Egen vurdering av anlegget per juli 2009
Jeg har i noen tidligere innlegg lovet å komme med en beskrivelse av hvordan anlegget mitt låter, så her kommer det. Som nevnt tidligere er jeg noe skeptisk til en slik beskrivelse siden jeg ikke har fått en kvalifisert second opinion på anlegget i sin nåværende form, med andre ord kan det lett bli halleluja stemning, noe som i praksis egentlig bare skyldes at det har gått for lang tid siden man hørte noe som er bedre.
MEN, når det er sagt, så har jeg vel lært den siste tiden at dette å skryte eget anlegg opp i skyene, sannsynligvis uberettiget, kun tjener et eneste formål, nemlig å lure seg selv og hindre anleggets utvikling. Jeg har etterhvert skjønt at anlegget blir mye bedre om jeg forholder meg tro mot mine egne "innerst inne" følelser uten å legge noen form for godvilje til. Resultatet har jeg egentlig alt sett i form av at mitt nåværende anlegg gruser 802D-riggen omtrent over hele fjøla, og da spesielt på dette som går på musikalitet, klangfarger, fylde og innlevelse.
Hadde jeg spurt en tilfeldig forbipasserende så er jeg ganske sikker på at de fleste ville trodd 802D-riggen var mitt lydmessige høydepunkt, noe det per frekvensrespons sannsynligvis var grunnet sin korrigerte natur.
Først en liten gjennomgang av rammefaktorene.
Rommets størrelse: omlag 16 kvadratmeter
Avstand frontvegg -> front diskant: 90 cm
Avstand lytteposisjon -> diskant: 230 cm
Avstand diskant -> diskant: 240 cm
Vinkling: ca midt mellom rett frem og direkte mot lytteposisjon. Akkurat vinklingen er avhengig av millimeterpresisjon i mitt oppsett for å gi ønsket stereoperspektiv.
Grunnet at jeg har stativhøyttalere er også dypbass som en konsekvens av dette fullstendig fraværende. Dette må IKKE forveksles med at det mangler fylde og tyngde i bassområdet! Bare det faktum at disse ikke klarer å gjengi et kirkeorgels dypeste toner med noen som helst form for realisme. Faktisk snakker vi i mitt oppsett gjerne om at man ikke hører antydning til at det er noe der i det hele tatt. Hvor mye vekt man legger på dette er jo individuelt. Selv føler jeg ikke dette som noen plagsom mangel, ei heller at det går på bekostning av musikken. Men dersom jeg en gang får muligheten til å få både i pose og sekk så vil jeg selvfølgelig forsøke å få til dette!
Før jeg går videre synes jeg det er på sin plass å ta for meg mine kjepphester og lydmessige ideal!
- Den aller første faktoren som må være på plass for at jeg skal bli revet med er et stereoperspektiv som IKKE er låst til fengselet mellom høyttalerne. Et minstemål er at det i det minste skal oppleves å ha sine ytterbegrensninger noe utenfor høyttalerposisjonen på normal musikk. Dersom perspektivet slutter direkte avgrenset til høyttaleren forsvinner realismen med en gang for min del. Men det jeg alltid prøver å oppnå er at anlegget skal bruke hele rommet som sitt lerret. Det vil si at klangene henger i lufta i hele rommet og ikke kun i front. Det skal også være slik at dette nærmest er den generelle regelen på det meste av musikk, og ikke kun dukke opp f.eks ved qsound effekter, selv om effekten selvfølgelig blir sterkere når det er gjort bevisst i opptaket. For at dette skal klaffe må det meste av plassering, oppløsning og høyttalerens integrasjon med rommet fungere ordentlig. Et stikkord er god avstand til sidevegger.
- Anlegget må ha timing, tyngde og presisjon i bassområdet. Upresis eller i overkant slank bass er for min del en stor showstopper for lydmessig engasjement og musikalsk nytelse. Hvis jeg må velge mellom frekvensmessig ekspansjon nedover men med visse romproblemer i bassområdet eller god timing og presisjon ned mot 50hz så velger jeg helt klart det siste. Det er derfor jeg per tid sitter med stativhøyttelere i mitt nåværende rom.
