S
slowmotion
Gjest
Akkurat nå er meninga med livet
å gå ut i sola og hugge ved......
å gå ut i sola og hugge ved......
Meningen med livet...og slikt.
- Trådstarter Komponenten
- Startdato
- Ble medlem
- 14.02.2002
- Innlegg
- 971
- Antall liker
- 0
Dokumentasjon på meningen med livet?
V
villov
Gjest
Det nærmeste dokumentasjon en kan komme utenom religiøse skrifter er en bok skrevet i automatskrift av Gry Jannicke Jarlum.
Boka heter "Du Er Jeg".
Vil anbefale den til de som får tak i den.
Boka heter "Du Er Jeg".
Vil anbefale den til de som får tak i den.
Er litt usikker på om vi har samme utgave av Bibelen Reidar
,men min lærer meg ivertfall klart og tydelig at der er et liv etter døden."For så elsket Gud verden at Han gav sin Sønn,den enbårne,slik at hver den som TROR på Han ikke skal gå fortapt men ha EVIG liv"
Mennesket viste vel bare veldig tydelig i Edens hage at vi heller hører på djevelen enn vår Skaper?.I likhet med satan sliter vi tungt med å underkaste oss En som er større enn oss selv.
Sønnene(vi),mener tydeligvis at vi vet best,og at vi dikterer hva som er rett og galt."Joda fattern,jeg hører hva du sier,men hør nå her...! "
Mennesket har nok aldri i historien vert så opprørsk som vi er nå,og vi lager regler som passer oss selv,og selv om vi mener at vi nå har kommet mye lengre med mer respektfulle og tolerante regler,klokere mennesker,så er det bare å se på nyhetene hvor mye bedre sted verden har blitt av den grunn :
Jeg mener at meningen med livet finner en hos Jesus,problemet er at vi må underkaste oss og TRO.Viss frelsen eller det å bli født på ny kunne forklares på en eller annen måte,ja da var det ikke lenger TRO.Det går igjen i hele Bibelen at FØRST må mennesket utføre en slags handling.Viss en TROR FØRST da vil Gud åpenbare seg for en,"GI så skal du få","ELSK din neste som deg selv","KOM til Meg og Jeg vil gi deg hvile" ,legg merke til den aktive handlingen som kommer FØRST .
Mennesket er av natur av typen "få så skal jeg gi","elsk meg så skal jeg elske igjen".........
Der er 2 motpoler,der er en Gud og en Satan,der er en himmel og et helvete,vi står helt fritt til å velge!
Mvh
Rune
S
slowmotion
Gjest
Siden jeg ikke tror på gud blir begreper som himmel og helvete meningsløse.
T
Thomas1
Gjest
For oss er skjærsilden kanskje et alternativ, muligens også en terasse på solkysten av Spania.
P
Parelius
Gjest
Uff! Nå må du ikke helt glemme ut det lille tillegget jeg hadde.
Men en viss sannhet mener jeg dog det er i hva jeg sa. En kan jo undres over hvorfor en har fått denne oppblomstingen av all denne lykkelitteraturen.Tanken er vel at de lykkelige har annet å bedrive tiden med enn å spørre hva lykken er.
P
Parelius
Gjest
Jeg er beroliget!
S
slowmotion
Gjest
Heheh,
Jeg vet ingen ting om hva som evntuelt skjer etter at vi dør.
IMHO er det helt uinteressant.
Vi lever nå.
- Ble medlem
- 18.08.2005
- Innlegg
- 7.081
- Antall liker
- 6
Det er jo litt underlig at vi, som neppe kan ha det så mye bedre materielt, vi har det vi trenger og mere til, men likevell er vi ikke lykkelige. I dag kan man lese at i hver gymnasklasse i Danmark er det 2-3 jenter som driver med selvskading, de skjærer seg opp, fordi de ikke takler forventningspresset. Mange tar sitt eget liv, mange bukker under psykisk. Er vi lykkelige da, eller hva skal man kalle slikt?
