Min største hifitabbe
- Trådstarter toriamos
- Startdato
Tidligere postet av meg for flere år siden under annen tråd, men står fortsatt som en traumatisk opplevelse:
Min første erfaring med DIY hifi og nærkontakt med strøm var som 8 åring. Familiens stolthet var et radiokabinett med platespiller på en utdragbar hylle inni skapet. Før eller siden måtte jeg bare ta av bakpanelet på vidunderet for å se hvordan det hele virket.
Jeg hadde altså planlagt dette lenge og samlet snekkerverktøy, meisler, småspiker og rustne skruer for å forbedre produktet.
En lørdag ettermiddag ble øremerket for prosjektet, Radionetten ble dratt frem fra veggen og bakpanelet behørig avmontert, mens NRK barnetimen durte ivei i mono gjennom stereohøyttalerne på forsiden. Det luktet berusende godt når jeg stakk hodet inni kassa...mye spennende å se.
Der fant jeg en liten lyspære som ikke lyste...hadde aldri sett en sikring i mitt liv....
BANG!! FOR EN KAVRING!!
Jeg hang fast i sjokk og smerte, ristende av et ukjent antall volt, jeg slo vilt rundt meg, løsnet og gikk rett ut i rommet! Akvariebollen på bordet bak meg spredte gyppier og stensand utover det gulbrune vegg-til-vegg teppet, mens jeg sparket til stålampa som gikk rett ned i teaksalongbordet til opphavet....
Sparket som tok lampa burde på den tiden kvalifisert til opptaksprøver på det lokale småguttelaget ihvertfall...
Har forsattt en iboende angst for komponenter som ikke ser ut til å virke etter kjent mønster....
Min første erfaring med DIY hifi og nærkontakt med strøm var som 8 åring. Familiens stolthet var et radiokabinett med platespiller på en utdragbar hylle inni skapet. Før eller siden måtte jeg bare ta av bakpanelet på vidunderet for å se hvordan det hele virket.
Jeg hadde altså planlagt dette lenge og samlet snekkerverktøy, meisler, småspiker og rustne skruer for å forbedre produktet.
En lørdag ettermiddag ble øremerket for prosjektet, Radionetten ble dratt frem fra veggen og bakpanelet behørig avmontert, mens NRK barnetimen durte ivei i mono gjennom stereohøyttalerne på forsiden. Det luktet berusende godt når jeg stakk hodet inni kassa...mye spennende å se.
Der fant jeg en liten lyspære som ikke lyste...hadde aldri sett en sikring i mitt liv....
BANG!! FOR EN KAVRING!!
Jeg hang fast i sjokk og smerte, ristende av et ukjent antall volt, jeg slo vilt rundt meg, løsnet og gikk rett ut i rommet! Akvariebollen på bordet bak meg spredte gyppier og stensand utover det gulbrune vegg-til-vegg teppet, mens jeg sparket til stålampa som gikk rett ned i teaksalongbordet til opphavet....
Sparket som tok lampa burde på den tiden kvalifisert til opptaksprøver på det lokale småguttelaget ihvertfall...
Har forsattt en iboende angst for komponenter som ikke ser ut til å virke etter kjent mønster....
Min største hifitabbe er at jeg solgte min Garrard 301 med SME 3012 arm og Ortofon SPU pickup til fordel for en ERA grammofon på 70 tallet!!!
Den fikk vanvittig mye skryt i HiFi pressa men var bare dritt!! Jeg har angret siden da.
Olav
Den fikk vanvittig mye skryt i HiFi pressa men var bare dritt!! Jeg har angret siden da.
Olav
Var på bryllupsreise i England, og besøkte York attende på 80-talet. Eg spurte om rørforsterkarar, og kunne få kjøpe eit brukt Quad-sett på loftet i ein butikk der. Alt såg strøkent ut. Men hadde for lita reisekasse....så dei £100 var det ikkje råd med den dagen....
Y
ymir
Gjest
Hei
HiFi tabbe...å gå fra stereo interessert til å bli audiophil,samt registrere seg her på HFS,og i tillegg tørre å ytre seg.
HiFi tabbe...å gå fra stereo interessert til å bli audiophil,samt registrere seg her på HFS,og i tillegg tørre å ytre seg.
Kom hjem lettere bedugget en natt, og satt ett halvlitersglass med vann oppå ampen (ECI-1). Veltet glasset elegant, og ca. halve glasset fant veien ned på print. Rørte ikke en dråpe på flere dager...
Moralen er... hold deg unna vann, drikk øl..
