Da har jeg hatt Linn Majik DS-I oppkoblet 3-4 dager og føler at jeg kanskje kan begynne å uttale meg litt om hvordan dette låter. Etter 5 år med Naim er det en del umiddelbare forskjeller en legger merke til, noen til det bedre og noen Naim kvaliteter jeg savner. Det første en legger merke til er at den umiddelbare grooven i naimlyden ikke er like tilstede med Linn, denne umiddelbare "POW!" som får fram smilet ditt og du blir sittende og vugge fram og tilbake i takt med musikken. Linn har denne også, men ikke like åpenbart og in your face. Det er også en større følelse av kraft med Naim. Umiddelbart fremstår kanskje Naim litt mer åpenbart innbydende med sin direkte spillemåte. Når det er sagt så er Linn mer hva Naim ikke er fullt så gode på, fintfølende, klart og veldig åpent. En hører flere lag av rytmer og små detaljer som plutselig gjør at musikken blir lettere å forstå. Jeg synes også at Linn er bedre på å få fram følelsen i musikken. Få nakkehårene til å reise seg mao. At dette i stor grad kan tilskrives Majik DS delen av forsterkere finner jeg ikke usannsynlig. God som jeg syntes DAC i Supernait var, så når den nok ikke helt opp på dette nivået.
Har også drevet og forsket litt på beste måte å finne fram i musikksamlingen på, og har funnet at Squeezebox fungerer ganske bra. Det er en plug in som må installeres på squeezecenter, og så er du i gang. Det tar litt tid før den begynner å spille, men mistenker at dette skyldes min prosessorsvake QNAP.
Kontrapunkt mener DS spillerne bruker noe tid på å spille optimalt, så det er forhåpentligvis enda mer godsaker i vente. Uansett er det befriende å slippe alle disse boksene, noe en merker i en liten 3 roms.