Vi hører stadig at i vårt samfunn er det ikke noe som er hellig lenger, kanskje dette ikke er så bra? Men jeg tror heller ikke dette er rett. For noen er livet hellig, kanskje spesielt for de som har vært alvorlig syk og har kommet seg tilbake til livet. For noen er friheten hellig, kanskje helst for de som har opplevd å ikke ha frihet. For noen er ennå religionen hellig. Jeg har vært i den russisk ortodokse kirken i Helsinki, synagogen i Amsterdam, St.Pauls cathedral i London, Nidarosdomen i Trondheim og i Vår frelsers kirke i København, blant annet. Det er merkelig å komme inn på slike steder, det er en egen stemning der, en helt annen verden enn utenfor. Man ser hvor mye tid og penger som er lagt ned i slike bygg og hvor mye det må ha betydd for de som bygget disse byggene og for de som bruker de. Kanskje det er et tap for oss at vi ikke har noe som er hellig lenger, noe å tro på, en større mening enn det å leve noen år på jorden, få noen unger, grabbe til seg mest mulig mens det står på og så dø og råtne bort? For mange er kanskje ikke dette nok?
Vi hører stadig at i vårt samfunn er det ikke noe som er hellig lenger, kanskje dette ikke er så bra? Men jeg tror heller ikke dette er rett. For noen er livet hellig, kanskje spesielt for de som har vært alvorlig syk og har kommet seg tilbake til livet. For noen er friheten hellig, kanskje helst for de som har opplevd å ikke ha frihet. For noen er ennå religionen hellig. Jeg har vært i den russisk ortodokse kirken i Helsinki, synagogen i Amsterdam, St.Pauls cathedral i London, Nidarosdomen i Trondheim og i Vår frelsers kirke i København, blant annet. Det er merkelig å komme inn på slike steder, det er en egen stemning der, en helt annen verden enn utenfor. Man ser hvor mye tid og penger som er lagt ned i slike bygg og hvor mye det må ha betydd for de som bygget disse byggene og for de som bruker de. Kanskje det er et tap for oss at vi ikke har noe som er hellig lenger, noe å tro på, en større mening enn det å leve noen år på jorden, få noen unger, grabbe til seg mest mulig mens det står på og så dø og råtne bort? For mange er kanskje ikke dette nok?
S
slowmotion
Gjest
Jeg håper du og dine har det bra , Komp....
Forøvrig, det er slettes ikke sikkkert at meningen med livet har noe som helst med det å være lykkelig å gjøre....
Forøvrig, det er slettes ikke sikkkert at meningen med livet har noe som helst med det å være lykkelig å gjøre....
- Ble medlem
- 18.08.2005
- Innlegg
- 7.081
- Antall liker
- 6
Joda, det var ikke personlig ment, men om man ser seg om så ser man så mye rart, og det er jo ganske underlig at folk flest ikke skal kunne være mer lykkelig når alle forutsetningene ligger til rette for det.Jeg håper du og dine har det bra , Komp....
Forøvrig, det er slettes ikke sikkkert at meningen med livet har noe som helst med det å være lykkelig å gjøre....
Hvorfor skal man ha følelser om de ikke betyr noe? Vi trenger jo ikke å ha flere enn de som trengs for å overleve, lykke, glede, sorg osv er jo egentlig unødvendige.
S
slowmotion
Gjest
Jeg tror disse følelsene er livsviktige for at vi skal overleve.
Skal prøve å være saklig til en forandring.
Er faktisk overbevist om at det er en mening ved dette livet og at antakelig de de fleste ( alle? ) har en spesifik oppgave og mening med å være her. Problemet er å finne ut hva "min" oppgave er !
Så langt har jeg ikke funnet ut av det, men det kan også være slik at man ikke er ment å vite hva ens oppgave går ut på ?
Men at en eller annen ( Gud ? ) griper inn og passer på og hjelper de som ikke passer på seg selv tror jeg faktisk. Personlig har jeg hatt så mange "narrow escapes" at man kan bli "mørkeredd" av mindre! En eller annen har passet på for SÅ mye flaks går det ikke an å ha helt på egen hånd. Men hvorfor ??
Er faktisk overbevist om at det er en mening ved dette livet og at antakelig de de fleste ( alle? ) har en spesifik oppgave og mening med å være her. Problemet er å finne ut hva "min" oppgave er !