- Ble medlem
- 27.03.2007
- Innlegg
- 20.894
- Antall liker
- 29.319
- Sted
- Nede i fjæresteinene
- Torget vurderinger
- 2
Kverka Koetsuen min med en kjapp håndbevegelse som hekta ermet mitt i motvekten på armen.
Koetsuen for i en jævlig fart over en tom platetallerken retning spindel, og den nåla fant jeg aldri igjen.....
mvh
Koetsuen for i en jævlig fart over en tom platetallerken retning spindel, og den nåla fant jeg aldri igjen.....
mvh
Haha dette er gøy.
Skal vi se:
Jeg hadde en Sony stereo forsterker når jeg var ca. 17 år. Den skurra litt på knottene så jeg åpna den og spruta CRC like så godt over hele skitten.
Da kan dere tenke dere resten :O
Hadde en veldig bra Technics platespiller som jeg klarte å kaste en gang jeg flytta. Tenkte at den blir aldri brukt lenger. Nå har jeg masse vinlyplater som ikke har noen spiller
Har noen relativt dyre MIT signal kabler som jeg har trodde jeg skulle klare å lodde da det var litt dårlig kontakt fra den ene pluggen. Dro av hele skitten og fant ut at dette var ikke noe standard kobling. Noen som vil prøve seg på disse så finnes de fortsatt i boden.
Så var det noen B&W høyttalere som forsatt er i salg. Dette er vel ca. 3 år siden. Kjøpte de på impuls. Kosta rundt kr 13 000,- Største skuffelsen noen gang. De gikk på brukten med stort tap uka etter. Jeg digger B&W men disse var skuffende.
Skal vi se:
Jeg hadde en Sony stereo forsterker når jeg var ca. 17 år. Den skurra litt på knottene så jeg åpna den og spruta CRC like så godt over hele skitten.
Da kan dere tenke dere resten :O
Hadde en veldig bra Technics platespiller som jeg klarte å kaste en gang jeg flytta. Tenkte at den blir aldri brukt lenger. Nå har jeg masse vinlyplater som ikke har noen spiller
Har noen relativt dyre MIT signal kabler som jeg har trodde jeg skulle klare å lodde da det var litt dårlig kontakt fra den ene pluggen. Dro av hele skitten og fant ut at dette var ikke noe standard kobling. Noen som vil prøve seg på disse så finnes de fortsatt i boden.
Så var det noen B&W høyttalere som forsatt er i salg. Dette er vel ca. 3 år siden. Kjøpte de på impuls. Kosta rundt kr 13 000,- Største skuffelsen noen gang. De gikk på brukten med stort tap uka etter. Jeg digger B&W men disse var skuffende.
T
Tittentei
Gjest
Min største hifitabbe var å begynne å henge her... Fristelser hver bidige dag.
- Ble medlem
- 28.07.2006
- Innlegg
- 776
- Antall liker
- 143
Skulle oppgradere min første integrerte forsterker på slutten av 90 tallet. Slengte i en MYE større kondensatorbank, alt for stor. vokna midt på natta av lyder og lukt, forsterker stod i full fyr Har latt proffene ta seg av oppgraderingene etter dette.
Også på slutten av 90 tallet. Klarte søle en hel Halvliters drink ned i en forsterker. poff null mere forsterker.... flaks at dette ikke var min men blei nå dyrt nokk.
Enda en gang på slutten av 90 tallet. Satt og vippet med stolen og digget musikk hos kompis, der tippet stolen og ryggen på stolen braste inn i HT, basselementet revnet. Ble også en DYR fest... Men ble nå eier av desse HT som jeg klarte og fikse med en 2komponent lim jeg fikk tak i. HT spilte i flere år før de ble solgt..... Men pokker så jævlige den såg ut..
Har latt proffene ta seg av oppgraderingene etter dette.Også på slutten av 90 tallet. Klarte søle en hel Halvliters drink ned i en forsterker. poff null mere forsterker.... flaks at dette ikke var min
men blei nå dyrt nokk.Enda en gang på slutten av 90 tallet. Satt og vippet med stolen og digget musikk hos kompis, der tippet stolen og ryggen på stolen braste inn i HT, basselementet revnet. Ble også en DYR fest... Men ble nå eier av desse HT som jeg klarte og fikse med en 2komponent lim jeg fikk tak i. HT spilte i flere år før de ble solgt..... Men pokker så jævlige den såg ut..
S
sorgenfri
Gjest
TILTREDES!
