All denne fine fotokunsten fra Jazzy, gjør jo en annen stakkar helt inspirert, kanskje på tide å ta opp tråden... :
Går det an å sørge over en gran?
Som tidligere nevnt, tilbrakte jeg store deler av ungdommen på den lokale golfbanen. Det var således naturlig å eksponere min egen sønn for denne edle sport.
Nå var det naturligvis ikke den oppgaven vanskelig; del ut en ball og noe å slå med; resultatet er gitt.
På et av natteksponeringene jeg la ut langt tidligere i tråden, er treet på åttern avbildet, det stod naturligvis på hull 8,
og i 14års alderen var det store målet å nå fram til, eller forbi, det treet med utslaget.
Her, nesten 20 år senere, har altså det samme treet måttet gi tapt i en storm
Måtte ha med fatteren også:
Her slår junior ut på hull 8, grana er synlig nedpå flata.
Vel, golfbanen er et sted man kan dra til, si hei til hvemsomhelst, og så har man en spillepartner for en runde. Således var det at, i løpet av en sommer hadde tilfeldighetene ordnet det slik at jeg kom til å spille en tre fire runder med en svært hyggelig ung dame. Så går man jo og prater sammen i en drøye fire timer.
Ikke la jeg noe mer i det, bortsett fra at praten gikk lett, og at dette var særdeles koselig.
Men utpå sensommeren ringte det altså på døren, den unge damen hadde funnet ut av min adresse, og ville avlegge et besøk.
Man blir jo smigret
.
Uansett, det ble flere besøk, i all vennskapelighet, vi skravlet om musikk, utdanning, ja alt mulig egentlig, jeg satte veldig pris på å høre kjente skritt i oppkjørselen
Vel vel, den unge damen var ennå opptatt med studier, og var ikke bofast i Særp, men vi snakket da sammen innimellom, takket være AG Bells glimrende oppfinnelse.
Jeg turde ikke legge for mye i det, men visste at jeg stortrivdes med dette selskapet
:
Sa jeg selskap?
Vinteren kom, og for en gangs skyld en ordentlig vinter
Så ble det nyttårsaften, og samling av kompiser, Leo sjekker musikkutvalget
Når tolvslaget nærmer seg, er det viktig å ha hattehyllen i orden
Glade gutter, etter en vellykket artilleribarrikade av nabolaget
Vinter ble vår, og jeg var på tur igjen, Jernbanetilsynet krevde manuell styring på Spikkestadlinja, var kun millimeter fra å rygge av eksosanlegget ser jeg
Gammelt og sjarmerende stillverk på Spikkestad
Med releer i samme rom, det var nok ikke direkte lydløst når alt dette var i bruk
Hendler av treverk, solid bygget
Men ikke noe av dette var i bruk, vi styrte stasjonen manuelt, uten stillverk, uten hovedsignaler. Når vi skulle ta inn tog, var det rett og slett snakk om å labbe ut til stasjonsgrensen, og henge opp flagg
17. mai opprant, og tradisjonen tro, hadde naboen bursdaselskap unga koste seg med vannkrig. Angrep og retrett
.
En fuktig affære
Hmmm, sommer og ferietid nærmet seg litt kiling i magen var nok tilstede ja
8)
Vennlig hilsen
Morten
