Jobb og sånn 2
Da var første uke som produksjonsarbeider omme, og det har vært en særs positiv opplevelse. Etter tre måneder på ræva er det litt uvant å stå opp fem igjen og smøre mat, trakte kaffe og komme seg på jobb, men jeg kjenner det er godt å virke.
Jobben er vel ikke akkurat den mest utfordrende, men du må være nøye og påpasselig og tåle å gjøre litt monotone oppgaver over flere timer. Men så er det også godt å kunne jobbe og tjene penger og samtidig kunne la tankene vandre litt. I og med det er CNC-fresing, så tar ting den tiden de tar, og det er derfor ingen formenn som fyker rundt og pisker deg. Klargjør til neste batch, rengjør verktøy, hold arbeidsplassen ryddig, vær punktlig og flittig, og alle er fornøyde.
Kollegene er veldig trivelige. Det er vanlig i Polen å håndhilse når en treffer venner og kjente, og det gjør de på jobben her også. Hver morgen håndhilser alle på alle når de treffes første gang. Det kan kanskje virke litt påtatt og «væl» for nordmenn, men jeg synes det er veldig ålreit. Det er noe respektfullt og fint med å ta noen i hånda, smile og si hei. Jeg har også fått upåklagelig opplæring av teamlederen, og jeg tenker på hvilken forskjell det er fra tiden i asfalten i Norge. Det var så ustrukturert og dårlig organisert i forhold, at det er helt vilt. Jeg kan ennå få høy puls når jeg tenker på en del episoder jeg opplevde ...
Så da tar jeg sikte på å drive med dette en stund. Stabile forhold og mulighet til å være til stede mentalt hjemme (med tanke på oppfølging av barn i skolealderen) er viktig akkurat nå. Blir litt lite musikk og hifi, og det blir nok ikke de store hifi-investeringene med det første (

), men jeg føler livet er bra.