Greia med disse delene, er at jeg bruker tre lag heltre som jeg krysslegger - som kryssfinér - og limer sammen. På den måten får jeg meget sterke og stabile (?) plater med stor selvbæring alle veier. Problemet er at jeg sjanser på ikke helt tørre (eller akklimatiserte om man vil) emner til platene. For store spenninger kan oppstå - på en måte så håper jeg selvsagt at det ikke skjer men på den andre, så er jeg ute etter å finne ut av hva resultatet blir om det begynner å smelle rundt ørene når naturen begynner å jobbe hver sin vei.
Et annet stønt, er at jeg bruker relativt rubbishe materialer i disse møblene - egentlig så dårlige jeg greide å finne uten i ettertid å sette meg selv i risk for å måtte slite livet av meg for å få til noe skapelig.
Er litt lei av den dyngingen både furua og grana får av ulerne som uler sammen med de andre ulerne. Blir innimellom også litt oppgitt over higinga etter det polerte og sk perfekte - så perfekt at man nesten ikke tør bruke møblene til det de skal brukes til. Anse derfor disse småprosjektene som en liten protest mot begge deler og kos dere med nederlaget, dere som spiller på den andre banehalvdelen, om dette går i dass.
Jeg skal likevel prøve å gjøre møblene så fine jeg får de, men aksepterer med stor glede eventuelle lyter som en kvist som ser for jævlig ut - og sprekker ser jeg med glede fram til oppstår.
Masse godt trevirke fins i de norske skogene og om de som går amok med motoriserte sager for å lage vedsekker, også hadde tenkt litt på oss som sliter med tårene når vi ser det nydelig skau gå opp i flammer.
Jeg nevner i fleng: Bjørk, or, osp, furu, gran, eik, rogn, einer.....
Sist men ikke minst, så resirkulerer jeg noen deler i det bordet som står på Loftet i dag og håper å bidra til at at andre også bruker egen skaperkraft og -glede i stedet for å fylle opp hengeren med nyinnkjøpt impulsivitet.
BB