U
Utgatt11378
Gjest
En av mine eller min største har gått opp for meg i løpet av dagen....jeg kvittet meg med NS-1000m høytalerne i 1984, nå er de tilbake og ja...Yamaha
Nå skjønner jeg mere og mere av hvorfor de ble savnet, for her står det et par og spiller dog med en diskant.
Lykkelig ! Yess for en lyd
Vh
S
Nå skjønner jeg mere og mere av hvorfor de ble savnet, for her står det et par og spiller dog med en diskant.
Lykkelig ! Yess for en lyd
Vh
S
Min største HiFi-tabbe skjedde i året 1967 tror jeg. Jeg var 4 år og fatterns fastmonterte hjørnehøyttalere, en 10" fulltone montert på en ca 1,5 x 2 m baffel hadde bananplugger i rett lengde montert. Rett lengde for 220 v stikk. Det endte med 2 brak! , først den ene, så den andre. Kjellerstua ble aldri den samme etter dette. Ei heller fatterns hifianlegg.....(KORTVERSJON!)
- Ble medlem
- 07.01.2010
- Innlegg
- 44
- Antall liker
- 5
Jeg blir vel smågutt i denne sammenhengen, men her kommer en liten liste.
- Kasta en Lenco L75 fordi stiften var knekt (dette var tidlig på 90-tallet, og jeg trodde at platespillerstifter ikke gikk an å få tak i lenger. Dessuten syntes jeg spilleren så primitiv ut).
- Kasta en Dual 1228 fordi automatikken fusket (man kan lett google seg til å løse dette problemet ved bytte av såkalt "steuerpimpel").
- Knekte en flunke ny stift da jeg brukte ei sløv saks til å åpne eska den kom i! Heldigvis var det en billig en.
- Kasta en Lenco L75 fordi stiften var knekt (dette var tidlig på 90-tallet, og jeg trodde at platespillerstifter ikke gikk an å få tak i lenger. Dessuten syntes jeg spilleren så primitiv ut).
- Kasta en Dual 1228 fordi automatikken fusket (man kan lett google seg til å løse dette problemet ved bytte av såkalt "steuerpimpel").
- Knekte en flunke ny stift da jeg brukte ei sløv saks til å åpne eska den kom i! Heldigvis var det en billig en.
Hadde en B&O 8000 platespiller med MMC 1 pickup, top of the line, all automatic, som jeg ville "tweake", dvs jeg la på en filtmatte (sort sådan). Dette gikk greit så lenge jeg foret spilleren med LP er, som dekket hele filtmatta, men da jeg la på en singel og trykte "play", leste scanneren selvfølgelig LP, hvorpå pickupen hugg seg ned i filten. Ikke bare gikk pickupen fløyten, men automatikken ble aldri seg selv igjen.
ole G
ole G
Min største hifi tabbe var å levere JJ-Electronic - Vacuum tubes, Capacitors, Amplifiers - JJ828 til reparasjon hos Audio Pro Musica. Den så jeg aldri igjen...
T
tce-teams
Gjest
Samme her
UTILTREDES!
- Ble medlem
- 17.03.2002
- Innlegg
- 115
- Antall liker
- 38
Ingen grove tabber, så langt. Men.
I går la eg ein single på platespelaren, og blei litt forbausa då armen bare sklei av.....
Det viste seg at heile stifta på Benz Ruby-puen var vekk!
Eg antar at vaskehjelpen har tørka støv der. Tabbe av meg å ikkje informera henne.....?
ta
I går la eg ein single på platespelaren, og blei litt forbausa då armen bare sklei av.....
Det viste seg at heile stifta på Benz Ruby-puen var vekk!
Eg antar at vaskehjelpen har tørka støv der. Tabbe av meg å ikkje informera henne.....?
ta
Slik jeg ser det, har jeg hatt tre seriøse (les dyre) tabber.
Min første tabbe var å kjøpe mitt første anlegg, med B&W CDM-1se, koplet til forsterkeren med MIT kabler. Det låt fælt, det. Med Wireworld Atlantis III ble alt så meget bedre. Men fortsatt var det en hardhet i diskanten jeg aldri ble fortrolig med. Ved hjemlån og prøving kom jeg etter hvert frem til at høyttalerne hadde skylda. Enda alt var kjøpt etter pressens anbefalinger.. Jaja, hadde ikke helt fått med meg at kildekritikk kunne være greit.
