Materialer:
Om man bruker MDF så må man være klar over at det har høy masse. Men det er viktig å ha med i beregningen at en høyttaler med 20mm MDF er det mest naturlig å sammenlikne med kanskje 6-7mm aluminium. Dette handler ikke bare om mengden materiale og dets naturlige stivhet, men også om fysisk utforming. Om man legger gulvbjelkene på "flasken" så blir gulvet mykt som gummi. Legger man de samme bjelkene på høykant tåler de mye mer og blir mye stivere. Om man har et materiale som er mindre stivt enn et annet, men bruker tykkere vegger vil man oppnå mer stivhet fordi materialet er "høyere" i den retningen det skal motstå mekaniske bevegelser.
Materialets Rms (mekanisk motstand) er ikke omtalt nedenfor. Denne er med på å redusere systemets Q, og legger seg inn som en del av systemets totale Q. Man kan konstruere elementer med relativt høy Rms, og når man setter dem i en kasse med høy Rms blir det for mye demping og for lav total Q. Med riktig Q vil man få god balanse, og man kan legge Rms og andre parametre både i kabinettet og i elementene, men det skal balansere til sammen.
Tar man for eksempel 4x5mm MDF og limer det sammen i kurveform under vacuum har man samme materiale som 20mm MDF, men det er nå forspent. Det øker resonansfrekvensen til materialet til frekvenser som i prinsippet er mer hørbare, men de er mye enklere å dempe. Innvendige avstivninger er nevnt, og det er effektivt. Imidlertid bør de heller ikke plasseres tilfeldig. Om man skal plassere 3 avstivninger på 1 meter bør disse plasseres med ulik avstand, og forskjellene skal helst gi største mulige felles multiplum, i tillegg til at forholdet mellom største og minste avstand bør være større enn 1:2. Sist, men ikke minst bør avstiverne skråes minst 10 grader, og gjerne ikke heller parallelle. Det man da oppnår er at systemet bare svelger en konstant (og ikke spesielt stor) mengde energi som tones ut meget raskt. Det at MDF skal lagre masse energi over lang tid er bare tull. MDF er allerede dempeplata og den stive plata som folk "sandwicher" sammen for å få bra demping på en og samme gang. Imidlertid er det enkelte som synes det er for enkelt å ikke kunne hoppe over bekken etter vann.
Montering av elementer i MDF med hylsemuttere har heller aldri vært noe problem.
Når det gjelder avkobling mellom element og baffel, ulike avkoblinger mellom kabinetter og andre supermetoder så er dette et stadig tilbakevendende fenomen. Imidlertid er det vanskelig å finne en klar sammenheng mellom konstruksjoner som låter veldig bra og konstruksjoner som har benyttet slike fantasifulle løsninger. Om det er noen sammenheng så tror jeg den går i retning av at de som har hatt hovedfokus på delefilter og elementvalg har fått til det beste resultatet.
Jeg så også diskantløsningen på HF275 var nevnt her. Ideen med å koble diskanten mekanisk fra resten er god, men er det noen her som har forsøkt å måle diskanter helt uten baffel? Dere skjønner sikkert tegningen.
Når det gjelder energilagring osv så er det i elementene dette i størst grad skjer. Nærmere bestemt i membranene.
Bassrefleks er nevnt. Lukket kasse lagrer mindre energi? Ja, selvsagt, det er liksom poenget. Om man skal veie lydmessige parametre mot hverandre i forhold til hva man psykoakustisk prioriterer i lyttetester så vil i de fleste konstruksjoner bassrefleks være totalt overlegent lukket kasse. Det å velge kasse basert på å prioritere bare en parameter vitner bare om at man burde jobbe med noe helt annet.
Jeg får kanskje litt samme følelsen når det gjelder måten MDF omtales i åpningsinnlegget. Jeg har ingen problemer med å tro på at det er gjort en god jobb med å balansere parametrene, men å trekke frem MDF som et dårlig materiale basert på et par utvalgte parametre som verken forklares riktig eller settes i rett perspektiv blir mer typisk salgsprat enn faglig prat.
Espen:
Sier Mr Wolf noe om spredningsmønster?
