygget på langt eldre motkulturelle strømninger, men de to siste tiårene er det først og fremst FrP som har fremmet og frontet de mælende massers anti-intellektuelle opprop, etter amerkansk modell.

Valgkampen er i full gang, ser jeg? Det er skjelden jeg leser såpass mye bullshit på "Sentralen" som det jeg har lest til nå under denne tråden. Det er mye og mangt man kunne ha kommentert, men jeg skal avstå med to kjappe: Synes å erindre fra en dokumentarserie om Bob Dylan at han begynte sin karriere som copy-cat av Woody Guthrie, og at han stjal / kopierte flere av Guthrie's låter. La meg tilføye at Dylan er en av mine "store" nålevende...
Jeg vil ikke betegne meg som sosialdemokrat, men kan noen opplyse meg med å fortelle hva Frp noensinne har gjort for å "fremme og fronte.." kulturelle saker i dette landet?? Eller noe anna, for den saks skyld? Lenge leve Populismen! Frp'ere har ryggrader som kokt spaghetti!!!

Og til slutt: Forhåpentligvis danser Jacko der han er - til det beste både for han og oss, og kanskje sammen med "The King". La han nå få gjøre det, da. Typisk USA at han nå figurerer på topp på hitlistene. Fytterakker'n for en trippelmoral..

Tror ikke du helt har forstått hva du har lest i denne tråden...

Hva gjelder Robert Allen Zimmerman så har det da aldri vært noe tema at to av hans største forbilder og inspirasjonskilder var waliseren Dylan Thomas og vagabonden Woody Guthrie, så jeg ser ikke helt hva ditt poeng her skulle være.

 

[Roysen]

Nei, musikk er ikke bare underholdning. Musikk er ved siden av skrevne og fortalte ord vår viktigste kulturbærer. Det er nettopp et skille mellom viktig musikk, om enn vagt, diskutabelt og variabelt gjennom tidene, - og musikk som ren underholdning. Det er bare typisk norsk sosialdemokratisklikhetstankegangbullshit som sier at alt er like bra.

Dette er også en ren personlig oppfattning. For mange er musikk og kultur for den del helt uinteressant.

Ja, det er kun en personlige oppfatning som avgjør....om det er bra for deg! Den samlede oppfatning som sådan, salgstall, er dog rimelig uinteressant for om det er viktig musikk. Den samlede oppfatning i form av salgstall er like mye et uttrykk for artistens personlighet, markedsføring, ting i tiden, som de faktiske musikalske kvaliteter. "Tallenes tale" sier i tilfelle at Sputnik er bedre og viktigere musikalsk sett enn Bugge, at Kjell Hallbing er bedre enn Karl Ove Knausgård, at May Grethe Lerum er viktigere enn Jan Kjærstad, at J.K. Rowling er viktigere enn Murakami. Hvilket selvsalgt ville være fullstendig latterlig.

Salgstall forteller vel først og fremst hva folk lytter til og de må vel være den beste målestokken for hva den gemen hop oppfatter som god/viktig musikk. Jeg tror at dersom du foretar en undersøkelse på gata så vil du garantert få flertall av personer som forterekker musikken til MJ fremfor Beethoven, Mozart, Bach etc og det kan man ikke bare dytte under en stol samme hva salgstallene skyldes og si at ikke er relevant fordi jeg og noen andre ikke er enig i dette.

Mvh
Roysen

 

[Valentino]

Hva vil du fram til, Roysen?

 

[Bjørn.H]

At det er ut fra salg og statistikk man kan lese popularitet og berømmelse i veldig stor grad.

 

[noruego]

[Salgstall forteller vel først og fremst hva folk lytter til og de må vel være den beste målestokken for hva den gemen hop oppfatter som god/viktig musikk.
Mvh
Roysen

Nei, salgstall sier stort sett bare noe om hva som selges.

 

[Trane]

Salgstall forteller vel først og fremst hva folk lytter til og de må vel være den beste målestokken for hva den gemen hop oppfatter som god/viktig musikk.

Atter feil.

Salgstallene for populærkulturens bestselgere forteller i de fleste tilfeller kun hva den gemene hop gidder å kaste penger etter, hva de oppfatter som tidsriktig å ha, og ikke minst hva de lar seg fornøye av. Den gemene hop er, spesielt i vår tids stadig høyere bruk-og-kast-tempo, ikke spesielt opptatt av musikk som en verdi i seg selv...altså hva som er "viktig" musikk. Å la seg fornøye er ikke nødvendigvis det samme som å la seg berike. Musikk er aldri "viktig" dersom den kun fornøyer og ikke beriker lytteren. For å gi deg en varig kulturell berikelse må den ha denne vage og vanskelig definerbare iboende og varige kvaliteten....noe mer enn artistens personlighet, kjendisstatus, showoff, hype, style etc.

I det hele tatt, - den gemene hop lytter lite til musikk.....man lar seg nettopp fornøye...og DET er ingen målestokk for hva som er god eller viktig musikk.

...den gemene hop mener også at mp3filer er mer enn bra nok...

 

[Roysen]

Så herrene trane og noruego mener at folk flest kjøper musikk de ikke lytter til og dersom de lytter til den er det ikke fordi de liker den og dersom de liker den er dette ikke viktig musikkhistorisk fordi det er feil musikk? Hmmmm.....

