Jeg har nå brukt litt tid på å spille inn samboerens hodetelefoner, Magnumene -og de blir stadig bedre når jeg hører på dem. Hvis man hører på gode innspillinger med flott akustikk og arrangement, er det ingen tvil om at de er nydelige -faktisk så bra som jeg noen gang har hørt det i hodetelefoner.
Luftigheten er til å ta og føle på. Dette har kanskje litt med å gjøre at konstruksjonen av denne typen, som Grado sverger til, er åpne. Derfor lekker de også mye lyd, og det høres godt hva du hører på. Men når man får sitte alene, og lytte så kan man spille høyt. Komforten er som for Grado's hodetelefoner, men med den nye kabelen og klokkene føles hodetelefonene som utrolig lette og komfortable. Faktisk opplever jeg dem som lettere og mer komfortable på hodet, enn for eksempel Koss Porta Pro som er mye mindre og garantert lettere..!
Det kan ha med å gjøre at sistnevnte klemmer betydelig mer på ørene, og klemmer seg mye mer fast på hodet. Det er ganske stor klasseforskjell på disse i lydkvalitet, så sammenlikningen må ses i den sammenhengen. Men på O2/ODAC som er konstruert av NwAvGuy så oppfører Koss'ene så bra som jeg noen gang har hørt dem. Den svulmete bassen faktisk ikke er så svulmete lenger selv om akkurat bassen er et av de mest vesentlige karaktertrekkene ved akkurat Porta Pro.
Tilbake til Grado og Magnum: bassen er virkelig flott der den er tilstede på Magnum, hardtslående og med flott rytme og dynamikk. Det skal sies, ut fra det jeg leser rundt om bla. på Head-Fi.org, at hverken Grado eller Magnum har særlig mye bass under 30Hz..! Under 30Hz, avtar bassen ganske raskt og mister mye av smekket. Men, i følge noen skal Magnum driverne ha mer trykk i bassen, og gå noe dypere enn RS2i.
Grado's hodetelefoner har et peak ved 2KHz, noe som gjør dem litt mindre nøytrale, og hvor vidt dette er tilstede på Magnum'ene her kan jeg ikke si noe sikkert om, jeg har heller ikke måleutstyr her som kan hjelpe meg til å bekrefte eller avkrefte dette. Mellomtonen er utrolig glatt, dynamisk og med et snev av varme kanskje. De har ikke den kjøligheten jeg husker SR80'ene hadde, eller den litt skarpe fremtoningen disse kunne ha. Det er mer kjøtt på beinet i Magnum, uten at jeg opplever den som farget. Diskantren på Magnum er, sammen med mellomtonen, usannsynlig luftig slik je gopplever den. Spiller jeg høyt klarer jeg selvsagt å få Magnum'ene til å bli skarpe og presset, men da står jeg i fare for å ødelegge ørene i samme slengen.
Der ligger kanskje litt av begrensningen til Grado/Magnum. Lydlekkasjen pga. konstruksjonen gjør at mye av lyden "unnslipper" ut motsatt vei nesten på samme måte som en dipol høyttaler, men i motsetning til en dipol høyttaler, får man ikke nyttegjort seg den akustiske tilbakekoblingen en dipol høyttaler med riktig elle god plassering gjør i rommet den står i. Luftigheten er der, mangelen på bokslyd og alt det der, men ingen akustisk kobling til rommet med åpne hodetelefoner.
Hvis jeg skal være kritisk, utover at bassen avtar ved ca. 30Hz, og at de åpne konstruksjonen kan være en begrensning på ulike måter -så er det måten de er montert på i klokkene: Magnum driveren er ikke limt eller fiksert i klokkene slik at de sitter fast. De sitter fast i et oppheng av skumgummi med lim, som holder dem på plass. Men de sitter ikke fast. De "klemmes" fast, og man kan ta dem med letthet plukke dem ut uten å ødelegge noe som helst. Her tror jeg det ligger et potensiale for å oppgradere å ettermontere en plastring som limes fast i drivere og klokkene slik at de sitter som, skal jeg si: limt, eller kanskje støpt. Faren da er at man lett ødelegger noe dersom man av en eller annen grunn må plukke dem fra hverandre ved en senere anledning. Men det ser jeg ingen grunn til, med mindre noe ødelegges, at en lodding løsner, at en av driverne ødelegges.
Her er det kanskje noen som har et tips. Jeg kan tenke meg å få en bedre montering av driverne. Da vil jeg også slippe unna følelsen jeg har, av at dette skulle vært gjort 100%, og 99.
