dn sin smørtest
Vinanmelderen trodde ikke sin egen gane da hun blindtestet smør. Les hvilket som smakte best.
www.dn.no
Det ble litt oppstyr rundt den testen, men hvorfor forundres?
De fleste kyr går på robotfjøs og har en betongplatting de kan gå ut på, som tilfredsstiller kravet til utegang. De tygger kraftfôr som styres til dem fra pellettårn og vandrer mellom fôring, vektstasjon/klømaskin, vannstasjon og der de ligger og drøvtygger, i løsdriftfjøset. Bonden premieres for kyr som leverer over 10.000 liter og snittet ligger på 8500 liter for en av dagens melkekyr. Fransk smør, som vi forestiller oss må være bedre, lages etter samme metoder og gjerne i enda større driftsbygninger enn dem vi har her.
Vil man ha den gode smaken som er mulig, må man se etter alternativene. Smør laget hos en liten melkebonde er avsindig godt, men blir dyrt. Andreas Viestad gikk i fistel over Katharina Sparstads smør på stølen hennes, og da Sansegården Olavsbråten drev og lagde smør var det mange som undret seg over hva de nå smakte, for det hadde de ikke opplevd før.
Økologisk drift betyr at dyrene går mer ute, at de får mer grovfôr, at de går på beite. Resultatet blir bedre og mer smakrik melk. Dette kartla Hanne Sickel fra Bioforsk da hun analyserte melken fra kyrne som går på stølsbeite i Valdres. Hun viste at kyr er feinsmeckere som velger kresent i vegetasjonen, når de får sjansen til det.
The results showed that when available, the dairy cattle preferred open areas with a vegetation rich in species, dominated by grass and herb species. Different plant groups influenced the chemical composition of the milk differently. The study con- cludes that milk from alpine rangelands differ from “normal” summer and winter milk in Norway by having a healthier fatty acid composition and a higher content of various secondary plant metabolites, which may be a potential for development of labelled products.
PDF:
https://om.ciheam.org/om/pdf/a109/00007684.pdf
Tine satset på Stølsmelk fra Valdres i 2013, men bestemte at den kun skulle selges i Lettmelkvariant, H-melkvarianten smakte simpelthen for rikt og godt og satte Tines standard H-melk i skammekroken. Likevel fikk stølsmelken terningkast 6 i VG. Etter en stund fant Tine ut at de skulle legge ned meieriet på Røn, det lokale meieriet som tok imot stølsmelken. Den skulle kjøres til Vestfold og håndteres der.
Stupid is as stupid does.
Økomelken er et bedre utgangspunkt for smør og ost. Det er en årsak til at mange av de beste ostene i Norge kommer fra gårder som har egne besetninger av storfé og geiter, og at de kan behandle melken lokalt. Utgangspunktet, råvaren, blir optimal og i verdensklasse.
Lise Brunborg på Stavanger Ysteri mottar hver morgen dagsfersk økologisk melk som bonden leverer rett inn i ysteriets tanker. Osteproduksjonen begynner straks og ostene håndteres på måter som ville gitt en rasjonaliseringsekspert på Tine mareritt over tapte muligheter til standardisering.