Når ditt eneste kompetansekriterie er at man må ha publisert noe om lyd så forstår jeg at du tenker slik, og det forklarer også veldig mye av din øvrige fremferd i tråden.
|
Målkurve som prokrustesseng?
- Trådstarter svart-hvitt
- Startdato
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
- Status
Det er to muligheter slik jeg ser det; enten er det begrenset dsp kapasitet og Genelec er for kjipe til å utstyre flaggskipene sine med adekvat dsp til å opprettholde sin vante standard på frekvensresponsen.
Eller så vet Genelec at dsp er kraftige saker som fort kan ende med at det låter dårligere til tross for en penere graf og har funnet beste kompromiss med designvalgene de har tatt. Tipper sannsynligheten for disse alternativene er 70/30, men det er en antakelse.
Jeg tror derimot ikke at latens er en frekvensrespons-relatert bekymring da det kan korrigeres med IIR filtre, men det er jo bare å spørre Snickers eller Bx, så slipper man å anta. Med mindre man ikke stoler på folk utenfor Genelec med mindre de har publisert noen AES papers om saken, selvsagt
Genelec har alltid hatt som designmål å løse utfordringer akustisk før de går over til dsp. De ventet med å innføre digitale delefiltre i sin tid til teknologien var god nok.Det er to muligheter slik jeg ser det; enten er det begrenset dsp kapasitet og Genelec er for kjipe til å utstyre flaggskipene sine med adekvat dsp til å opprettholde sin vante standard på frekvensresponsen.
Eller så vet Genelec at dsp er kraftige saker som fort kan ende med at det låter dårligere til tross for en penere graf og har funnet beste kompromiss med designvalgene de har tatt. Tipper sannsynligheten for disse alternativene er 70/30, men det er en antakelse.
Jeg tror derimot ikke at latens er en frekvensrespons-relatert bekymring da det kan korrigeres med IIR filtre, men det er jo bare å spørre Snickers eller Bx, så slipper man å anta. Med mindre man ikke stoler på folk utenfor Genelec med mindre de har publisert noen AES papers om saken, selvsagt
Vis vedlegget 934871 Vis vedlegget 934872
Fordelen med å lage et enhetlig system av forsterkere, høyttalere og dsp er at dsp-delen slipper å gjette seg til hva den skal gjøre. Mange av de tingene som kommersiell dsp-programvare løser i andre høyttalere, er allerede løst akustisk i G-høyttalere, og GLM kjenner til høyttalers respons mv. Det er for øvrig fasekorrigeringen som øker latens i 8381A fra 3 til 5 ms. Til sammenlikning har Kii latens på 90 ms. Det betyr lite eller ingenting i forbrukermarkedet, men mer i kontrollrom. Sånn sett er behovet for lav latens helt sikkert et kompromiss som må inngås, men fordelen er kanskje at man legger mer vekt på «fysiske» løsninger fremfor signanprosessering?
Vi ser for øvrig at det å integrere lyd som en helhet er veien å gå, og moderne utstyr fra Apple, Sonos, Sony, Samsung m.fl. går denne veien med å ta hånd om helheten fra signal inn via forsterker til opplevd lyd. En del utstyr rettet mot forbrukermarkedet har til og med innebygget Dynagroove-elementer som dynamisk Fletcher-Munson-inspirert korrigering for mer bass ved lavt volum (Fletcher-Munson er i seg selv en mulig årsak til at folk liker heving i bassen). Men en slik dynamisk eq er naturligvis helt uinteressant for det profesjonelle markedet - men kanskje mer interessant for en del på HFS?
PS: Vedr. ditt spørsmål om artikler, G har publisert en del artikler om problematikk knyttet til dsp, bare bla gjennom denne listen:https://www.genelec.com/publications
At man publiserer, kan være et tegn på særskilt kompetanse. Et annet tegn kan være at man er referert til - slik som Hidley - uten at man selv publiserte (så mye). Patenter kan også være en måte å dokumentere kompetanse og produktutvikling på. Det er mange måter å dokumentere meritter på.