Mvh
Roysen

 

[Roysen]

Salgstall forteller vel først og fremst hva folk lytter til og de må vel være den beste målestokken for hva den gemen hop oppfatter som god/viktig musikk.

Atter feil.

Salgstallene for populærkulturens bestselgere forteller i de fleste tilfeller kun hva den gemene hop gidder å kaste penger etter, hva de oppfatter som tidsriktig å ha, og ikke minst hva de lar seg fornøye av. Den gemene hop er, spesielt i vår tids stadig høyere bruk-og-kast-tempo, ikke spesielt opptatt av musikk som en verdi i seg selv...altså hva som er "viktig" musikk. Å la seg fornøye er ikke nødvendigvis det samme som å la seg berike. Musikk er aldri "viktig" dersom den kun fornøyer og ikke beriker lytteren. For å gi deg en varig kulturell berikelse må den ha denne vage og vanskelig definerbare iboende og varige kvaliteten....noe mer enn artistens personlighet, kjendisstatus, showoff, hype, style etc.

I det hele tatt, - den gemene hop lytter lite til musikk.....man lar seg nettopp fornøye...og DET er ingen målestokk for hva som er god eller viktig musikk.

...den gemene hop mener også at mp3filer er mer enn bra nok...

Dette har du helt rett i Trane, men det betyr ikke at den musikken som beriker deg nødvendigvis må berike andre og hvem skal da sitte med fasiten om hva som beriker flest? Samtidig så er det vel også slik at folk flest ikke ser på musikk som kunst eller berikende men som underholdning. Hvorfor skal da musikkhistorien ikke skrives på bakgrunn av dette når det da er dette som er oppfattningen til folk flest. Nok en gang skjønner jeg ikke at noen kan sitte inne med fasiten på hva som skal være god musikk og dårlig musikk eller hva som er størst i en musikkhistorisk sammenheng. Det blir rett og slett feil.

Forøvrig er det vel slik at det er lett å måle at mp3 er underlegen f.eks. SACD lydmessig men hvordan måler du at Beethoven er mer betydningsfull i en musikkhistorisk sammenheng enn MJ eller Elvis? Vi snakker da om preferanser ikke sant?

Mvh
Roysen

 

[BT]

og jeg som trodde vi kjøper musikk ut i fra hva som stiller stereoanleggene våre i best mulig lys. ;D

 

[Valentino]

Forøvrig er det vel slik at det er lett å måle at mp3 er underlegen f.eks. SACD lydmessig men hvordan måler du at Beethoven er mer betydningsfull i en musikkhistorisk sammenheng enn MJ eller Elvis? Vi snakker da om preferanser ikke sant?

Kommer an på hvordan man måler, ja.
Kompositorisk vinner Beethoven greit.
Skulle man måle dopavhengighet blir det dødt løp.

 

[Roysen]

Forøvrig er det vel slik at det er lett å måle at mp3 er underlegen f.eks. SACD lydmessig men hvordan måler du at Beethoven er mer betydningsfull i en musikkhistorisk sammenheng enn MJ eller Elvis? Vi snakker da om preferanser ikke sant?

Kommer an på hvordan man måler, ja.
Kompositorisk vinner Beethoven greit.
Skulle man måle dopavhengighet blir det dødt løp.

Hvordan måler du hva som er kompositorisk best?

Mvh
Roysen

 

[el_mariachi]

Også Mozart vil bli glemt. Ingenting er varig, det varige ligger kun i det uvarige.

Må korrigere deg litt her ser jeg:

Evig eies kun et dårlig rykte.

 

[Valentino]

Forøvrig er det vel slik at det er lett å måle at mp3 er underlegen f.eks. SACD lydmessig men hvordan måler du at Beethoven er mer betydningsfull i en musikkhistorisk sammenheng enn MJ eller Elvis? Vi snakker da om preferanser ikke sant?

Kommer an på hvordan man måler, ja.
Kompositorisk vinner Beethoven greit.
Skulle man måle dopavhengighet blir det dødt løp.

Hvordan måler du hva som er kompositorisk best?

Mvh
Roysen

Wolfgang Plagge kan litt om det der.

 

[nb]

Hvordan måler du hva som er kompositorisk best?

Mvh
Roysen

En fagperson kan sannsynligvis si noe om harmoni, akkordbruk, stemmeføringer, kontrapunkt rytmikk og slikt (uten at jeg kan det). F.eks skrøt Wolfgang Plagge av akkordsettingen til "10.000 lovers" av TNT på programmet "Landeplagen" på NRK - han berømte de for stor kreativitet og å gå på tvers av slik man normalt ville gjøre det gitt den samme melodien.

 

[Valentino]

Du verden, nb! 8)

 

[Roysen]

Hvordan måler du hva som er kompositorisk best?

Mvh
Roysen

En fagperson kan sannsynligvis si noe om harmoni, akkordbruk, stemmeføringer, kontrapunkt rytmikk og slikt (uten at jeg kan det). F.eks skrøt Wolfgang Plagge av akkordsettingen til "10.000 lovers" av TNT på programmet "Landeplagen" på NRK - han berømte de for stor kreativitet og å gå på tvers av slik man normalt ville gjøre det gitt den samme melodien.

