Da alle elementene ble slynget ut, ble tiden skapt, for en ting var først her, så der og tiden det tok for å komme fra her til der var målbar.
De synlige delene av selvet begynte å definere seg selv som relative til hverandre, og de usynlige delene gjorde det samme.
Gud visste at for at kjærlighet skulle kunne eksistere og kjenne seg selv som ren kjærlighet måtte dens eksakte motsetning også eksistere. Så Gud skapte frivillig den store motpolen det absolutt motsatte av kjærlighet alt som kjærlighet ikke er det som nå kalles frykt. Fra det øyeblikket frykten ble til, kunne kjærligheten eksistere som en ting som kunne erfares.
Det er denne opprettelsen av dualitet mellom kjærlighet og dens motsetning som menneskene i sine forskjellige mytologier refererer til som ondskapens fødsel, syndefallet, Satans opprør og så videre.
Liksom du har valgt å personifisere ren kjærlighet som vesenet du kaller Gud, har du valgt å peronifisere ynkelig frykt som vesenet du kaller djevelen.
På Jorden har man etablert detaljrike mytologier rundt denne hendelsen, komplette med scenarier av kamp og krig, engleaktige soldater og djevelske krigere, gode og onde og lyse og mørke makter.
Denne mytologien var menneskehetens tidlige forsøk på å forstå og formidle til andre på en måte de ville forstå, en kosmisk hendelse som den menneskelige sjelen er dypt klar over, men som sinnet har vanskelig for å fatte.
Ved å la universet bli en delt versjon av seg selv laget Gud alt som nå eksisterer både synlig og usynlig av ren energi.
Med andre ord var ikke bare det fysiske universet skapt, men også det metafysiske universet. Den delen av Gud som utgjør den andre halvdelen av de likestilte ER/ER IKKE, eksploderte også i et uendelig antall deler mindre enn helheten. Disse energidelene ville dere kalle ånder.
Noen av menneskenes religiøse mytologier sier at Gud Fader hadde mange åndebarn. Denne parallellen til den menneskelige erfaringen at livet mangfoldiggjør seg, synes å være den eneste måten man kunne få massene til virkelig å forstå forestillingen om den plutselige tilsynekomsten den plutselige eksistensen til utallige ånder i Himmelens rike.
I dette er menneskenes mytiske fortellinger og historier ikke så langt fra sannheten for de utallige åndene som omfatter min totalitet er, i kosmisk forstand, mitt avkom.
Mitt himmelske formål med å dele meg var å skape et tilstrekkelig antall deler av meg, slik at jeg skulle kunne kjenne meg selv erfaringsmessig. Det er bare en måte Skaperen kan kjenne seg selv erfaringsmessig som Skaperen, og det er ved å skape. Derfor ga jeg hver av de utallige delene av meg (alle mine åndebarn) den samme kraften til å skape som jeg, helheten, har.
Det er dette menneskenes religioner sikter til når de sier at dere ble skapt i Guds bilde. Dette betyr ikke, slik noen har for seg, at våre fysiske kropper ligner hverandre (selv om Gud kan anta en hvilken som helst form Gud velger for å fylle et spesielt formål). Det betyr at vårt innerste vesen er det samme. Vi er laget av samme stoff. Vi er samme stoff! Med de samme egenskaper og evner inkludert evnen til å skape fysisk realitet ut av tynn luft.
Hensikten ved å skape dere, mine åndelige barn, var at jeg skulle kunne kjenne meg selv som Gud. Jeg har ingen annen måte å gjøre dette på enn gjennom dere. Derfor kan det sies (og er blitt sagt, mange ganger) at hensikten min ved deg er at du skulle kunne kjenne deg som meg.
Dette virker så utrolig enkelt, likevel blir det veldig komplisert fordi det finnes bare en måte for deg å kjenne deg selv som meg på, og det er at du først må kjenne deg selv som ikke meg.
Prøv nå å følge med gjør ditt beste for å holde tritt dette kan nemlig virke ganske diffust. Er du klar?
Jeg tror det.
Godt. Husk at du har bedt om denne forklaringen. Du har ventet på den i årevis. Du har bedt om den på lekmannsspråk, ikke som teologiske doktriner eller vitenskapelige teorier.
Ja jeg vet hva jeg har bedt om.
Og siden du har spurt, skal du få svar.
Nå, for å gjøre det enkelt, vil jeg bruke menneskenes mytiske modell om Guds barn som en basis for diskusjonen, fordi det er en modell som du kjenner og på mange måter er den ikke så ueffen.
Så la oss gå tilbake til hvordan denne prosessen med å kjenne seg selv må virke.
Det var bare på èn måte jeg kunne få alle mine åndebarn til å kjenne dem selv som deler av meg på og det var rett og slett å fortelle dem at de var det. Det gjorde jeg. Men du skjønner, det var ikke nok for ånden bare å vite at den var Gud, eller en del av Gud, eller arving til riket (eller hvilken mytologi du enn velger å bruke).
Som jeg allerede har forklart, er det å vite noe og det å erfare noe, to forskjellige ting. Ånden lengtet etter å kjenne seg selv erfaringsmessig (akkurat som jeg gjorde!). Det å være klar over ideene var ikke nok for den. Så jeg la en plan. Det er den mest ekstraordinære ideen i hele universet og det flotteste samarbeidet. Jeg sier samarbeid fordi dere alle er sammen med meg om dette.