At man skriver mye på et nettforum, er ikke nødvendigvis en meritt slik jeg ser det
Kan det være greit å nevne at lydnivået i lytteposisjon er helt avgjørende og svært forskjellig ?
Sier Børja det motsatte av hva jeg sier?
Man må ha i bakhodet at han skrev på midten av 1970-tallet og var derfor spørrende og ikke konkluderende da han skrev «the best starting point may be a linear response…».
Han skriver et par ganger i artikkelen at lytting på et «more linear system» avdekket de dårlige miksene, helt i tråd med innsikten i moderne standarder for kritisk lytting - standarder som kom i stand etter Børja (1976, 1977).
Han skriver så at «…when needed, can be shaped to a preferred listening response. It is beyond the scope of this paper to discuss the "ideal" shape of this response; it probably depends on the state-of-the-art of reproducing equipment available at a particular time».
Dette er i tråd med god praksis for profesjonelle hvor et system kan endre karakterer gjennom eq etter behov. Her er en moderne beskrivelse av det Børja var inne på:
«Once GLM has served you a flat in-room frequency response on a silver plate, the result might be brighter than you like. While a flat frequency response is necessary as a reference, it may not be perceived as the best option with all types of content and environments, particularly when working long hours and monitoring above 80 dB SPL. I therefore typically roll off gently by around 3 dB above 10 kHz, but that's a question of personal taste, and may be influenced by room and listening distance also».
Merk setningen «while a flat frequency response is necessary as a reference…». Den er uinteressant for rekreasjon, men essensiell for profesjonell bruk.
Tenker Shy da må stå høyt i kurs i dine øyne. Vet ikke om en du har referert mer til.At man publiserer, kan være et tegn på særskilt kompetanse. Et annet tegn kan være at man er referert til - slik som Hidley - uten at man selv publiserte (så mye). Patenter kan også være en måte å dokumentere kompetanse og produktutvikling på. Det er mange måter å dokumentere meritter på.
At man skriver mye på et nettforum, er ikke nødvendigvis en meritt slik jeg ser det
Ja, og derfor opererer standardene med anbefalt SPL i lytteposisjon - fra 75 til 85 dB, hvor det høyere SPL er rettet mot større rom og film. For musikk er det neppe galt å si at høyt på 70-tallet, kanskje 80, er konsensus. Spiller man lavere enn 80, er det kanskje ikke så rart at folk bruker tonekontroller og legger til litt bass.Kan det være greit å nevne at lydnivået i lytteposisjon er helt avgjørende og svært forskjellig ?
Da synes jeg du skal sitte på hendene dine.At man skriver mye på et nettforum, er ikke nødvendigvis en meritt slik jeg ser det
De alle fleste som du kverullerer med her inne kan tingene sine meget godt.
Det er nettopp denne selvforherligelsen du uttrykker her som er både fascinerende og sannsynligvis årsaken til at temperaturen blir høy når ord som nøytral, flat, hi-fi, troverdig, farget osv. brukes.
Jeg siterte tidligere John E. Volkmann, som skrev følgende:
«It is essential that the overall acoustic performance characteristic of the monitoring loudspeaker system and room acoustics be as nearly uniform as possible».
Er det ikke det minste interessant at så å si alle deltakerne i denne tråden mener Volkmann tar feil? Og ikke minst grave litt i hvor denne uenigheten mellom HFS og folk som Volkmann kommer fra?
Det er interessant å se hvordan det engelske språket radbrekkes i denne tråden. For der de fleste ville ha oversatt det engelske ordet "uniform" med "jevn" eller "lik" (litt avhengig av konteksten) blir det her tatt til inntekt for flat.