Jeg vervet meg i 2003, og lånte bort anlegget til en kompis mens jeg ventet på at hybelbrakkene på Rena skulle bli ferdige. Kompisen hadde fest, og da jeg kom for å hente anlegget, hadde fasepluggene i begge høyttalerne smeltet. I følge kompisen, var det en venninne av oss som hadde skylda - hun hadde nemlig sagt hun ville se hvor høyt de gikk. Ikke vet jeg, men jeg antar at det tar noe tid å smelte hardplast med spolene på bass/mellomtoneelementene fra B&W.
Da var det jo imidlertid gjort, og jeg hadde en unnskyldning for å kjøpe de høyttalerne jeg hadde siklet på en stund, nemlig ProAc D15. Som sagt så gjort; inn på Lyric, og høyttalere ble bestilt. Noen måneder senere fikk jeg mail om at de var kommet. Dermed ble det tog fra Rena til mine foreldre sør i Vestfold, låne bilen, kjøre høyttalere til Rena, levere bilen i Vestfold igjen, og tog tilbake til Rena. Ikke noe problem i det hele tatt.
Vel hjemme på hybelen satte jeg opp anlegget. Rotel CD-spiller, Onix 120 forsterker og mine nye ProAc. Alt kablet med Wireworld. Det låt slett ikke verst, mener jeg å huske.
For å spille inn høyttalerne, lot jeg anlegget stå på (med dyne over høyttalerne) da jeg påfølgende tirsdag dro ut i skytefeltet med troppen. Litt etter lunsj ringte telefonen. Det var en dame som lurte på "er det du som har slike store høgtalere på rommet?"
Det kunne jeg svare bekreftende på, og hun fortalte at hun bare hadde tørket støv av en boks (med syntetisk støvbørste, over høyttalerterminalene), og at det hadde kommet "en høy lyd", og at det luktet svidd.
Da jeg kom på rommet, viste det seg at alle elementene i høyttalerne var ødelagt. På Bass/mellomtoneelemtene hadde membranen satt seg helt fast. Det luktet svidd overalt. I tillegg var forsterkeren ødelagt - kunne se gjennom luftehullene at det var mange brente komponenter på printet. Da jeg leverte det hele hos Lyric, viste det seg at ikke bare var alle fire elementene ødelagt, men delefilterne hadde også tatt kvelden. Dessuten var forsterkeren ikke mulig å reparere, da til og med utgangstransistorene, i tillegg til en mengde andre komponenter, hadde blitt brent. Ikke rart det luktet svidd. Dessuten hadde jeg så flaks at importøren av denne kinesiske forsterkeren gått konkurs. Så det var umulig å få bestilt nye print etc.
Så Hifi-nirvana varte fra sent lørdag kveld til tirsdag formiddag. Men, det kunne jo vært verre - både CD-spilleren og kablene overlevde. Ikke gikk de fancy dempeføttene jeg hadde kjøpt hos Oslo Hi-Fi Center i stykker, heller.
Tabbene mine så langt har altså i hovedsak bestått i å høre ukritisk på hifipressen, og at jeg har latt andre ta på anleggene mine.
Min første tabbe var å kjøpe mitt første anlegg, med B&W CDM-1se, koplet til forsterkeren med MIT kabler. Det låt fælt, det. Med Wireworld Atlantis III ble alt så meget bedre. Men fortsatt var det en hardhet i diskanten jeg aldri ble fortrolig med. Ved hjemlån og prøving kom jeg etter hvert frem til at høyttalerne hadde skylda. Enda alt var kjøpt etter pressens anbefalinger.. Jaja, hadde ikke helt fått med meg at kildekritikk kunne være greit.
Jeg vervet meg i 2003, og lånte bort anlegget til en kompis mens jeg ventet på at hybelbrakkene på Rena skulle bli ferdige. Kompisen hadde fest, og da jeg kom for å hente anlegget, hadde fasepluggene i begge høyttalerne smeltet. I følge kompisen, var det en venninne av oss som hadde skylda - hun hadde nemlig sagt hun ville se hvor høyt de gikk. Ikke vet jeg, men jeg antar at det tar noe tid å smelte hardplast med spolene på bass/mellomtoneelementene fra B&W.
Da var det jo imidlertid gjort, og jeg hadde en unnskyldning for å kjøpe de høyttalerne jeg hadde siklet på en stund, nemlig ProAc D15. Som sagt så gjort; inn på Lyric, og høyttalere ble bestilt. Noen måneder senere fikk jeg mail om at de var kommet. Dermed ble det tog fra Rena til mine foreldre sør i Vestfold, låne bilen, kjøre høyttalere til Rena, levere bilen i Vestfold igjen, og tog tilbake til Rena. Ikke noe problem i det hele tatt.