Men er det Wolfgang Plagges personlige oppfattninger om harmoni, akkordbruk, stemmeføringer, kontrapunkt rytmikk og slikt som er hva som er avgjørende for hva som skal skrive musikkhistorie eller hva det store flertallet måtte like best?

Mvh
Roysen

 

[nb]

Men er det Wolfgang Plagges personlige oppfattninger om harmoni, akkordbruk, stemmeføringer, kontrapunkt rytmikk og slikt som er hva som er avgjørende for hva som skal skrive musikkhistorie eller hva det store flertallet måtte like best?

Mvh
Roysen

Jeg tror ikke det er bare personlige oppfatninger i slike saker. Det finnes en del teori om hvordan slikt skal gjøres og ikke gjøres. Man lærer forhåpetligvis ett og annet om man studerer komposisjon i noen år. Man kan sikkert si om noe er nyskapende eller har vært gjort 100 ganger før.

Men det har ikke så mye med hva man liker. DeLillos akkordreportoar er sikkert 50 ganger større enn AC/DC sitt, men jeg synest AC/DC er mye tøffere.

 

[Trane]

Samtidig så er det vel også slik at folk flest ikke ser på musikk som kunst eller berikende men som underholdning. Hvorfor skal da musikkhistorien ikke skrives på bakgrunn av dette når det da er dette som er oppfattningen til folk flest. Nok en gang skjønner jeg ikke at noen kan sitte inne med fasiten på hva som skal være god musikk og dårlig musikk eller hva som er størst i en musikkhistorisk sammenheng. Det blir rett og slett feil.

JA, folk flest ser på musikk som underholdning. Og ren underholdning har i historisk sammenheng varighet som en døgnflue og følgelig tilsvarende betydning. Bermens preferanser er ganske så uinteressant i musikkhistorisk betydning. Snakker man om populærkulturell utvikling derimot....men det er vel nærmere en sosialantropolog sitt fagfelt enn en musikkhistoriker :

Forøvrig er det vel ikke snakk om at noen sitter på noen fasit, men at det faktisk ER god og dårlig musikk.

 

[Roysen]

Men er det Wolfgang Plagges personlige oppfattninger om harmoni, akkordbruk, stemmeføringer, kontrapunkt rytmikk og slikt som er hva som er avgjørende for hva som skal skrive musikkhistorie eller hva det store flertallet måtte like best?

Mvh
Roysen

Jeg tror ikke det er bare personlige oppfatninger i slike saker. Det finnes en del teori om hvordan slikt skal gjøres og ikke gjøres. Man lærer forhåpetligvis ett og annet om man studerer komposisjon i noen år. Man kan sikkert si om noe er nyskapende eller har vært gjort 100 ganger før.

Men det har ikke så mye med hva man liker. DeLillos akkordreportoar er sikkert 50 ganger større enn AC/DC sitt, men jeg synest AC/DC er mye tøffere.

Så du mener at det finnes regler for hva som er god musikk og ikke. At folk i stor grad ikke er enige i den når de fortrekker MJ fremfor Beethoven er ikke relevant og de tar da feil mens reglene og teoriene er korrekte?

Mvh
Roysen

 

[noruego]

Men er det Wolfgang Plagges personlige oppfattninger om harmoni, akkordbruk, stemmeføringer, kontrapunkt rytmikk og slikt som er hva som er avgjørende for hva som skal skrive musikkhistorie eller hva det store flertallet måtte like best?

Mvh
Roysen

Jeg tror ikke det er bare personlige oppfatninger i slike saker. Det finnes en del teori om hvordan slikt skal gjøres og ikke gjøres. Man lærer forhåpetligvis ett og annet om man studerer komposisjon i noen år. Man kan sikkert si om noe er nyskapende eller har vært gjort 100 ganger før.

Men det har ikke så mye med hva man liker. DeLillos akkordreportoar er sikkert 50 ganger større enn AC/DC sitt, men jeg synest AC/DC er mye tøffere.

Så du mener at det finnes regler for hva som er god musikk og ikke. At folk i stor grad ikke er enige i den når de fortrekker MJ fremfor Beethoven er ikke relevant og de tar da feil mens reglene og teoriene er korrekte?

Mvh
Roysen

Det er like lett å svare ett rungende JA som det er vanskelig å forklare på en enkel måte hvorfor det er slik, spesielt til personer som synes å være av den generelle oppfatning at det ikke gir mening å snakke om kvalitet hvis det ikke kan måles/kvantifiseres av enten instrumenter eller marked.

 

[Roysen]

Samtidig så er det vel også slik at folk flest ikke ser på musikk som kunst eller berikende men som underholdning. Hvorfor skal da musikkhistorien ikke skrives på bakgrunn av dette når det da er dette som er oppfattningen til folk flest. Nok en gang skjønner jeg ikke at noen kan sitte inne med fasiten på hva som skal være god musikk og dårlig musikk eller hva som er størst i en musikkhistorisk sammenheng. Det blir rett og slett feil.

JA, folk flest ser på musikk som underholdning. Og ren underholdning har i historisk sammenheng varighet som en døgnflue og følgelig tilsvarende betydning. Bermens preferanser er ganske så uinteressant i musikkhistorisk betydning. Snakker man om populærkulturell utvikling derimot....men det er vel nærmere en sosialantropolog sitt fagfelt enn en musikkhistoriker :

Forøvrig er det vel ikke snakk om at noen sitter på noen fasit, men at det faktisk ER god og dårlig musikk.

