Snickers-is
Bransjeaktør
Selv om følsomheten er lav på de gamle IMF-ene, og skyhøy på La Scala, så er det vel et par andre forskjeller på disse to man ikke må overse. For det første har ikke IMF-ene særlig mye kapasitet. Det er en kjennsgjerning at høyttalere ikke er spesielt lineare når de nærmer seg grensen for hva de kan levere. En annen faktor er at med horn får man et temmelig annerledes spredningsmønster. IMF-ene har gjennomgående små drivere og er bortimot rundstrålende ved mange frekvenser, spesielt nedover i grunntoneområdet.Mikronynamikk er evna til å skilje mellom nyansar som t.d. mezzoforte og forte. Det går vidare på nyanseringsevna til å skilje ut detaljar og finare nyansar innan speleteknikk, på pustinga og fraseringa til songaren og denslags.
Makrodynamikk er evna til å takle ekstreme skilnadar i dynamikk. Til dømes mellom mezzoforte og ffff. Vert ofte sett i samanheng med bass, men det er langt meir samansett. Måten Klipsch La Scala spelar på har ekstreme dynamiske makroeigenskapar, men spelar ikkje bass å snakke om.
Dei dynamiske eigenskapane er til stades i alle hifikomponentar (utanom kablar), men det vil uansett vere eit spørsmål om matching. Det er veldig vanskeleg å få gamle IMF TLS til å spele dynamisk nyansert, men med det rette "kraftverket" høyrest det betre ut enn med enklare forsterkarar. Motsett er det veldig vanskeleg å drepe dynamikkeigenskapane til Klipsch La Scala, men det let seg gjere om forsterkaren er ille nok...
Men da kan det jo også være naturlig å ta med i regnestykket at både spredningskontroll og kapasitet ofte (men ikke alltid) henger sammen med høy følsomhet. Det er jo også slik at enkelte systemer med mye kapasitet men begrenset følsomhet kan levere dynamikk, samt at systemer med for eksempel dipol kan ha lav følsomhet men oppleves allikevel som veldig dynamiske.