Jepp, så at man publiserer KAN være tegn på kompetanse, men langt fra noe bevis på at alt som skrives er riktig.At man publiserer, kan være et tegn på særskilt kompetanse. Et annet tegn kan være at man er referert til - slik som Hidley - uten at man selv publiserte (så mye). Patenter kan også være en måte å dokumentere kompetanse og produktutvikling på. Det er mange måter å dokumentere meritter på.
At man skriver mye på et nettforum, er ikke nødvendigvis en meritt slik jeg ser det
At man skriver mye på nettforum, er ikke nødvendigvis et tegn på kompetanse, men det faktum at man skriver på et nettforum utelukker heller ikke at man er kompetent.
Du har rett og slett ikke nok datapunkter til å vurdere hvem som har eller ikke har kompetanse, spesielt ikke blant de som er på forumet her. Du gjetter deg til at de ikke er kompetente fordi de er uenige med deg. Arroganse heter det.
Som nevnt tidligere er de fleste uenige med DEG og dine tolkninger, ikke nødvendigvis dine kilder. Som også nevnt tidligere hadde du dermed hentet mye i diskusjonsteknikk hvis du var langt mer presis både når du siterer kilder og andre her på forumet.
Sagt på en annen måte:
Du fremstiller til stadighet din tolkning av ting du leser som meningen til forfatteren av det du har lest. Dette blir upresist. Det er nemlig ikke sikkert du har fortstått det riktig.
Dernest kommer en følgefeil: Når noen argumenterer i mot, fremstiller du dette som at din meningsmotstander er uenig i forfatteren av det du har lest. Dette blir også upresist. Vedkommende er uenig med deg og din tolkning, ikke nødvendigvis den opprinnelige kilden.
Kii sin høyere latens betyr bare at fasekorreksjonen rekker lenger ned.
Har du sett en Genelec høyttaler sin rårespons uten den innebygde dsp aktiv? For jeg er spent på hvilke problemer Genelec har løst akustisk som andre løser med dsp.
Utover frekvensrespons og faserespons har jeg vanskelig for å se hva en kommersiell dsp kan gjøre med høyttaler-korreksjon?Pparafinoksen
Gjest
Jeg trodde vi hadde en regel som satte en stopper for feilrepresentering av tredjepart. Det ser ut til at dette mangler. Selv om regel nr 4 er aktuell i denne tråden burde vi nok allikevel hatt en regel for dette.Sist redigert:
Jepp, selv i sitatet du inkluderte. Han skriver "kan være" og "utgangspunkt". Det velger du å hoppe over, selv om han dermed bekrefter det 20 andre forsøker å banke inn i nøtta di.
Du skriver: «Du fremstiller til stadighet din tolkning av ting du leser som meningen til forfatteren av det du har lest».
Vel, se hva GLM gjør, som jeg oppfatter å være beste praksis av «overall acoustic performance characteristic of the monitoring loudspeaker system and room acoustics be as nearly uniform as possible».
Det er slik man praktiserer det Volkmann skriver, og det er denne praksisen du kritiserer.
G3 er en analog høyttaler. Hvordan tenkte du å foreta en analog FIR-korreksjon?Pparafinoksen
Gjest
Hadde du enda skrevet «... som det er bred enighet om [kilde] er beste praksis av ...».
Jeg har sitert omtrent hele Børja-artikkelen. Samtidig ønsker jeg ikke å bryte noen åndsverkslover, men det jeg har delt er tilstrekkelig til å gjøre seg opp sin egen mening. At man har forskjellige meninger om det folk skriver, er helt normalt. Hvordan får du det til å bli brudd på en regel?
Jeg har tidligere omtalt deler av HFS som mullaher, og her ser vi vel et forsøk på å regulere hvordan man skal oppfatte en tekst.
Har du for øvrig lest hele teksten fra a til å? I så fall kan du forsøke å gjøre din egen oppsummering av teksten.
Jeg er fortsatt litt usikker på om du har skjønt hva jeg kritiserer.