Så langt har jeg ikke funnet ut av det, men det kan også være slik at man ikke er ment å vite hva ens oppgave går ut på ?
Men at en eller annen ( Gud ? ) griper inn og passer på og hjelper de som ikke passer på seg selv tror jeg faktisk. Personlig har jeg hatt så mange "narrow escapes" at man kan bli "mørkeredd" av mindre! En eller annen har passet på for SÅ mye flaks går det ikke an å ha helt på egen hånd. Men hvorfor ??
- Ble medlem
- 18.08.2005
- Innlegg
- 7.081
- Antall liker
- 6
Hva med dyrene da, har de og disse følelsene?Jeg tror disse følelsene er livsviktige for at vi skal overleve.
Jo kanskje de har det, elefantene f.eks ser ut til å ha gravplasser og sørger over døde dyr, og mange dyr har om ikke annet så i alle fall et veldig sterkt instinkt når det kommer til å forsvare eget avkom, det kan jo være mer følelser der enn vi tror.
Men for å overleve er det vel først og fremst egoismen som er viktig, det å ha for mye følelser kan vel ofte forkludre ting og gjøre at man ikke tenker og handler klart og fornuftig.
S
slowmotion
Gjest
Dette er følelser som ikke bare er menneskelige,
men gjelder for de fleste pattedyr, tror jeg.
- Ble medlem
- 18.08.2005
- Innlegg
- 7.081
- Antall liker
- 6
Ja man kan jo lure på hvorfor, og hvorfor andre, kanskje små barn, ikke skal få leve når de først er blitt født. Ikke lett å bli klok på nei..
S
slowmotion
Gjest
Hmmmm, er ikke sikker på om jeg er enig......
S
slowmotion
Gjest
Ellers er vel et av problemene med "meninga-med-livet" spørsmål at det ikke er noe fasitsvar, det er ingen som har "rett".
Er det overhode noen mening med livet?
Er det overhode noen mening med livet?
S
slowmotion
Gjest
Jepp! ;D
S
slowmotion
Gjest
Jepp!
Overleve eller leve ? Må man overleve for å leve, eller kan man leve uten å ha overlevd?
Hvor mange av oss satser på å leve fremfor å overleve? Hmm..
Sa et innslag på Dagsrevyen i går om aktiv dødshjelp. Vi fikk se en mann fra Sveits som ikke levde, men han hadde overlevd i 30 år. Han ønsket ikke å overleve lengre, han ønsket å dø. Men det fikk han ikke lov til av myndighetene, de mener det er viktigere å overleve enn å dø.
Mannen hadde ligget i 30 år i senga, uten å kunne snakke, uten å kunne puste ved egen hjelp, uten å kunne bevege ett eneste lem. Det eneste han kunne var å tenke tenke og reflektere over sin egen situasjon.
Er dette meninga med livet?
S
slowmotion
Gjest
....du kan gjerne si leve istedet for overleve, Espen.
Helt personlig synes jeg mannen skulle få bestemme over sitt eget liv... eller død.
Helt personlig synes jeg mannen skulle få bestemme over sitt eget liv... eller død.
Selvfølgelig skulle han det! Vi andre som er oppegående, og kan bevege oss, har jo muligheten til selv å velge hvis vi i dag ønsker å avslutte våre liv. Men ikke denne stakkars mannen.....du kan gjerne si leve istedet for overleve, Espen.
Helt personlig synes jeg mannen skulle få bestemme over sitt eget liv... eller død.
Legeforeninga her hjemme ønsker ikke engang å snakke om dette.
- Ble medlem
- 18.08.2005
- Innlegg
- 7.081
- Antall liker
- 6
Hvordan kunne man vite at han ønsket å dø, fikk han formidlet dette selv eller var det antagelser?
Det er alltid et dilemma med aktiv dødshjelp, noen må jo faktisk gjennomføre dette. Er man frisk nok kan man avslutte livet selv, i noen tilfeller kan nok aktiv dødshjelp forsvares, men det man ser i f.eks Nederland er at mange føler seg som en belastning for samfunnet og familie og "velger" å dø av den grunn. Da er det ikke aktiv dødshjelp, da er det aktivt dødspress og her kan det være veldig flytende grenser som kan være vanskelig å se.