- Anlegget må være såpass oppløst og definert at enkeltkomponentene i lydbildet kan fremstå som enkeltkomponenter og ikke som en noe grøtete helhet. Dette er spesielt viktig på litt mer rufsete rock og metalinnspillinger for min del.
- Jeg heller mer mot preferansen å få lybildet trukket fremover litt in-your-face, heller enn et såkalt tekopp-perspektiv (mitt eget ord). Det vil si at jeg ser for meg en brite som nipper til tekoppen mens han ser på opera fra en rad langt baki salen
Jeg kan jo begynne med de tingene som utpeker seg som veldig positivt. Her er det to ting som helt klart utmerker seg. Det første som slår en er stereoperspektivet, og da spesifikt dets evne til å frigjøre seg helt fra høyttalerne og trekke ut i rommet, og da nær sagt HELE rommet.
Den andre tingen så godt som alle kommenterer og som jeg selv aldri har opplevd bedre i eget anlegg er i grunn hele bassområdet. Det låter veldig fyldig, faktisk så fyldig at det nesten bikker over til siderumpa. Men samtidig har bassområdet en timing og definisjon og akkurat så mye attack og reell tyngde slik at det holder seg innenfor det jeg selv mener er nær sagt den perfekte kombinasjon i bassområdet. Lakmustesten på akkurat dette er ståbass og dobbeltpedaltrommer i halvsjuskete metalopptak. Akkurat det å få disse ville dobbelttrommeanslagene til å opptre som enkeltslag med sin egen distinkte tyngde og tydelige anslag er noe jeg aldri har oppnådd i eget anlegg før i dette. Det har liksom alltid blitt mer en sammenhengende smågrøtete rekke med trommelyder.
Samtidig opplever jeg også at anlegget nok låter på den mørke siden. Jeg føler likevel at det har meget god oppløsing, og at det er godt opplyst inn i de innerste kroker. Akkurat dette med min ihuga trang til reell oppløsning og ikke "kunstig" oppløsning i form av en heving i de øvre frekvensområder, er årsaken til at 805S er forspent med elektronikk som mange vil regne som totalt overkill i forhold til høyttalernes prisklasse. To ting jeg selv mener egentlig ikke har noen som helst relasjon i et anlegg forøvrig.
Dette med oppløsning føler jeg er så viktig for å gi den flytende og glatte gjengivelsen, samt den magiske følelsen av at lyden oppstår i rommet. Jeg TROR de færreste vil karakterisere lyden i anlegget mit som kornete eller transistoraktig.
De tingene jeg opplever som de største forbedringsområdene i dag er vel egentlig følgende:
- Rommet er foreløpig akustisk ubehandlet. Jeg tror muligens at det låter litt i overkant "bløtt" klangmessig. Jeg blir imidlertid ikke helt enig med meg selv. Jeg har noen akustikkplater som jeg kommer til å eksperimentere litt med etterhvert.
- Jeg savner kanskje noe aggressivitet i form av presens på stemmer. Dette er imidlertid et tveegget sverd. I dag er anlegget altetende på musikk, med en svært tilgivende form for gjengivelse. Jeg mistenker at dette vil endres noe om denne parameteren endres.
- Jeg skulle ønske jeg hadde et noe større rom. Siden lytteavstanden er det den er så antar ikke stereoperspektivet helt realistiske proporsjoner med en opplevd korrekt mengde luft mellom instrumenter og elementer i lydbildet. Jeg føler på en måte at det kanskje blir noe trangt, selv om jeg ikke så ofte tenker over dette i praksis.
Håper dette kunne gi et lite innblikk i lyden her hjemme!
Mest ønsker jeg egentlig at noen kresne ører kunne tatt en lytt og gi tilbakemeldinger.
![Diana[1].Ross.&.The.Supremes.The.No..1s-[Front]-[www.FreeCovers.net].jpg](/forumet/data/attachments/35/35692-34d5b68af5fc7dc3b1de77a797f8c2bc.jpg)
