- Ble medlem
- 27.03.2003
- Innlegg
- 3.928
- Antall liker
- 6.998
Ja. Sier du at induktansen til en kabel er en frekvensavhengig størrelse L(f), så reaktansen Z(f)=2*pi*f*L(f)? Jeg finner ingen slik sammenheng i utledningene.Er dette gresk?
|
Ja. Sier du at induktansen til en kabel er en frekvensavhengig størrelse L(f), så reaktansen Z(f)=2*pi*f*L(f)? Jeg finner ingen slik sammenheng i utledningene.Er dette gresk?
Se i siste linken din, siste setning før Reference. Her må man til med gamle Maxwell. De generelle formlene blir mangelfulle i slike tilfeller. Som jeg sa i ett av mine aller første innlegg om saken.Ja. Sier du at induktansen til en kabel er en frekvensavhengig størrelse L(f), så reaktansen Z(f)=2*pi*f*L(f)? Jeg finner ingen slik sammenheng i utledningene.
Siste setningen omhandler skin-effekt. Jeg er kjent med den, men den gjør seg ikke gjeldende før på mange MHz for normale trådtykkelser. Du postet tidligere denne linken med en kurve, som du også har brukt tidligere, og under er det en utregning som viser éntydig at denne kurven er utledet av Ohms lov og at L er en konstant. Hvis du mener at induktansen L for gjeldende kabel varierer med frekvens L(f) får du utlede hvordan og for hva slags frekvenser vi snakker om, for det fremkommer ingen slik sammenheng i det som er postet.
At skineffekten reduserer selvinduktansen til en leder (og øker resistansen) for RF er kjent og har ikke noe med det du har postet tidligere å gjøre. Du skrev at L varierer med frekvens og at dette har noe med "minste impedans" å gjøre, men sistnevnte er bare Ohms lov og impedans gitt som R+2*pi*f*L, med konstant L. "For coax-tilfellet ble denne lav", hva? Det er ikke noen skineffekt inne i bildet her, bare Ohms lov som viser at en stor jordsløyfe med stor L (fortsatt konstant, vel å merke) blir høyohmig for høye frekvenser fordi Zl=2*pi*f*L. Det er ingen sammenheng mellom dette og Maxwellutledningene av induktans.Men da burde vi jo være enige om at induktansen har sine egen verdi for "mange MHz", og en annen og større verdi for lavere frekvenser. Innslagspunktet eller kurven i mellom disse tilstandene blir mere spesifikk for den enkelte krets. For coax tilfellet ble denne lav. Så har jeg også påvist at ohms lov og "minste impedans" er to sider av samme sak.
Klokkeklart spør du meg.Siden prinsippet om minste impedans, går mot prinsippet om minste induktans ettersom frekvensen øker, så bestemmer frekvensen hvilke styrke M har i ligningen. Ved veldig høye frekvenser så er induktansen gitt av loopen mellom de innerste lederne, selv om de ytterste fremdeles er der fysisk sett. Dette er helt analogt med induktansen "inni" en leder ved svært høye frekvenser, den er null. All strøm går i skinnet. Er dette gresk?
Measuring Loudspeaker Driver ParametersAlthough a 'pure' inductance is shown in the equivalent circuit, this component is often referred to as 'semi-inductance'. Because of losses (primarily eddy current losses within the pole pieces), the impedance typically rises at around 3-4dB/ octave, rather than the expected (and simulated) 6dB/ octave. This has little or no effect on resonance parameters, and can usually be ignored for these measurements.
Da må du si det da, for linkene du har postet har jo for det meste inneholdt ohmske betraktninger rundt effekten av høy induktans i jordsløyfer. Proximity-effekten vil jo til en viss grad motvirke dette og sørge for at impedansen stiger mindre med frekvens enn den ellers ville gjort (vel å merke for svært høye frekvenser). Så hvis proximityeffekten hadde vært merkbar for Nordostkabelen ved audiofrekvenser ville den ført til mindre tap i toppen, ikke mer.Det er jo proximity effekten jeg prater om hele tiden.