Vel hjemme på hybelen satte jeg opp anlegget. Rotel CD-spiller, Onix 120 forsterker og mine nye ProAc. Alt kablet med Wireworld. Det låt slett ikke verst, mener jeg å huske.
For å spille inn høyttalerne, lot jeg anlegget stå på (med dyne over høyttalerne) da jeg påfølgende tirsdag dro ut i skytefeltet med troppen. Litt etter lunsj ringte telefonen. Det var en dame som lurte på "er det du som har slike store høgtalere på rommet?"
Det kunne jeg svare bekreftende på, og hun fortalte at hun bare hadde tørket støv av en boks (med syntetisk støvbørste, over høyttalerterminalene), og at det hadde kommet "en høy lyd", og at det luktet svidd.
Da jeg kom på rommet, viste det seg at alle elementene i høyttalerne var ødelagt. På Bass/mellomtoneelemtene hadde membranen satt seg helt fast. Det luktet svidd overalt. I tillegg var forsterkeren ødelagt - kunne se gjennom luftehullene at det var mange brente komponenter på printet. Da jeg leverte det hele hos Lyric, viste det seg at ikke bare var alle fire elementene ødelagt, men delefilterne hadde også tatt kvelden. Dessuten var forsterkeren ikke mulig å reparere, da til og med utgangstransistorene, i tillegg til en mengde andre komponenter, hadde blitt brent. Ikke rart det luktet svidd. Dessuten hadde jeg så flaks at importøren av denne kinesiske forsterkeren gått konkurs. Så det var umulig å få bestilt nye print etc.
Så Hifi-nirvana varte fra sent lørdag kveld til tirsdag formiddag. Men, det kunne jo vært verre - både CD-spilleren og kablene overlevde. Ikke gikk de fancy dempeføttene jeg hadde kjøpt hos Oslo Hi-Fi Center i stykker, heller.
Tabbene mine så langt har altså i hovedsak bestått i å høre ukritisk på hifipressen, og at jeg har latt andre ta på anleggene mine.
- Ble medlem
- 13.10.2005
- Innlegg
- 21.281
- Antall liker
- 6.667
Å få så mange barn. Får jo aldri tid til å høre musikk lenger. Steike dyrt er det også.
Tabbene har nok egentlig kun vært to:
a) Å selge hele LP-samlingen for en slikk og ingenting på 80-tallet, og "erstatte" de med CD´r.
b) Noe i ettertid av dette å rett og slett kaste en meget sjelden og god Inertia platespiller fordi den ikke lengre var i bruk, og armliften hadde "satt" seg.
a) Å selge hele LP-samlingen for en slikk og ingenting på 80-tallet, og "erstatte" de med CD´r.
b) Noe i ettertid av dette å rett og slett kaste en meget sjelden og god Inertia platespiller fordi den ikke lengre var i bruk, og armliften hadde "satt" seg.
Min største blooper var når jeg stod halvveis ved siden/bak racket og skulle bytte interconnects fra en cd spiller og ned til en NLE preamp m batteridrift og jeg glapp den ene ledningen og den falt bakover i en fin bue og traff helt perfekt på utgangen på en Electrocompaniet 250R som selvfølgelig stod og spillte.......... det resulterte i et lynglimt og et smell rundt ørene på meg så jeg holdt på og legge en the-skje bløtt. Senere viste det seg at 250R'en overlevde, måtte bare bytte sikringer i den, mens NLE'en så ut som den hadde vært med i krigen og måtte sendes til produsenten for og fikses. Så etter det har jeg begynt og ALLTID slå av forsterkerne når jeg kåler på baksiden .
.
Tar man begrepet hifitabbe bokstavelig, er vel ikke dette helt salongfähig, men det jeg angrer mest på var at jeg på midten av 70-tallet kvittet meg med en haug spolebånd med popmusikk møysommelig tatt opp gjennom store deler av 60-tallet, vesentlig fra svensk P2. I dag hadde dette vært musikkhistorie! Jeg har angret på dette mange ganger, særlig fordi jeg gjorde comeback på spolebåndfronten på slutten av 70-årene med kjøp av Tandberg 10XD spolebåndspiller. Opptakene var nok lydmessig av heller løgen kvalitet, men likevel...
Får vondt av denne karen herSlik jeg ser det, har jeg hatt tre seriøse (les dyre) tabber.