At det finnes god og dårlig musikk er jeg enig i men at det ikke er noe som er bestemt av personlige preferanser blir vi aldri enig om.

Mvh
Roysen

 

[Roysen]

Men er det Wolfgang Plagges personlige oppfattninger om harmoni, akkordbruk, stemmeføringer, kontrapunkt rytmikk og slikt som er hva som er avgjørende for hva som skal skrive musikkhistorie eller hva det store flertallet måtte like best?

Mvh
Roysen

Jeg tror ikke det er bare personlige oppfatninger i slike saker. Det finnes en del teori om hvordan slikt skal gjøres og ikke gjøres. Man lærer forhåpetligvis ett og annet om man studerer komposisjon i noen år. Man kan sikkert si om noe er nyskapende eller har vært gjort 100 ganger før.

Men det har ikke så mye med hva man liker. DeLillos akkordreportoar er sikkert 50 ganger større enn AC/DC sitt, men jeg synest AC/DC er mye tøffere.

Så du mener at det finnes regler for hva som er god musikk og ikke. At folk i stor grad ikke er enige i den når de fortrekker MJ fremfor Beethoven er ikke relevant og de tar da feil mens reglene og teoriene er korrekte?

Mvh
Roysen

Det er like lett å svare ett rungende JA som det er vanskelig å forklare på en enkel måte hvorfor det er slik, spesielt til personer som synes å være av den generelle oppfatning at det ikke gir mening å snakke om kvalitet hvis det ikke kan måles/kvantifiseres av enten instrumenter eller marked.

Kvalitet kan vi gjerne diskutere så lenge man kan enes om at det er personlige perferanser som styrer oppfattelsen av kvalitet når det gjelder noe så udefinert som musikk.

Mvh
Roysen

 

[noruego]

Men er det Wolfgang Plagges personlige oppfattninger om harmoni, akkordbruk, stemmeføringer, kontrapunkt rytmikk og slikt som er hva som er avgjørende for hva som skal skrive musikkhistorie eller hva det store flertallet måtte like best?

Mvh
Roysen

Jeg tror ikke det er bare personlige oppfatninger i slike saker. Det finnes en del teori om hvordan slikt skal gjøres og ikke gjøres. Man lærer forhåpetligvis ett og annet om man studerer komposisjon i noen år. Man kan sikkert si om noe er nyskapende eller har vært gjort 100 ganger før.

Men det har ikke så mye med hva man liker. DeLillos akkordreportoar er sikkert 50 ganger større enn AC/DC sitt, men jeg synest AC/DC er mye tøffere.

Så du mener at det finnes regler for hva som er god musikk og ikke. At folk i stor grad ikke er enige i den når de fortrekker MJ fremfor Beethoven er ikke relevant og de tar da feil mens reglene og teoriene er korrekte?

Mvh
Roysen

Det er like lett å svare ett rungende JA som det er vanskelig å forklare på en enkel måte hvorfor det er slik, spesielt til personer som synes å være av den generelle oppfatning at det ikke gir mening å snakke om kvalitet hvis det ikke kan måles/kvantifiseres av enten instrumenter eller marked.

Kvalitet kan vi gjerne diskutere så lenge man kan enes om at det er personlige perferanser som styrer hva man mener er kvalitet når det gjelder noe så udefinert som musikk.

Mvh
Roysen

Hvis vi med "personlige preferanser" også inkluderer kunnskap, forståelse og 'aquired taste' og at dette har betydning for å kunne vurdere musikkens verdi utover personlig underholdningsfaktor, så begynner vi kanskje å nærme oss en slags enighet, ja

 

[Trane]

At det finnes god og dårlig musikk er jeg enig i men at det ikke er noe som er bestemt av personlige preferanser blir vi aldri enig om.

Nei, det har ikke nødvendigvis med "dommerpanelets" personlige smak å gjøre. Det er faktisk mulig å beskrive/diskutere/vurdere/bedømme musikk og kultur utover ens egen personlige smak. "Fasiten" som du virker opptatt av er ikke endelig eller konstant. Den er derimot vag, uklar, diskutabel, foranderlig....og en del av den evig pågående kulturelle diskurs...på flere nivåer.

 

[Roysen]

Men er det Wolfgang Plagges personlige oppfattninger om harmoni, akkordbruk, stemmeføringer, kontrapunkt rytmikk og slikt som er hva som er avgjørende for hva som skal skrive musikkhistorie eller hva det store flertallet måtte like best?

Mvh
Roysen

Jeg tror ikke det er bare personlige oppfatninger i slike saker. Det finnes en del teori om hvordan slikt skal gjøres og ikke gjøres. Man lærer forhåpetligvis ett og annet om man studerer komposisjon i noen år. Man kan sikkert si om noe er nyskapende eller har vært gjort 100 ganger før.

Men det har ikke så mye med hva man liker. DeLillos akkordreportoar er sikkert 50 ganger større enn AC/DC sitt, men jeg synest AC/DC er mye tøffere.

Så du mener at det finnes regler for hva som er god musikk og ikke. At folk i stor grad ikke er enige i den når de fortrekker MJ fremfor Beethoven er ikke relevant og de tar da feil mens reglene og teoriene er korrekte?