Jeg har ellers vist til flere tilfeller hvor GLM ikke gir flat kurve som resultat, noe du har forklart med at GLM i disse tilfellene "ikke klarte" å få flat respons, noe som naturligvis er rent tøv. Det som har skjedd er at nyere versjoner av GLM faktisk begynner å ta innover seg rommet og avstanden det måles i, og i tillegg har fått tilgang til anekoisk respons til høyttalerne som måles, slik at den i mindre grad overkompenserer.
Du bifaller også Børja for å "se på reproduksjon av lyd som én enhet" (dine ord), basert på hans sitat "Monitor loudspeakers and control rooms, including technical equipment and furniture, must be treated as one entity." - men når f.eks jeg prioriterer det endelige resultatet i rommet fremfor anekoisk respons i design av mine høyttalere, da er det plutselig feil.
Du klipper og limer og (feil)siterer for å pushe din egen agenda, og er totalt blind for mulighet til å lære noe underveis.
Hvorfor sier testen i Stereophile "Active loudspeaker"?
I spesifikasjonene i Stereophile testen står det også: Crossover frequency: 3kHz. Amplifiers: Two 50W class-D/channel?
Mann bryter vel den loven når det klippes og limes etter eget ønske. Det er jo det eneste du gjør " ifølge" kommer jo nesten i hvert eneste inlegg fra deg.
Hmmm…når ble du en «ekspert» på GLM? Det du skriver er feil. GLM har alltid tatt hensyn til rommet (
), avstand og brukt anekoiske data for filtre.
Så skriver du (min utheving): «…når f.eks jeg prioriterer det endelige resultatet i rommet fremfor anekoisk respons i design av mine høyttalere…».
Hvilket rom er det du skriver om?
Er for øvrig høyttalerne dine så gode at anekoiske målinger gjør skam på dem?
Send høyttalerne dine til ASR så kan vi diskutere fakta.
G3 er en analog, aktiv høyttaler.
1.Aldri hevdet å være ekspert på GLM, men såvidt jeg har forstått kom autocal2 for et par år siden, hvor anekoiske data for de forskjellige høyttalerne ble introduert.Hmmm…når ble du en «ekspert» på GLM? Det du skriver er feil. GLM har alltid tatt hensyn til rommet (), avstand og brukt anekoiske data for filtre.
Så skriver du (min utheving): «…når f.eks jeg prioriterer det endelige resultatet i rommet fremfor anekoisk respons i design av mine høyttalere…».
Hvilket rom er det du skriver om?
Er for øvrig høyttalerne dine så gode at anekoiske målinger gjør skam på dem?
Send høyttalerne dine til ASR så kan vi diskutere fakta.
2. Beklager, upresist, burde skrevet "i større grad" tar hensyn til rommet osv.
3. typiske lytterom.
4. Anekoiske målinger er tilgjengelig for både SBS og Manta. Skulle ønske jeg visste tidligere at det var først hvis jeg sendte høyttalerne mine til ASR du gadd å diskutere fakta, da kunne vi spart oss 51 sider med vrøvl.
Da har jeg bladd litt i paperet til han Volkmann for gøy, finner vel ikke noe jeg er direkte uenig i der.
Han har med snitt av tre kontrollrom (som SH vel har delt femten ganger), dette er jo fra 1966, så de hadde åpenbart ikke monitorer med veldig mye bass. Det er også litt rart at alle rom har typ 4dB løft ved 3khz (eller en eller flere av dem har enda mer), det ser ikke veldig nøytralt ut.
Jeg tok for gøy en overlay av snitt av tre studio med SBS/Manta med tilsvarende smoothing, tror jeg vet hva jeg ville valgt personlig. Ellers ser det ikke ut som target er veldig annerledes bortsett fra peaken rundt 3khz, det var bare fullfrekvent i mindre grad i 1966. Ikke så rart det. Oppsummert ikke veldig uenig med Volkmann.