Min første tabbe var å kjøpe mitt første anlegg, med B&W CDM-1se, koplet til forsterkeren med MIT kabler. Det låt fælt, det. Med Wireworld Atlantis III ble alt så meget bedre. Men fortsatt var det en hardhet i diskanten jeg aldri ble fortrolig med. Ved hjemlån og prøving kom jeg etter hvert frem til at høyttalerne hadde skylda. Enda alt var kjøpt etter pressens anbefalinger.. Jaja, hadde ikke helt fått med meg at kildekritikk kunne være greit.
Jeg vervet meg i 2003, og lånte bort anlegget til en kompis mens jeg ventet på at hybelbrakkene på Rena skulle bli ferdige. Kompisen hadde fest, og da jeg kom for å hente anlegget, hadde fasepluggene i begge høyttalerne smeltet. I følge kompisen, var det en venninne av oss som hadde skylda - hun hadde nemlig sagt hun ville se hvor høyt de gikk. Ikke vet jeg, men jeg antar at det tar noe tid å smelte hardplast med spolene på bass/mellomtoneelementene fra B&W.
Da var det jo imidlertid gjort, og jeg hadde en unnskyldning for å kjøpe de høyttalerne jeg hadde siklet på en stund, nemlig ProAc D15. Som sagt så gjort; inn på Lyric, og høyttalere ble bestilt. Noen måneder senere fikk jeg mail om at de var kommet. Dermed ble det tog fra Rena til mine foreldre sør i Vestfold, låne bilen, kjøre høyttalere til Rena, levere bilen i Vestfold igjen, og tog tilbake til Rena. Ikke noe problem i det hele tatt.
Vel hjemme på hybelen satte jeg opp anlegget. Rotel CD-spiller, Onix 120 forsterker og mine nye ProAc. Alt kablet med Wireworld. Det låt slett ikke verst, mener jeg å huske.
For å spille inn høyttalerne, lot jeg anlegget stå på (med dyne over høyttalerne) da jeg påfølgende tirsdag dro ut i skytefeltet med troppen. Litt etter lunsj ringte telefonen. Det var en dame som lurte på "er det du som har slike store høgtalere på rommet?"
Det kunne jeg svare bekreftende på, og hun fortalte at hun bare hadde tørket støv av en boks (med syntetisk støvbørste, over høyttalerterminalene), og at det hadde kommet "en høy lyd", og at det luktet svidd.
Da jeg kom på rommet, viste det seg at alle elementene i høyttalerne var ødelagt. På Bass/mellomtoneelemtene hadde membranen satt seg helt fast. Det luktet svidd overalt. I tillegg var forsterkeren ødelagt - kunne se gjennom luftehullene at det var mange brente komponenter på printet. Da jeg leverte det hele hos Lyric, viste det seg at ikke bare var alle fire elementene ødelagt, men delefilterne hadde også tatt kvelden. Dessuten var forsterkeren ikke mulig å reparere, da til og med utgangstransistorene, i tillegg til en mengde andre komponenter, hadde blitt brent. Ikke rart det luktet svidd. Dessuten hadde jeg så flaks at importøren av denne kinesiske forsterkeren gått konkurs. Så det var umulig å få bestilt nye print etc.
Så Hifi-nirvana varte fra sent lørdag kveld til tirsdag formiddag. Men, det kunne jo vært verre - både CD-spilleren og kablene overlevde. Ikke gikk de fancy dempeføttene jeg hadde kjøpt hos Oslo Hi-Fi Center i stykker, heller.
Tabbene mine så langt har altså i hovedsak bestått i å høre ukritisk på hifipressen, og at jeg har latt andre ta på anleggene mine.
- Ble medlem
- 24.12.2005
- Innlegg
- 303
- Antall liker
- 110
Å kalle dette for "Hifi" er vel kanskje litt sterkt sagt, men historien er jo "morsom" nok:
Mamma hadde en gang en Sony receiver (STR-212 tror jeg det var. Det var ihvertfall helt elendig lyd i den.), med tilhørende kassettspiller og platespiller. Platespilleren hadde en skade på strømledningen, så vi bestemte oss for å få fikset det. Så, utstyrt med loddebolt og en "ny" ledning fre søpla på Elkjøp gikk jeg i gang. Den gamle ledningen ble klippet av ved skadestedet, jeg gikk for å hente loddetinnet som jeg hadde glemt å finne frem, gikk så tilbake til anlegget og fant igjen den løse ledningsenden som i mellomtiden hadde falt ned bak anlegget sammen med alle de andre ledningene. Loddet den nye ledningen sammen med den gamle, med krympestrømper og det hele - skjøten kunne vel vanskelig blitt noe penere. Plugger i støpselet. PANG, sier det. 2 stk sprengte 16A sikringer ute i sikringsskapet, og en lukt av brent elektronikk som umulig kunne ha noe med skjøten å gjøre. Jeg sitter der og skjønner ingenting - hva i svarte var det egentlig som skjedde her??? Jeg drar frem hele ledningen - og oppdager fort hva som gikk galt. Det var nemlig noen som hadde montert en vanlig strømledning som radioantenne på receiveren, og den hadde hengt løs ned bak bordet som anlegget stod på... Resten kan dere tenke dere frem til.