Mvh
Roysen

Det er like lett å svare ett rungende JA som det er vanskelig å forklare på en enkel måte hvorfor det er slik, spesielt til personer som synes å være av den generelle oppfatning at det ikke gir mening å snakke om kvalitet hvis det ikke kan måles/kvantifiseres av enten instrumenter eller marked.

Kvalitet kan vi gjerne diskutere så lenge man kan enes om at det er personlige perferanser som styrer hva man mener er kvalitet når det gjelder noe så udefinert som musikk.

Mvh
Roysen

Hvis vi med "personlige preferanser" også inkluderer kunnskap, forståelse og 'aquired taste' og at dette har betydning for å kunne vurdere musikkens verdi utover personlig underholdningsfaktor, så begynner vi kanskje å nærme oss en slags enighet, ja

Mener du da at de med større kunnskap, forståelse og 'acquired taste' vet bedre hva kvalitet er med hensyn på musikk så er vi ikke enige.

Mvh
Roysen

 

[Roysen]

At det finnes god og dårlig musikk er jeg enig i men at det ikke er noe som er bestemt av personlige preferanser blir vi aldri enig om.

Nei, det har ikke nødvendigvis med "dommerpanelets" personlige smak å gjøre. Det er faktisk mulig å beskrive/diskutere/vurdere/bedømme musikk og kultur utover ens egen personlige smak. "Fasiten" som du virker opptatt av er ikke endelig eller konstant. Den er derimot vag, uklar, diskutabel, foranderlig....og en del av den evig pågående kulturelle diskurs...på flere nivåer.

OK, men du sier samtidig at ikke alles mening teller i denne diskusjonen evt. at enkeltes oppfattning er mer korrekt enn andres?

Mvh
Roysen

 

[noruego]

Men er det Wolfgang Plagges personlige oppfattninger om harmoni, akkordbruk, stemmeføringer, kontrapunkt rytmikk og slikt som er hva som er avgjørende for hva som skal skrive musikkhistorie eller hva det store flertallet måtte like best?

Mvh
Roysen

Jeg tror ikke det er bare personlige oppfatninger i slike saker. Det finnes en del teori om hvordan slikt skal gjøres og ikke gjøres. Man lærer forhåpetligvis ett og annet om man studerer komposisjon i noen år. Man kan sikkert si om noe er nyskapende eller har vært gjort 100 ganger før.

Men det har ikke så mye med hva man liker. DeLillos akkordreportoar er sikkert 50 ganger større enn AC/DC sitt, men jeg synest AC/DC er mye tøffere.

Så du mener at det finnes regler for hva som er god musikk og ikke. At folk i stor grad ikke er enige i den når de fortrekker MJ fremfor Beethoven er ikke relevant og de tar da feil mens reglene og teoriene er korrekte?

Mvh
Roysen

Det er like lett å svare ett rungende JA som det er vanskelig å forklare på en enkel måte hvorfor det er slik, spesielt til personer som synes å være av den generelle oppfatning at det ikke gir mening å snakke om kvalitet hvis det ikke kan måles/kvantifiseres av enten instrumenter eller marked.

Kvalitet kan vi gjerne diskutere så lenge man kan enes om at det er personlige perferanser som styrer hva man mener er kvalitet når det gjelder noe så udefinert som musikk.

Mvh
Roysen

Hvis vi med "personlige preferanser" også inkluderer kunnskap, forståelse og 'aquired taste' og at dette har betydning for å kunne vurdere musikkens verdi utover personlig underholdningsfaktor, så begynner vi kanskje å nærme oss en slags enighet, ja

Mener du da at de med større kunnskap, forståelse og 'acquired taste' vet bedre hva kvalitet er med hensyn på musikk så er vi ikke enige.

Mvh
Roysen

Det ante meg. Vil anta at du da også mener det samme om mat og at en kokk på Bagatelle ikke har større forutsetninger for å uttale seg om de kulinariske kvaliteter (ja jeg snakker ikke om de rent målbare ernæringsmessige sider) ved mat enn de hundretusenvis av nordmenn som bare en skjelden gang våger seg på en ny og småfrekk versjon av Grandiosa til lørdagskvelden?

 

[Roysen]

Men er det Wolfgang Plagges personlige oppfattninger om harmoni, akkordbruk, stemmeføringer, kontrapunkt rytmikk og slikt som er hva som er avgjørende for hva som skal skrive musikkhistorie eller hva det store flertallet måtte like best?

Mvh
Roysen

Jeg tror ikke det er bare personlige oppfatninger i slike saker. Det finnes en del teori om hvordan slikt skal gjøres og ikke gjøres. Man lærer forhåpetligvis ett og annet om man studerer komposisjon i noen år. Man kan sikkert si om noe er nyskapende eller har vært gjort 100 ganger før.

Men det har ikke så mye med hva man liker. DeLillos akkordreportoar er sikkert 50 ganger større enn AC/DC sitt, men jeg synest AC/DC er mye tøffere.

Så du mener at det finnes regler for hva som er god musikk og ikke. At folk i stor grad ikke er enige i den når de fortrekker MJ fremfor Beethoven er ikke relevant og de tar da feil mens reglene og teoriene er korrekte?

