Fikk et spørsmål fra en av luringene om høyttalerkreasjonen på forrige side.
Dette er egentlig en idéskisse, men den er ikke helt uten virkelighetsforankring.
For det første har jeg noen elementer liggende og kan ikke helt overse at denne haugen av mer eller mindre brukandes saker vokser.
De elementene denne baflen skal få, er imidlertid ikke ubrukandes. ”De” er er de fire Altec 414 fra forrige mellombassprosjekt, et par Supravox 215 EXC OB (også nevnt før av flere og til og med forsøkt solgt her inne (grøss!)) samt to Aurumer jeg kjøpte av en kompis på Møre for mange år siden.
Felles for både Supraene og Aurumene, er vel at de aldri er blitt gitt mulighetene til å gjøre sitt aller, aller beste - de har vært montert tidligere i til dels håpløse kreasjoner.
Systemet kommer sannsynligvis til å bli aktivt delt (sikkert mini-DSP her også), men kanskje med passiv deling og nivåregulering i diskanten. Det gjør effektforsterkergreiene litt enklere. Men iom at følsomheten over hele fjøla er forholdsvis lik og at systemet ikke får for store faseproblemer, burde det være forholdsvis enkelt å dele passivt også om påkrevet.
Aurum Cantusen (G3) er en grei banddiskant som var på høyden av sin popularitet for noen år siden, men som fremdeles låter helt fint i mine ører. Spredningskarakteristikk kan imidlertid være et problem med disse, som for alle andre båndelementer delt feil. Dette temaet har jeg ikke koll på i det hele tatt, så jeg får bare lære mens jeg bøyer meg i hatten.
215 er et sk fullrange-element, men etterhvert som at kunnskapen stiger, skjønner en at det må flere elementer til for å tango. Derfor får de funksjon som mellomtoner – riktig nok grusomt dyre mellomtoner.
Jeg har i lang tid vært på jakt etter en skikkelig bassløsning jeg kan leke med framover. Jeg ønsker å finne en greie som kan brukes modulært og skaleres til dels mye opp og kanskje litt ned (forskjellige elemetstørrelser) etter behov og løse flere problemer enn det skaper. Med modulært mener jeg at en integrert bassløsning i et stativ kan danne base for forskjellige mellomtone- og diskantløsninger i egne bafler det enkelt kan alterneres mellom når spasmene kommer. Enda et argument for å kjøre aktivt med mulighet for EQ/DSP.
Alt under ett, ser jeg med mitt ambisjonsnivå ingen som helst grunn til å prøve å unnvike aktive løsninger. De motforestillingene jeg ser rundtomkring, er i mine øyne motivert enten av at man allerede har et system som vanskelig lar seg fullaktivere - oftest er det rett og slett kunnskapsløshet som kommer til syne i argumentasjonen mot.
Valgets kval – slik jeg ser det akkurat nå:
Bass i horn er tøft men svært – passer definitivt ikke inn i dette formatet.
Dipoler krever EQ på EQ-villige elementer og krever litt for mye plass. Gir få rommessige problemer.
Bassrefleks og lukket kasse gir mestforpengene volummessig.
Ripoler eller Slob(ber), som de er mye kjent som i Norge (av en eller annen grunn?) kan derimot gjøres superkompakte og jeg har dessuten aldri gjort noe praktisk med disse enn lest med store, våte øyne - og så selvsagt hørt. Men disse var schvære, så vi får finne ut av hvordan takle evt skuffelse når realitetene slår inn - det fins jo størrelser over 12”.
Den andre oppsiden ved denne løsningen er hvor lite resonans fra omgivelsene som søler til lydbildet – det er tørt som et flatbrød.
Tror vi går for Ripol/Slob.
BB