For de som måtte lure: Radioen virket faktisk etterpå , så utrolig det enn høres ut.
Mamma hadde en gang en Sony receiver (STR-212 tror jeg det var. Det var ihvertfall helt elendig lyd i den.), med tilhørende kassettspiller og platespiller. Platespilleren hadde en skade på strømledningen, så vi bestemte oss for å få fikset det. Så, utstyrt med loddebolt og en "ny" ledning fre søpla på Elkjøp gikk jeg i gang. Den gamle ledningen ble klippet av ved skadestedet, jeg gikk for å hente loddetinnet som jeg hadde glemt å finne frem, gikk så tilbake til anlegget og fant igjen den løse ledningsenden som i mellomtiden hadde falt ned bak anlegget sammen med alle de andre ledningene. Loddet den nye ledningen sammen med den gamle, med krympestrømper og det hele - skjøten kunne vel vanskelig blitt noe penere. Plugger i støpselet. PANG, sier det. 2 stk sprengte 16A sikringer ute i sikringsskapet, og en lukt av brent elektronikk som umulig kunne ha noe med skjøten å gjøre. Jeg sitter der og skjønner ingenting - hva i svarte var det egentlig som skjedde her??? Jeg drar frem hele ledningen - og oppdager fort hva som gikk galt. Det var nemlig noen som hadde montert en vanlig strømledning som radioantenne på receiveren, og den hadde hengt løs ned bak bordet som anlegget stod på... Resten kan dere tenke dere frem til.
For de som måtte lure: Radioen virket faktisk etterpå , så utrolig det enn høres ut.
Laseren på min Kenwood CD-spiller til 1145 kr. trengte rens, fant jeg ut. En kamerat sa det gikk bra med neglelakkfjerner. Det gjorde det ikke.
Så bar det til Hi-Fi huset etter ny spiller. Da begynte elendigheten for alvor. Når spilleren endelig var i hus, trengte jeg ny forsterker, og deretter nye høyttalere, og til slutt nye kabler for deretter å måtte ha enda dyrere forsterker, samt vinylspiller og RIAA-trinn, enda nyere høyttalere etc etc.
Etter å ha brent av noen hundre tusen, kom nabogutten (som bor vegg i vegg): "Jasså, trenger du en sånn Kenwood til 1145 kr?? Jeg har en liggende på loftet, du kan få den."
Så nå har jeg dobbelt av alt: Spillere, kabler, høyttalere, forsterkere - og ikke minst har jeg fått tilbake "min" kjære Kenwood.
Så bar det til Hi-Fi huset etter ny spiller. Da begynte elendigheten for alvor. Når spilleren endelig var i hus, trengte jeg ny forsterker, og deretter nye høyttalere, og til slutt nye kabler for deretter å måtte ha enda dyrere forsterker, samt vinylspiller og RIAA-trinn, enda nyere høyttalere etc etc.
Etter å ha brent av noen hundre tusen, kom nabogutten (som bor vegg i vegg): "Jasså, trenger du en sånn Kenwood til 1145 kr?? Jeg har en liggende på loftet, du kan få den."
Så nå har jeg dobbelt av alt: Spillere, kabler, høyttalere, forsterkere - og ikke minst har jeg fått tilbake "min" kjære Kenwood.
- Ble medlem
- 12.03.2005
- Innlegg
- 308
- Antall liker
- 117
Mine største tabber (gjennom 30 år): Solgte mine Rodgers LS3/5a og min Linn Sondek (som iøvrig var uten alle mulige (og umulige) oppgraderinger - men rett og slett likevel spillede veldg bra... For litt under 30 år siden.
Fikk en liten "aha" opplevelse - var på Hifi-klubben på lørdag, skulle høre på en "ny CD" etter gamle pioneeren (PD 901 med XC clock 2) to "kvelden". Tenkte på at når likevel denne skulle stå rett vis a vis tv på en Blue-ray spiller. Denne spillen jeg ønskede at høre var tilfeldigvis linet opp med utstyr til litt under en ny påkostet 4-hjulstrekker (tysk). Classe monoblokker, Classe pre-amp, nyeste og dyreste Dali-høyttalere. Mit enkle heimeanlegg er 20 år gamle HF 275 (modifisert med ytterkabinett hele veien rundt, og sand fyldt inn imellom kabinetter), og en relativ gammel Nakamichi 50W forsterker.
