Følsomheten er definert som lydtrykk i decibel på en meters avstand for 1 W eller en spenning på 2,83 V (som blir 1 W i 8 ohm) på høyttalerterminalene. Det er beslektet med effektivitet, som er forholdet mellom akustiske watt ut og elektriske watt inn. En relativt "følsom" høyttaler er fortsatt en ekstremt lite effektiv ting. Selv 102 dB følsomhet tilsvarer en effektivitet på bare 10 %, altså at 90 % av tilført forsterkereffekt går tapt som varme i høyttaleren og bare 10 % omsettes til bevegelse av luft. Den vanlige kurven for en høyttalers frekvensrespons viser egentlig følsomheten ved ulike frekvenser med et frekvenssveip på 2,83 V på terminalene. Du kan lese av direkte hvor følsom den er ved forskjellige frekvenser. For å få en flat frekvensgang i en høyttaler av noenlunde normal størrelse er det som regel nødvendig både å dempe diskanten med motstander i delefilteret og å "hjelpe" bassen litt med bassrefleks eller andre former for resonanser helt nederst.Håper det er greit at jeg fortsetter med litt flere spørsmål om dette, selv om jeg må lese svarene 5-6 ganger før jeg skjønner at jeg ikke skjønner noen ting ...
Er det da slik at følsomhet ikke har noe med høy eller lav frekvens å gjøre, men at den totale kombinasjonen av elementer og 'spredningsteknologi' e.a. sier noe om frekvensrespons, men ikke nødvendigvis følsomhet?
Er det i det hele tatt noen forskjell på om en høyttaler har høy eller lav følsomhet annet enn at det trengs mer effekt for sistnevnte for å oppnå samme db?
Jeg tenker f.eks. på det Endpoint nevner, med mer 'oppløsning' på lavt volum (slik jeg tolket det), har det noe for seg?
Jeg har aldri hatt høyttalere med høy følsomhet før, men venter på et par med 102db, og lurer jo litt på hva jeg kan forvente meg ... Jeg aner vel at jeg ikke kan forvente meg 'noe' kun basert på følsomhet, men at summen av frekvensrespons, spredningsmønster, følsomhet, delefilter osv begynner å gi et bilde muligens ...?
Nøyaktig hvilken subjektiv effekt man kan forvente å få ved høyere og lavere følsomhet er vel noe vi fortsatt diskuterer. Dette er såpass uklart at ingen av oss har noen komplett sannhet og teori for dette, tror jeg. Likevel er det ganske mange av oss som mener at lettdrevne høyttalere har en tendens til å gi subjektivt mer dynamikk, samtidig som at lettdrevne høyttalere også har en tendens til å rulle av tidlig i bassen. Det siste kan vi ihvertfall demonstrere både praktisk og teoretisk. Høy følsomhet i bassen blir digre greier:
Jeg tipper de nye høyttalerne dine vil være ganske morsomme når du drar på litt og ting begynner å stå lys levende i rommet. Kanskje ikke stortrommen, men det er mye moro høyere oppe i frekvens også. Jeg opplever også at det er fort gjort å spille en del høyere enn man hadde tenkt når det ikke er noen forvrengning som signaliserer at det er nok. Det er først når du prøver å snakke til noen i rommet at du innser at det ikke var bakgrunnsmusikk, akkurat.
Sist redigert:
