Eg reknar med at dei fleste som les dette har grå hår og penis.
Det får meg til å tenke: Skal tru om dette med "high fidelity" er noko rudimentært, noko som vil forsvinne når evolusjonen berre får styrt seg litt? Når dei sure, gamle menn har tagna?
- Produktutviklarane får utvikle produkt. Dei må beklagelegvis selje desse produkta for å tene pengar, og sjølv om det kan vere gode produkt, vert dei ikkje alltid populære. Elkassetten var ei stor forbetring frå diktafon-kassetten til Philips. Og dei trauste, gamle spolebandopptakarane er langt betre enn desse. Likevel forsvann spolebanda, og kassettspelarane overtok som opptaksmedium. Kvalitet?
Ingeniørarne greier no å lage forsterkarar med 0.005% vrenging. Men kvifor det? For å imponere dei som les tekniske data? Dei gjer det neppe fordi dei vil bli rike. Det vert dei ikkje, av ein eller annan grunn.
I dag har alle smarttelefon, og musikkstrøymetenestane vert i hovudsak formidla via slike. Sølvplater og nedlasting er økonomisk bagatellmessige medium samanlikna med Spotify.
Dei små øyreproppene det kjem lyd frå, har erstatta høgtalarane i stova. Sjølv om dei definitivt har dårlegare lyd enn store øyreklokker (og er meir skadelege for høyrselen).
Masseproduserte ting har ein tendens til å slå an. Dei er billege, og treff marknaden betre enn ting som fyrst og framst er gode. Fordi kvalitet er eit omgrep med ulikt, individuelt bestemt innhald.
Men det er mange måtar å gjere ting på.
Ein god pickup kan koste 20 - 30 kkr. Det er bra kilopris.
Då CD-spelarane kom rundt 1980, kosta dei 6 - 7 tusenlappar.
Då Bluray-spelarane kom, var prisen nedimot 2tusenlappar Var det nokon som hadde lært eitkvart?
- Marknadsføring er også ein spennande del av dette.
- Kvifor har "dundreboksane" slått så an? Alle har ein dundreboks, til og med eg (ein Klipsch kjøpt på Coop her i bygda!!) Desse har knabba omgrepet "Høgtalar" frå dei som har stereo eller mulitkanal, "høgtalar", som dei seier på Power og Elkjøp, og stettar behovet for det som tidlegare var reiseradioar. Samstundes jobbast det intenst med å utvikle lydplankar med kvasi-multikanallyd. Dette er relativt billege greier, og den som har høyrt skikkelege multikanalsoppsett vert lite imponerte. Og det har ikkje publikum gjort, slik at dei let seg imponere over denne stakarsdomen.
- Endå har eg ikkje gått inn på musikken notildags. Med fare for at eg får ein heil generasjon sure, vil eg hevde at det har skjedd ei enorm utflating av musikken. Unge Tix er ein sympatisk fyr, men musikken som no vert sendt til MGP er nok gjennomtenkt og utstudert, men ærleg talt - dette er pjattete naudrim og klisjeaktige klangstrukturar. Sceneshowet imponerte 4.klassingane, og er visuelt valdsamt (sjølv om assosiasjonane mine går i retning ein mellomting av eit kråketing og ein stormåse som flaksar etter båten ein dag eg har hatt fiskelukke)
Det er kanskje grunn til ein viss uro? Kva trur de?
- Er det dette som er å verte godt vaksen?
Jeg tror kanskje at visse deler av dette verdenssynet mangler noe presisjon, og det har trolig en hel del å gjøre med at man ser verden fra sitt eget perspektiv. For eksempel synes jeg omtalen av moderne musikk bærer preg av at du om mulig ikke har absolutt oversikt over hva som skjer i den delen av bransjen, da utover Tix og enkelte andre såkalte "festmusikkprodusenter" som verden kunne klart seg svært godt uten. Jeg registrerer også til stadighet at noen grå herrer velger seg ut nettopp moderne popmusikk for å teste utstyr, og da ofte går de for det mest komprimerte og musikalsk uinteressante man overhodet kan tenke seg. Samtidig ser man plutselig en gjeng ungdommer lytte til Beastie Boys, eller Queen.
At man får spesielt mye dårligere lyd eller mer hørselsskader av propper skal man nok gå en viss vei for å bevise.
Men til det jeg synes er interessant, vi har jo noe som vi kaller markedskrefter. På den annen side har vi tilbyderne. Det er ikke vanskelig å forestille seg at markedskreftene hadde et ord med i laget når kompaktkassetten utkonkurrerte de store firesporskassettene. Spolebånd har knapt vært et reelt forbrukerformat selv om det en periode var tilgjengelig og var å finne i en del hjem. Men at den versjonen bød på spesielt god lydkvalitet er jeg nok ikke like sikker på.