Etter litt om og men ble lyden satt over på en ren CD-avspilling. Og den var MYE bedre end den enkle blueray-spilleren jeg i lett fortvilelse kjøpte (havde en PD 95 som ikke ville åpne skuffen - og ovennevnte som to natta) - men selv om selgeren på "Ekspert" mente at nye skulle "slå" PD95 - så ble det ikke slik.... (for at si det diplomatisk). Selv gamle 901' var betydelig bedre på bredde og dybde (nye havde ikke noe dybde i DET hele tatt). På hifi-klubben var det SOLEKLART bedre.
Her kom definisjon, bredde og dybde. Men så noterte datteren min prisen på forsterkere og høyttalere...
Som kom vel over 1/2 mil.
Gikk og tenkte en del. I forhold til 1/2 mil - var faktisk dette oppsett litt skuffende. Jeg erindrer at ha hørt bedre musikk på nevnte Rodgers og Linn - ca. 30 år tilbake. Og på mine HF 275 - sprer lydbildet sig langt ut over hvor høyttaleren står.
Berre lurer LITT på - hvor vi går. Går vi frem - eller gør vi ikke det?
Fikk en liten "aha" opplevelse - var på Hifi-klubben på lørdag, skulle høre på en "ny CD" etter gamle pioneeren (PD 901 med XC clock 2) to "kvelden". Tenkte på at når likevel denne skulle stå rett vis a vis tv på en Blue-ray spiller. Denne spillen jeg ønskede at høre var tilfeldigvis linet opp med utstyr til litt under en ny påkostet 4-hjulstrekker (tysk). Classe monoblokker, Classe pre-amp, nyeste og dyreste Dali-høyttalere. Mit enkle heimeanlegg er 20 år gamle HF 275 (modifisert med ytterkabinett hele veien rundt, og sand fyldt inn imellom kabinetter), og en relativ gammel Nakamichi 50W forsterker.
Etter litt om og men ble lyden satt over på en ren CD-avspilling. Og den var MYE bedre end den enkle blueray-spilleren jeg i lett fortvilelse kjøpte (havde en PD 95 som ikke ville åpne skuffen - og ovennevnte som to natta) - men selv om selgeren på "Ekspert" mente at nye skulle "slå" PD95 - så ble det ikke slik.... (for at si det diplomatisk). Selv gamle 901' var betydelig bedre på bredde og dybde (nye havde ikke noe dybde i DET hele tatt). På hifi-klubben var det SOLEKLART bedre.
Her kom definisjon, bredde og dybde. Men så noterte datteren min prisen på forsterkere og høyttalere...
Som kom vel over 1/2 mil.
Gikk og tenkte en del. I forhold til 1/2 mil - var faktisk dette oppsett litt skuffende. Jeg erindrer at ha hørt bedre musikk på nevnte Rodgers og Linn - ca. 30 år tilbake. Og på mine HF 275 - sprer lydbildet sig langt ut over hvor høyttaleren står.
Berre lurer LITT på - hvor vi går. Går vi frem - eller gør vi ikke det?
Største tabbe så langt var å koble opp noen selvbygde monitorer til en Ancient Aucio Silver Intergra.
Kom en ekkelt lukt og etterpå en meget stygg lyd som eg er rimelig sikker ikke
ikke skal komme fra en forsterker
Håper å lever den inn mandag
Kom en ekkelt lukt og etterpå en meget stygg lyd som eg er rimelig sikker ikke
ikke skal komme fra en forsterker
Håper å lever den inn mandag
Vi går nok fremover, det er den hørselen din som har blitt forringet i 30 år som ikke henger like godt med lenger
ser vi bortifra det faktumet så skal jeg si meg enig i at nytt ikke alltid er bedre..
Største tabbe # 1: Kjøpte i 1978 (trur eg) et sett med LS3/A
Største tabbe # 2: Ventet hele dagen med å selge de.
NB: Dette var på en tid da ALLE skule ha, det var mangelvare/venteliste osv. Helt sykt.
Største tabbe # 2: Ventet hele dagen med å selge de.
NB: Dette var på en tid da ALLE skule ha, det var mangelvare/venteliste osv. Helt sykt.