Mvh
Roysen

Det er like lett å svare ett rungende JA som det er vanskelig å forklare på en enkel måte hvorfor det er slik, spesielt til personer som synes å være av den generelle oppfatning at det ikke gir mening å snakke om kvalitet hvis det ikke kan måles/kvantifiseres av enten instrumenter eller marked.

Kvalitet kan vi gjerne diskutere så lenge man kan enes om at det er personlige perferanser som styrer hva man mener er kvalitet når det gjelder noe så udefinert som musikk.

Mvh
Roysen

Hvis vi med "personlige preferanser" også inkluderer kunnskap, forståelse og 'aquired taste' og at dette har betydning for å kunne vurdere musikkens verdi utover personlig underholdningsfaktor, så begynner vi kanskje å nærme oss en slags enighet, ja

Mener du da at de med større kunnskap, forståelse og 'acquired taste' vet bedre hva kvalitet er med hensyn på musikk så er vi ikke enige.

Mvh
Roysen

Det ante meg. Vil anta at du da også mener det samme om mat og at en kokk på Bagatelle ikke har større forutsetninger for å uttale seg om de kulinariske kvaliteter (ja jeg snakker ikke om de rent målbare ernæringsmessige sider) ved mat enn de hundretusenvis av nordmenn som bare en skjelden gang våger seg på en ny og småfrekk versjon av Grandiosa til lørdagskvelden?

Jeg er stamgjest på Bagatelle og Restaurant Oscarsgate bruker av og til meg for å teste deres nye kreasjoner, så jeg vet godt å verdsette hva kunnskap om kulinarisk håndverk kan utrette. Jeg vil imidlertid ikke påstå at en som foretrekker Grandiosa fremfor et måltid hos Bagatelle tar feil. På samme måte foretrekker jeg personlig helt klart Beethoven fremfor MJ men jeg vil heller ikke her påstå at det er feil om noen mener noe annet.

Mvh
Roysen

 

[nb]

Jeg er stamgjest på Bagatelle, så jeg vet godt å verdsette hva de kan om kulinariske kunststykker der. Jeg vil imidlertid ikke påstå at en som foretrekker Grandiosa fremfor et måltid hos Bagatelle tar feil. På samme måte foretrekker jeg personlig helt klart Beethoven fremfor MJ men jeg vil heller ikke her påstå at det er feil om noen mener noe annet.

Mvh
Roysen

Du viser jo selv til vekten som skal/bør tillegges erfarne lyttere/folk som har erfaring med Hiend-oppsett når det gjelder å bedømme et HiFi-anlegg, men det gjelder kanskje helt andre regler for slikt?

 

[Roysen]

Jeg er stamgjest på Bagatelle, så jeg vet godt å verdsette hva de kan om kulinariske kunststykker der. Jeg vil imidlertid ikke påstå at en som foretrekker Grandiosa fremfor et måltid hos Bagatelle tar feil. På samme måte foretrekker jeg personlig helt klart Beethoven fremfor MJ men jeg vil heller ikke her påstå at det er feil om noen mener noe annet.

Mvh
Roysen

Du viser jo selv til vekten som skal/bør tillegges erfarne lyttere/folk som har erfaring med Hiend-oppsett når det gjelder å bedømme et HiFi-anlegg, men det gjelder kanskje helt andre regler for slikt?

Nei, det er en misforståelse. Jeg uttrykker min oppfattning når jeg sier noe slikt. At andre kan mene noe annet er ikke dermed feil.

Mvh
Roysen

 

[noruego]

Jeg er stamgjest på Bagatelle, så jeg vet godt å verdsette hva de kan om kulinariske kunststykker der. Jeg vil imidlertid ikke påstå at en som foretrekker Grandiosa fremfor et måltid hos Bagatelle tar feil. På samme måte foretrekker jeg personlig helt klart Beethoven fremfor MJ men jeg vil heller ikke her påstå at det er feil om noen mener noe annet.

Mvh
Roysen

Dette blir litt sånn goddagmannøkseskaftaktig, det er ingen som sier at noe er "korrekt" og at alt annet dermed må være "feil".

Jeg bryr meg jo strengt tatt ikke om hva folk spiser eller lytter på, er derimot bekymret over at denne trenden med at "alle meninger har lik verdi" har fått større og større innpass også i politikken.

 

[Roysen]

Jeg er stamgjest på Bagatelle, så jeg vet godt å verdsette hva de kan om kulinariske kunststykker der. Jeg vil imidlertid ikke påstå at en som foretrekker Grandiosa fremfor et måltid hos Bagatelle tar feil. På samme måte foretrekker jeg personlig helt klart Beethoven fremfor MJ men jeg vil heller ikke her påstå at det er feil om noen mener noe annet.

Mvh
Roysen

Dette blir litt sånn goddagmannøkseskaftaktig, det er ingen som sier at noe er "korrekt" og at alt annet dermed må være "feil".

Jeg bryr meg jo strengt tatt ikke om hva folk spiser eller lytter på, er derimot bekymret over at denne trenden med at "alle meninger har lik verdi" har fått større og større innpass også i politikken.

Som sagt kanskje vi burde bli enige om å være uenige. Jeg tror ikke vi kommer noen vei her og temaet er vel utdebattert?