Men disse markedskreftene velger hva de kjøper blant det som tilbys. Tilbyderne forsøker å tilpasse seg disse markedskreftene som best de kan. Selv om vi blant annet i München kan finne folk som både er i full jobb (altså ikke pensjonerte), har hårfargen intakt, ikke bærer ryggsekk, og av naturlige årsaker ikke kan stå oppreist når de urinerer, så tror jeg nok at de som produserer for high-end bransjen ikke har gjort spesielt mye markedsundersøkelser når det kommer til hva eventuelle ikke oppfylte markedsbehov måtte være. Jeg tror vi holder produsenter av svært tvilsomme tweaks utenfor denne logikken siden de i høyeste grad er egnet til å utfordre nettopp denne påstanden. Det jeg egentlig tenker på er, hva vil de ha, de som ikke vil ha tradisjonell hifi, men heller ikke Sonos? Narrativet pleier å være at betalingsviljen ikke er der, men det er trolig bare en påstand som er dårlig underbygget. For eksempel begynte lydplanker å komme for alvor for rundt 20 år siden, da til en pris typisk godt under 5000kr, mens man mindre enn 10 år senere plutselig så at det var stor etterspørsel etter 3-4 ganger dyrere tilsvarende utstyr. Vi ser at TV-er til 20-50kkr finner veien inn i ganske mange hjem, uten at de nødvendigvis kombineres med lydutstyr av særlig kvalitet.
Overraskende nok virker de fleste i vårt miljø å ikke en gang reflektere over hvor store B&O faktisk er. Hvor store? De omsatte for en milliard i tredje kvartal i fjor. Altså på 3 måneder om man foretrekker teskje. B&O har forholdsvis dyre produkter, også sammenliknet med ganske dyr hifi. For eksempel koster vel nå Beolab 50, en ikke altfor stor aktiv høyttaler, over 400 000 kroner. De bittesmå søylene Beolab 18 skal etter hva jeg har forstått gjøre en 150 000kr fattigere. Om jeg har forstått rett er de nå avløst av modellen Beolab 28 til omtrent samme pris. Den byr på en hel 6,5" bass som skal presse det hele ned i 27Hz. Allikevel er det trolig mer interessant enn det meste Samsung og Sony setter sitt nav på.
Spør du meg, noe jeg overhodet ikke er sikker på at du gjør, så tror jeg kundene og fremtiden er der. Men jeg tror det mangler folk som vil ta de strategisk gode, bittelitt risikable, men potensielt svært lønnsomme skrittene videre i denne bransjen. De vil heller utvikle noe de vet at selger fordi det allerede omsettes en god del milliarder der allerede. For vi må ikke glemme at en forholdsvis stor håndfull høyttalerprodusenter i dag tross alt er milliardindustrier.
Hva gjelder utviklingskostnader så er det ikke mange år siden ca 75% av alle ressurser brukt til utvikling i audiobransjen gikk til talegjenkjenning via mikrofoner plassert i et rom. Det vil si at denne tilsynelatende nisjen konsumerte tre ganger mer ressurser enn all high end, inkl høyttalere, forsterkere, digitalteknikk osv, alt studioutstyr, hele PA-bransjen, inkl PA-høyttalere, forsterkeri, mixere osv, samt alt plastic-fantastic-utstyr med og uten blå tenner til sammen.
Det er lett å tenke at vi er en marginal del av befolkningen, og ser vi på rene prosenttall er vi nok også det. Samtidig kan vi se på de samme tallene og begynne å regne på hvor mange kundene er i snitt. Omtrent 1/3 av Coca Cola sin omsetning går til folk som kjøper Coca Cola 1-3 ganger i året. Jeg tror vi kan si med sikkerhet at en forholdsvis stor prosentandel av befolkningen kjøper Coca Cola oftere enn det. Ser vi på dem som kjøper mye dyrt utstyr og tenker oss at de utgjør kanskje 300 personer i Norge, så er det lett å tenke "dette er en døende bransje". Men her er nok forholdstallet helt annerledes. Trolig selges over 90% av alt hifiutstyr til folk som kjøper 1-3 nye hifikomponenter bare én gang i løpet av livet. Det er en gjetning men den kan meget vel være sann, i hvertfall om vi ser på antallet komponenter. Dette skyldes selvsagt at den mest nerdete gruppen er så fryktelig marginal i antall i forhold til totalbefolkningen.
Så da vil jeg gjerne spørre: Om vi ser for oss at folk flest faktisk vil ha god lyd, hva slags produkt er det egentlig de vil ha?
www.lemonde.fr
Soundgarden HiFi
22 27 22 00
kundeservice@soundgarden.no
ÅRETS BUTIKK i kategorien «LYD, BILDE & MUSIKK» hos Prisjakt Norge