Dynaudio?
Det hadde sikkert ikke vært et dumt valg
Morsomt. Dypbassen er ekstremt viktig... Gamle dager var ikke spesielt nøytral hvis bassen ikke ble reprodusert med noenlunde naturlig mengde energi. Og her er det -10dB allerede v/40Hz og sikkert nada under det... Det er IKKE nøytralt. Skammekroken hos meg. Man ser liksom bort fra akkurat dypbassen i veldig mange tilfeller, både i gamle dager og i nyere tid. Merkelig egentlig.Da har jeg bladd litt i paperet til han Volkmann for gøy, finner vel ikke noe jeg er direkte uenig i der.
Han har med snitt av tre kontrollrom (som SH vel har delt femten ganger), dette er jo fra 1966, så de hadde åpenbart ikke monitorer med veldig mye bass. Det er også litt rart at alle rom har typ 4dB løft ved 3khz (eller en eller flere av dem har enda mer), det ser ikke veldig nøytralt ut.
Jeg tok for gøy en overlay av snitt av tre studio med SBS/Manta med tilsvarende smoothing, tror jeg vet hva jeg ville valgt personlig. Ellers ser det ikke ut som target er veldig annerledes bortsett fra peaken rundt 3khz, det var bare fullfrekvent i mindre grad i 1966. Ikke så rart det. Oppsummert ikke veldig uenig med Volkmann.
Vis vedlegget 935001
Det var nok neste generasjon med spesielt Hidley i spissen (fra midten av 1960-tallet) som økte både SPL (høyere lydvolum i nyere musikk) og kapasitet i bånn. Hidley begynte med å garantere respons ned til 30 Hz, deretter tok han kapasiteten ned til 20 og til slutt 10 Hz.
Jeg gikk tilbake til åpningsposten - for mer enn 2000 innlegg siden… - og dette er de første ordene i åpningen:
Idéen til denne tråden kom etter en brannfakkel fra en kompetent ingeniør:«So to get a slightly tilted response requires a defective speaker or a defective room, and to get something that comes close to the 3db-slope-target requires BOTH speakers and room to be defective».
Jeg synes disse ordene står seg i møte med Børja (1976, 1977), hvor NRK-teknikeren viste at 3 av 4 rom han undersøkte, hadde en sterk helning i kurven (10 dB eller mer).
Kvålsvoll brukte ordet defekt om både høyttaler og rom for å få en kurve med så sterk helning. Børja brukte ordene «How to Fool the Ear and Make Bad Recordings». Men begge snakker vel om det samme; farging som motvekt til HIFI?
Børja kommenterte bl.a. slik:
«Whether a recording is good or bad may be a matter of taste. But the question of its fidelity, its faithfulness to the real music and instrumental sound is a matter of precision, requiring a monitoring system of the highest possible standard, which can be used as a reference second in quality only to how the music sounds where the rnicrophone is set up».
Du synes også det er unødvendig å vurdere innspill fra andre.Llarsmartin
Gjest
Hva syntes du låter riktig for deg? Var det helt flatt i lytteposisjon?
Ny runde på gang med endeløs henvisning til årgangspublikasjoner....
Dessuten, ca 1960 var alt som kunne finnes på allerede funnet opp.