Mvh
Roysen

 

[rama]

Og hva gjelder ungdommelig talent, så er det på sin plass å minne om at Michael Jackson var 24 da han ga ut Thriller der han han hadde skrevet fire av sporene:

"Wanna Be Startin' Somethin'"
"Baby Be Mine"
"The Girl Is Mine"
"Thriller"
"Beat It"
"Billie Jean"
"Human Nature"
"P.Y.T. (Pretty Young Thing)"
"The Lady in My Life"

Dylan, derimot, var 22 da ga han ut en plate der bare to ikke var skrevet av ham selv (Corrina, Corrina og Going To New Orleans):

"Blowin' in the Wind"
"Girl from the North Country"
"Masters of War"
"Down the Highway"
"Bob Dylan's Blues"
"A Hard Rain's a-Gonna Fall"
"Don't Think Twice, It's All Right"
"Bob Dylan's Dream"
"Oxford Town"
"Talkin' World War III Blues"
"Corrina, Corrina" (Traditional)
"Honey, Just Allow Me One More Chance"
"I Shall Be Free"

Bare sånn for å sette det hele litt i perspektiv om hvem som kommer til å bli diskutert for sin musikk om et tiår eller så.

irrelevant sammenligning.
dylan er en av musikkhistoriens største låtskrivere og diktere.
michael jacksons storhet ligger i "komplett entertainer"-pakka.
dessuten jobbet de innenfor ulike genre.

Joda, Jacko kunne vel noen flere dansetrinn; han ga nybrottsarbeid innen flastisk kirurgi et vansiret ansikt, og i moteverdenen er det vel ingen som skal ha større kred for at landets samvirkelag og bensistasjoner fortsatt har trepakninger med hvite tennissokker som bestselgere...

Komplett entertainer, hva pokker betyr det? Blir Ian Anderson en bedre artist i dine øyne ved at han kan spelle fløyte mens han står på ett ben?

Da dette er et forum for lyd og musikk så må da det mest relevante være nettopp å diskutere det vi faktisk kan høre gjennom våre anlegg, platene og deres iboende lydmessige og musikalske kvaliteter, og ikke alt det andre fjaset...

skal vi se om det finnes en teskje i nærheten... nei, makan til uflaks!
så dette er forum for lyd og musikk, og en debatt om michael jackson skal ikke berøre andre entertaineregenskaper han besatte foruten det å synge og skrive låter?
tror varmen har kokt hjernen din, ta deg en kald pils...

"Jacko kunne vel noen flere dansetrinn"...
denne liksomslagferdige setningen viser i alle fall din holdning til dansing som performance kunst, og det er forsåvidt fett nok.
men du er klar over at dans betyr mye for veldig mange mennesker verden over? eller?

forøvrig er jeg ikke interessert i å kjøre en diskusjon om hvem som er den største musikkunstneren av dylan og jackson.
jeg har allerede forklart deg at en slik sammenligning er irrelevant, siden de opererte innenfor vidt forskjellige genre.
begge er legender, og når dylan dør så vil han også med rette bli hyllet for det livsverket han har tilbakelagt.

personlig betyr bob dylan (og en haug med anre) mer for meg det mj gjør.
men heldigvis har jeg såpass musikk- pg kulturforståelse at jeg skjønner hvor stor impact mj har hatt siden gjennombruddet på slutten av 70-tallet.
og reaksjonene verden over i kjøvannet av mj's død bekrefter bare mitt inntrykk.

 

[Slubbert]

Ingenting er varig, det varige ligger kun i det uvarige.

Må bare spørre, er du inspirert av Henning Hai Lee Yang?

 

[Trane]

Roysen, er det så umulig at noen innehar større kunnskap og forståelse for et emne at ders meninger faktisk har større tyngde enn andre ?

Husk at selvom jeg mener en person kan ha dårlig smak og ikke evner å mene noe om fx. musikalske kvaliteter ift. musikkhistorien så mener jeg det om vedkommedes i den sammenhengen, - ikke om vedkommede som person.

En person kan være en av "den gemene hop" i en sammenheng, men være en av "dommerpanelet" i en annen sammenheng.
Faen heller, man kan være et godt menneske tilmed om man like Grandiosa....trur eg..... :-X

 

[noruego]

1. skal vi se om det finnes en teskje i nærheten... nei, makan til ulaks!
så dette er forum for lyd og musikk, og en debatt om michael jackson skal ikke berøre andre entertaineregenskaper han besatte foruten det å synge og skrive låter? tror varmen har kokt hjernen din, ta deg en kald pils...

2. "Jacko kunne vel noen flere dansetrinn"...
denne liksomslagferdige setningen viser i alle fall din holdning til dansing som performance kunst, og det er forsåvidt fett nok.
men du er klar over at dans betyr mye for veldig mange mennesker verden over? eller?

3. forøvrig er jeg ikke interessert i å kjøre en diskusjon om hvem som er den største musikkunstneren av dylan og jackson.
jeg har allerede forklart deg at en slik sammenligning er irrelevant, siden de opererte innenfor vidt forskjellige genre.
begge er legender, og når dylan dør så vil han også med rette bli hyllet for det livsverket han har tilbakelagt.