Jeg tror man kan være glad i livet selv om man ikke kan lee på seg eller fungere fysisk, men det er selvsagt avhengig av hvordan man behandles og ikke bare stues vekk som en grønnsak.
S
slowmotion
Gjest
Jeg tror ingen såkalte "friske" mennesker kan sette seg inn i denne mannens situasjon. Heldigvis, kan man kanskje si.
- Ble medlem
- 18.08.2005
- Innlegg
- 7.081
- Antall liker
- 6
Jeg tror at mange mennesker i dag tenker som Spiralis, men at de ikke føler at noen av dagens religioner passer for dem eller har den helt rette løsningen og forklaringen på saker og ting. Derfor ser vi vel også oppblomstring av så mange rare sekter med varianter over noenlunde samme tema, mange tenker ut en løsning som ikke helt passer inn i det mønsteret andre har tenkt ut før dem.
R
Rojoh
Gjest
Hørtes litt slitsomt ut. Bare noen tanker:
Kanskje man av og til må slippe taket i noe man har, for å kunne gripe noe nytt?
Kanskje vurdere hvilke evner og talenter man har, og gi dem utløp?
Kanskje vurdere formålet med disse evnene og talentene?
Lett er det dog ikke. (Her antar jeg at det er individuelle forskjeller).
Mvh. Johan
Jeg tror meningen med livet har med kunnskap og forståelse å gjøre. Hvorfor skulle vi ellers:
-Lure på dette her?
-Ikke forstå det slik vi forstår langt enklere ting?
-Lure på dette her?
-Ikke forstå det slik vi forstår langt enklere ting?
V
villov
Gjest
Kjenner meg igjen i det du sier.
Tenker selv at meningen med å være her er for å kunne gjøre andre mennesker noe godt, men føler ikke at jeg helt lever opp til det.
- Ble medlem
- 14.02.2002
- Innlegg
- 971
- Antall liker
- 0
Jeg er sikker på at du lever opp til det oftere enn du er klar over.
- Ble medlem
- 14.02.2002
- Innlegg
- 971
- Antall liker
- 0
For min egen del kan jeg si at jeg fikk interesse for åndelig litteratur (for å kalle det noe annet enn lykkelitteratur) for elleve år siden, i en periode da jeg hadde møtt mye motgang og hadde problemer med å se lyst på livet. Jeg kom til den slutning at dette skyldes mangel på åndelig føde. I kirken fant jeg ikke svarene mine, jeg har alltid reagert på et par sentrale punkter i kristendommen. Det gjelder synet på oss mennesker som syndige og tanken om at bare de som tror skal få evig liv, og slippe unna helvete - som jeg dessuten også mener er en myte.Uff! Nå må du ikke helt glemme ut det lille tillegget jeg hadde.
Tanken er vel at de lykkelige har annet å bedrive tiden med enn å spørre hva lykken er.
Etter å ha surra litt rundt i den åndelige litteraturen fant jeg Conversations With God-bøkene til Neale Donald Walsh. De tankene og ideene som her kommer til uttrykk stemmer godt overens med de tankene jeg har hatt siden jeg var barn, og ikke var i stand til å uttrykke dem. Jeg finne stor glede i å lese disse bøkene.
Ulykkelig? Jeg var som sagt det i starten. Etterhvert kan man vel si at det har blitt en interesse, eller en hobby? Jeg trenger strengt tatt ikke å lese dem mer for å slippe å være ulykkelig, men nå leser jeg dem fordi jeg har lyst, samt jeg føler at min horisont blir kraftig utvidet.
Lykkelitteratur? Den slags litteratur som du omtaler på en litt sleivete måte tror jeg har oppstått fordi det er fler enn meg som reagerer på tankene som kommer til uttrykk i den institusjonaliserte religionen. Samtidig som de ikke aksepterer ateistenes tanker om at det ikke finnes noen Gud.
Jeg har ikke glemt det lillt tillegget ditt, og jeg tror også at du er mer opptatt av slike spørsmål enn du sier, Parelius. Ellers hadde du ikke vært så aktiv i de trådene her på forumet som har omhandlet beslektede temaer til denne tråden.