LJUNGBERGS KURVE
Svenske Lennart Ljungbergs artikkel Standardized Sound Reproduction in Cinemas and Control Rooms fra 1969 var innovativ på flere måter. Ioan Allen konmenterer den slik i The X-Curve: Its Origins and History fra 2006:
«Wide-band noise (white or pink) is a more efficient and accurate test signal, and its use was first described by Ljungberg in his 1969 SMPTE Journal paper, “Standardized Sound Reproduction in Cinemas and Control Rooms.3” This paper is also noteworthy as introducing the concept of breaking the entire playback chain into halves for measurement purposes. What is now universally known as the B-chain consists of everything after the switch point for different sources, i.e., nonsync sources (disk or tape), on-film magnetic stripe, or optical sound. In most theatres this common point would immediately precede the volume control (fader), and the B-chain comprises everything that follows, such as power amplifier, loudspeaker, screen, and any modifications caused by auditorium acoustics and distance to the listener. A-chain frequency response for analog optical playback is determined by high-frequency slit attenuation and any low-pass (Academy) filters; a magnetic A-chain is nominally flat, as is the A-chain for nonsync sources (disk or tape)»
Allen krediterer altså både moderne testmetoder og det konseptuelle skillet mellom ulike deler av lydkjeden til Ljubgberg (1969).
Det finnes imidlertid et annet gullkorn i Ljungbergs artikkel, nemlig en serie med analyser som ga opphav til en preferansekurve og modell for romkurve i kinoer. Ljungberg beskrev dette arbeidet slik:
«Toward a Standardized Listening Characteristic
The listening chain, or monitoring chain (we use the expression interchangeably), should give as true as possible a picture of what is in the program line from which it is tapped off, Fig. 1, and we could see no special reason why a monitoring chain in a mixing room, by definition the same as in a cinema, should be any different from the monitoring chain in any other control room.
Every big sound department has a lot of different control rooms, not only the mixing rooms and review theaters, but transfer rooms, post-sync control rooms, effects listening rooms, music recording control rooms, and so on. We felt it was insufferable that a tape or a film, run in these different rooms, should sound different in every one of them.
And what is the difference between an effects or music recording room in motion pictures, compared to radio or television? A considerable exchange of program material goes on over the boundaries. In every case one wants exactly the same thing, to get a realistic impression of what really is in the program.
We set out to find the monitoring characteristic that could give us precisely that. To this end we conducted a great number of listening tests on all sorts of
program material. We used domestic and foreign films, magnetic dubbing masters, primary dialog recording on ¼-in tape (which in Sweden is done full- frequency range), master recordings of music on tape and film, even acetate lacquer masters and commercial pressings.
We used loudspeakers of many different makes, but all more or less resembling a cinema or monitoring room type, i.e. with horn HF units. No omni-directional ones were tested.
We used a great many professional sound men as judges, preferably, when we could get them, the ones responsible for the recording in question, with a memory of the real thing and of the peculiarities of the microphones, etc., used. We placed at their disposal elaborate universal equalizers, with which to shape the monitoring frequency response to their heart's content.
We used rooms of different sizes, from relatively small control rooms up to middle-volume cinemas, but took care that these rooms were reasonably free from echo and hangover faults, and with a reasonably horizontal reverberation time.
We tested and discarded a number of suggested characteristics and tolerance shapes. One that stayed with us relatively long is shown in Fig. 15. Tolerance width in the middle section is 3 dB, since it was easy to observe that a difference of this amount gave quite noticeable differences in listening character.
But we eventually agreed that characteristics which went flat as far up as a couple of thousand Hz always sounded overaccentuated in the middle-high register, and what finally evolved, over a period of several months, was a tolerance area as in Fig. 16, flat from 30 up to 250 Hz, falling off at a rate of 1.5 dB/octave above that, and with a width of 4 dB all the way.
Comments, when testing program material on this characteristic, such as "That sounds a little shrill, but I remember I used a 4-dB boost at 10 kHz, because the director liked it that way" or "That sounds pretty dull, but I remember I had to cut down treble because of distortion'' or "That singer sounds marvelous. Never heard him better" were very gratifying. Some listening curves evolved during these tests, compared with this final area, with comments, are shown in Fig. 17.
The characteristic of Fig. 16 was arrived at empirically under rather special conditions as to loudspeaker type, room type and method of measurement. It is not expected to be valid for all types of loudspeakers in all types of rooms.