4. personlig betyr bob dylan (og en haug med anre) mer for meg det mj gjør.
men heldigvis har jeg såpass musikk- pg kulturforståelse at jeg skjønner hvor stor impact mj har hatt siden gjennombruddet på slutten av 70-tallet. og reaksjonene verden over i kjøvannet av mj's død bekrefter bare mitt inntrykk.

1. Nei, men du gikk åpenbart glipp av at jeg nettopp utelukket de fleste andre parametre for just presis å kunne sammenligne dem som plateartister, så jeg vet ikke hvem det er som plages mest av varmen... Får skrive litt på kontoen for sorgbearbeidelse også, tenker jeg.

2. Har stor sans for dans jeg, enten vi snakker ballett, tango eller moderne dans. Skal innrømme at jeg rent personlig finner det like vanskelig å bli engasjert over koreograferte hopp og sprett bak en vokalist som jeg blir av synkronssvømming som sport. Sikkert en særing, men bevares, det betyr ikke at jeg ikke ser og erkjenner at det er noe som beveger og suggererer masser verden rundt. Det ville være som ikke å ha fått med seg at Grandiosa er en relativt populær frossenpizza i Norge.

3. Du mener den musikalske verdi av en Jackson-plate ikke kan sammenlignes med ditto fra Dylan. Er uenig, men greit.

4. Kan ikke se at det trengs særlig med kunst og musikkforståelse for å erkjenne hvilken impact Jackson har hatt. Vi er uenig i vurderingen av de kvalitative verdier av det han selv faktisk skapte og etterlot seg, ikke at han hadde betydning for millioner på millioner av mennesker.

 

[Slubbert]

Det hadde vært interessant å vite på hvilket grunnlag Dylan-fansen som påberoper seg "the high ground" bedømmer musikkvalitet utover tekst og tekst alene. Han er ikke teknisk dyktig hverken vokalt eller instrumentalt, det er ikke spesielt krevende musikk å spille, besifring og akkordoppbygging er tradisjonell, arrangementene er tradisjonelle, instrumenteringen er uorginal, taktarten stort sett den vanlige...mao står man vel igjen kun med tekst og kulturelt gjennomslag, dvs. popularitet (evnt. innenfor et miljø)...

For meg kommer tekst i annen rekke og for meg er Dylan tross noen gode melodier (oftest udødeliggjort av andre) jevnt over drepende kjedelig å høre på. Der har vi definitivt én som ikke er noen Mozart*!

* Musikkfaglig, that is.

 

[rama]

1. skal vi se om det finnes en teskje i nærheten... nei, makan til ulaks!
så dette er forum for lyd og musikk, og en debatt om michael jackson skal ikke berøre andre entertaineregenskaper han besatte foruten det å synge og skrive låter? tror varmen har kokt hjernen din, ta deg en kald pils...

2. "Jacko kunne vel noen flere dansetrinn"...
denne liksomslagferdige setningen viser i alle fall din holdning til dansing som performance kunst, og det er forsåvidt fett nok.
men du er klar over at dans betyr mye for veldig mange mennesker verden over? eller?

3. forøvrig er jeg ikke interessert i å kjøre en diskusjon om hvem som er den største musikkunstneren av dylan og jackson.
jeg har allerede forklart deg at en slik sammenligning er irrelevant, siden de opererte innenfor vidt forskjellige genre.
begge er legender, og når dylan dør så vil han også med rette bli hyllet for det livsverket han har tilbakelagt.

4. personlig betyr bob dylan (og en haug med anre) mer for meg det mj gjør.
men heldigvis har jeg såpass musikk- pg kulturforståelse at jeg skjønner hvor stor impact mj har hatt siden gjennombruddet på slutten av 70-tallet. og reaksjonene verden over i kjøvannet av mj's død bekrefter bare mitt inntrykk.

1. Nei, men du gikk åpenbart glipp av at jeg nettopp utelukket de fleste andre parametre for just presis å kunne sammenligne dem som plateartister, så jeg vet ikke hvem det er som plages mest av varmen... Får skrive litt på kontoen for sorgbearbeidelse også, tenker jeg.

2. Har stor sans for dans jeg, enten vi snakker ballett, tango eller moderne dans. Skal innrømme at jeg rent personlig finner det like vanskelig å bli engasjert over koreograferte hopp og sprett bak en vokalist som jeg blir av synkronssvømming som sport. Sikkert en særing, men bevares, det betyr ikke at jeg ser og erkjenner at det er noe beveger og suggererer masser verden rundt. Det ville være som ikke å ha fått med seg at Grandiosa er en relativt populær frossenpizza i Norge.

3. Du mener den musikalske verdi av en Jackson-plate ikke kan sammenlignes med ditto fra Dylan. Er uenig, men greit.

4. Kan ikke se at det trengs særlig med kunst og musikkforståelse for å erkjenne hvilken impact Jackson har hatt. Vi er uenig i vurderingen av de kvalitative verdier av det han selv faktisk skapte og etterlot seg, ikke at han hadde betydning for millioner på millioner av mennesker.

ålreit, hyggelig å se en fanebærer av den elitiske tankegangen.
jeg er forsåvidt på samme vogna, jeg, for all del.

men husk:
folkelighet fører ikke alltid til dårlig kunst.
det er f.eks. stor forskjell på sputnik og alf prøysen.
det bør enhver sann elitianer ha fått med seg.