- Ble medlem
- 18.08.2005
- Innlegg
- 7.081
- Antall liker
- 6
Ja jeg tror nok mange tenker og lurer mer på dette enn de vil innrømme. Det er i dag ikke så veldig "kult" i "intellektuelle" kretser å fremstå som tradisjonelt troende, man sees vel ofte litt ned på. Men mange av de mest intelligente, opplyste og oppegående menneskene jeg kjenner er faktisk troende, selvsagt er dette ofte et resultat av oppvekst og påvirkning, men mens noen går vekk fra disse teoriene velger andre å bli, og de har nok tenkt de og.
Det er kommet endel svevende svar her, men ingen som helt forklarer hvorfor eller hvordan livet startet.
Det er litt av et prosjekt å sette i gang om man ikke har en større mening utover det å starte noe og la det sture og gå.
Det er kommet endel svevende svar her, men ingen som helt forklarer hvorfor eller hvordan livet startet.
Det er litt av et prosjekt å sette i gang om man ikke har en større mening utover det å starte noe og la det sture og gå.
R
Rojoh
Gjest
Du venter altså ennå på svaret? ;D
P
Parelius
Gjest
Jeg innrømmer intet!Jeg har ikke glemt det lillt tillegget ditt, og jeg tror også at du er mer opptatt av slike spørsmål enn du sier, Parelius. Ellers hadde du ikke vært så aktiv i de trådene her på forumet som har omhandlet beslektede temaer til denne tråden.
Men jeg tenker som så: Naturvitenskapen (fysikk, kjemi, biologi) kan ikke si noe som helst om meningen med livet. Det er av den enkle grunn at de oprerer med kausalkjeder, mens spørsmålet etter meningen med livet angår telos (formål) (Dette forstår du da, Komponenten). En kan altså ikke forvente svar fra vitenskaper som tenker i årsaker, på spørsmål som angår formål.
Dessuten så tenker jeg som så: Meningen med livet er allerede utlagt i tradisjonen. Vi finner der mange svar. For en hel del av oss, så er religionen ikke noe svar. At noen finner meningen i religionen, får vi bare akseptere. Det er sikkert fint for dem det angår.
I tillegg så sier jeg: Skal en på en felles måte kunne diskutere slike spørsmål (uten bare å si, se hva jeg fant mening i), så må en i det minste hypotetisk gå ut fra at Gud er død. Mening er slik sett noe som mennesket gir livet, enten som tilhørende en tradisjon, eller som enkeltindivid.
Men også følgende må inn i likningen: Spørsmålet angående meningen med livet fremkommer først i horisonten av at vi har mistet den. Selvfølgeligheten vi lever innenfor er brutt. Det er med andre ord et problem, noe er blitt uforståelig. Hadde det ikke vært et problem, så hadde vi ikke hatt spørsmålet. Vi er altså hensatt i en uforståelighet.
Jeg spør da: Når inntrer slike uforståeligheter? Tradisjonen har mistet sin kraft, det er ett svar. Et annet er at vi har for god tid, vi ser for mye på stjernene. I kampen for eksistensen, så har vi annet å gjøre. I krigen som truer, har vi annet å gjøre. Enhver stat bør med jevne mellomrom bli involvert i en krig, for i det minste å styrke fellesskapsfølelsen, dermed blir en del av et meningsfyllt hele, og slik sett spørre mindre om meningen med livet. (Dette er horribelt sagt, men er det av den grunn usant?) (Vel, idag har vi vel "foball", for de med passende åndsnivå.)
Så kan jeg også si: Vi er blitt så kravstore! Vi krever alt, og dette gir seg utslag i at vi krever så mye mening i livet. Kanskje er noe av vår meningsløshet i tilværelsen et resultat av at vi krever for mye mening.
Helt til sist: Dette er selvfølgelig ikke noe svar på meningen med livet.
- Ble medlem
- 18.08.2005
- Innlegg
- 7.081
- Antall liker
- 6
Ja jeg har jo inntrykk av at her har man svaret på alt, så hvorfor ikke også dette..? ;D