The knee at 250 Hz might signify transition from omnidirectional to increasingly directional radiation in the types of loudspeaker that were tested. A speaker that is truly omnidirectional at all frequencies would be expected to give a flat instead of this sloping characteristic.
A zero at 250 Hz, instead of the more usual 1000 Hz in audio measurements, should not worry anyone, since the method of evaluating a found curve is to make the best fit, graphically, of the curve inside the boundaries of the tolerance area. This characteristic with its tolerance width of 4 dB is furthermore applicable to octave noise measurements only. Third-octave measurement always gives a inore ragged curve.
Our experience is that overall listenimpression is very well mapped out with octave noise measurements. All in all, we have made a considerably greater number of third-octave than full-octave measurements during the period of these investigations; but we always found it of greater value in development work, not for listening comparisons.
In development work on speakers, mostly made under anechoic or semi-anechoic conditions, third octaves or narrower bands are a necessity for finding response peaks and dips, adjusting dividing networks and equalizers, and so on».
Wow! Det er smått imponerende hvor visjonær Ljungberg var på slutten av 1960-tallet. Han konseptualiserte problemet med å overføre lyd fra A til B («…should give as true as possible a picture of what is in the program line from which it is tapped off»), etablerte testmetoder, satte opp lyttepanel mv. og kom med løsningsforslag.
Ljungbergs kurve, fra et rom på 300 kubikkmeter, har en helning på omtrent 10 dB fra 30 Hz til 10 kHz. Den foreslåtte Ljungberg-standarden er flat fra 30 Hz til 250 Hz, og faller med 1,5 dB pr. oktav etter 250 Hz. Kurvetoleransen ble satt til 4 dB.
Minner ikke Ljungbergs preferansekurve om de senere preferansekurvene fra Brüel & Kjær, Harman m.fl.? Og er ikke Ljungbergs kurve med omtrent 10 dB helning et speilbilde av kurvene i 3 av 4 av Børjas rom?
Merk for øvrig at Ljungberg foretrakk sterk glatting i analyser av romkurver. Han kommenterte dette slik (min utheving):
«So many factors of importance for the matching of listening with measuring results have been left out in these investigations, that third octaves instead of full octaves are felt at this point as a refinement in a wrong direction. If octave results do not agree with listening impressions, much more important avenues are reverberation time, reflex patterns and transient behavior.
A third-octave measurement in more or less anechoic conditions, to check speaker details, plus octave measurement in the auditorium, to check listening balance, is a good combination, although not always feasible».
Men hva tenker du om responsen du har fått i denne tråden da? Er alle andre fortapte Harman-fanboys som er glad i for mye bass, eller kan det være noe i det dine motdebattanter skriver?
Jeg har prøvd 8341A i ultranærfelt, ca. 60-65 cm. I UNF vil den svært flate anekoiske responsen oppfattes av øret før refleksjoner kommer inn i bildet.
Dette er svært nøyaktige høyttalere* som integrerer driverne (svært viktig!) over ultrakorte avstander (30 cm?). De går bare ned til ca. 40 Hz, men lyden i UNF var likevel balansert, naturlig og detaljrik. Jeg synes de ga et veldig godt nærbilde av opptaket. Å manipulere kurven føltes unødvendig.
Med mine 2xS360A og 7382A får jeg følelsen av at utvidet båndbredde ned til 13 Hz gir mye mer fylde enn om S360A spiller alene. S360A går bare ned til ca. 30 Hz.
Flat kurve i bassen (ingen kurvekorreksjon, kun romkompensasjon etter Schroeder) fungerer fint i mine ører, men når man ikke lytter i UNF vil full båndbredde ned til 20 Hz eller lavere gi den ekstra følelsen av fylde og taktil bass som en del kanskje savner med flat kurve i systemer som ikke har full båndbredde.
*ASR: https://www.audiosciencereview.com/...nelec-8341a-sam™-studio-monitor-review.11652/Sist redigert:- Status
-
Laster inn…
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Laster inn…