Må si jeg som leser får sympati med Psybient i denne tråden - han trenger den sikkert ikke, men standhaftig er han - og saklig. Det i motsetning til noen av disse ironiske innleggene i tråden, som vel kun er ment å massere sine egne meningsfeller?
De fleste har stor respekt for kunnskap og de med stor fagkunnskap, meg likeså. Det er imidlertid å anta at det også er grenser for hvor langt man kan konkludere utfra teoretiske overlegninger. I praksis er det et vell av parametre som inngår i en lytteøkt i et lytterom, og som er vanskelige å generalisere eller isolere effekt for effekt - også gjennom teoretiske overlegninger. Men en som kjenner sitt lytterom, alt utstyr i kjeden osv over tid, har unike forutsetninger til å erfare endringer i lyd ved endriger av elementer i kjeden - hvis de finner sted.
Jeg tror heller ikke alle lyttere er skapt for dette - dette med å høre nyansene - det krever egentlig en stor dose lidenskap i kombinasjon med en ganske stor grad av perfeksjonsme, og ører som utløser genuin fryd og stor mening i det å gjenskape det innerste av det som formidles. Og spesielt hva gjelder gjengivelse av stemmer, vår naturlige referanse. Selv om det hele er en konstruksjon - med den enorme variasjon av innspillinger som erfares, har vi vel til felles at vi alle søker vår mest optimerte løsning gitt vår musikksmak. Blomsterspråk? Ja. For min egen del fører dette meg til rør, 300B og 845 - forvrengningens forgård, som allikevel lyder så naturlig, som bringer organisk tilstedeværelde, og at to kabel ikke lyder likt, og til og med, noen ganger, har en preferert retning. Og nei, jeg kan ikke bevise dette i fysikkens språk, det språket som kun er eneste gjeldene mynt for mange. Men det er helt jo helt greit - hver sin tilnærming, tro og smak - og rett til ytring. Som lyttere har vi forskjellige preferanser, som fagfolk har vi forskejllige preferanser - det bringer oss til ulike ståsteder.
Så selv er jeg i utgangspunktet åpen for at et bytte mellom to korrekt konstruerte nettverkskabler kan gi lyttemessige forskjeller. Men til dere som, med basis i teori, avviser noe slikt som umulig - er det kognitivt mulig for dere å "take a walk on the wild side", dvs. glemme teori og bare bruke ører i praktiske forsøk? Eller er den faglige tanken dominant over hørselen, slik som synet er over hørselen? Ikke ment som et direkte spørsmål, mer til ettertanke, som et hypotetisk case - fra en som skjønner at han faktisk vet alt for lite om hardware, strøm, rom, metall og hørsel til å kunne mestre det vell av fysiske parametre som i sum inngår i en lytte-session - og dermed selvfølgelig også er helt avskåret fra å kunne bruke lærebok og teori til å forklare sine lytte-erfaringer. I den avdelingen er jeg derfor som døv og blind å regne, så står kun tilbake med mine ørers beskaffenhet. Så da blir spørsmålet om jeg tror på mine ører? Ja, veldig. Det som er bra med ører, er at det er der resultatet av all innsats med anlegget oppsummeres. Å lytte med ørene er ytterst menneskelig og for den resultatorienterte! Selvfølgelig gitt at det er noen fagfolk der ute som har utviklet noe komponenter som det er mulig å velge i
Men til dere i den ironi-leiren: Hva er greia? Er det ergrelse over den idioten av en motdebattant som ikke evner å se lyset, vitenskapens normative determinisme, slik som den opplyste megselv gjør? Er det noe blivende sted, sånn på repeat'n?
Generelt er det også etter min mening litt lite oppvakt å tro at musikkelskere som utøver hobbien i tiår har liten evne til å orientere seg i feltet, eller gå i kontimuerlig placebo-rus. Hvorfor ikke stille spørsmålet slik: Når så mange erfarne lyttere rapporterer at de hører forskjell, hva skyldes dette? Hehe, nei, enkle svar som dumhet, ignoranse og placebo duger bare ikke i alle sammenhenger. Det blir veldig enkel, og undervurderende, analyse. Spørsmålet er ment som et forsøk på å vekke en genuin nysgjerrighet i selve spørsmålet, før det er avvist på ren refleks.
Mvh, Tom