Da må du si det da, for linkene du har postet har jo for det meste inneholdt ohmske betraktninger rundt effekten av høy induktans i jordsløyfer. Proximity-effekten vil jo til en viss grad motvirke dette og sørge for at impedansen stiger mindre med frekvens enn den ellers ville gjort (vel å merke for svært høye frekvenser). Så hvis proximityeffekten hadde vært merkbar for Nordostkabelen ved audiofrekvenser ville den ført til mindre tap i toppen, ikke mer.Det er jo proximity effekten jeg prater om hele tiden.
Tenker du på ved "even coupling", når den gjensidige koplingen forsterker sløyfeinduktansen. Altså ikke tur og retur.For de som driver med layout av GHz-brikker er skin- og proximityeffekt høyst relevant, men sistnevnte er som påpekt en effekt som motvirker økningen i ohmsk impedans som følger av sløyfeinduktansen (og som har vært hovedanliggende i de fleste linkene).
http://marco.stanford.edu/swong/SoYoung.pdf
Tilbake til dette, og her blir jeg muligens kontroversiell igjen.....Hva er egentlig konsekvensen når resistansen varierer med frekvensen, i en audiokabel?
Det blir iallefall ikke ekvivalent med å kutte kabelen noen cm, eller å gå til Biltema å kjøpe litt større/mindre tverrsnitt. Her varierer den med frekvensen. Vi bare prater om hvor mye!
Det er jeg enig i permativiteten vil ændre sig afhængig af hvilket dialektrikum der benyttes, og at det vil giver en endelig værdi for fejl-kapaciteten.Permittiviteten til dielektrikumet påvirker kapasitansen, så de elektriske egenskapene endres av dette. Om det vil gi hørbare avvik i audioområdet er et annet spørsmål, jeg er generelt skeptisk til påstander om hva folk hører hvis de ikke har noen vitenskapelig ryggdekning, slik jeg også er skeptisk til påstander fra folk som hevder å ha blitt friske av homøpatisk medisin o.l. Det er dog ikke noe problem å regne ut hvilken kapasitans en kabel med en gitt geometri vil ha med ulike isolasjonsmaterialer.
Ja, de kan være så frekvensavhengige som de bare vil, men poenget er at de ikke varierer med amplitude. Det betyr at Ohms lov er U = R I i stedet for U = R(I) I. At R varierer med f eks frekvens, temperatur eller tid gjør ingen ting. U(f, t) = R(f) I(t) er fortsatt lineært.Når R er en funksjon av frekvens, når L er en funksjon av frekvens, er da kretsen lineær? Da forutsetter vi vell at disse er skalare, altså at de har en verdi. Ikke at de i seg selv varierer med frekvensen.
Jeg har ikke satt meg veldig inn i hvilke egenskaper forskjellige typer diskréte kondensatorer har, men jeg vet at for en kondensator vil både lineære ikkeidealiteter (ESR, ESL) og ulineariteter være mange (sistnevnte tusenvis) ganger større enn for en kabel. On-chip kan vi velge mellom å lage kondensatorer på endel ulike måter; ved å bruke gatekapasitansen på en MOS (moscap), legge den i to lag av polysilisium (polypoly-cap) eller legge den i to metallag (mimcap). Disse vil ha forskjellige egenskaper siden både plate og dielektrikum er av ulik karakter. De to første vil feks være helt ubrukelige i en signalvei fordi de er så ulineære, men de er fine til avkobling fordi de har høy kapasitans pr. arealenhet.Med din overbevisning I_L formoder jeg også at du ikke mener der er forskel på lyden af kondensatorer (folie kondensatorer) og hvis du mod forventning mener der er, så er det åbenbart ikke dialektrikummet som bestemmer dette.
Tja. Godt spørsmål. Det vi egentlig er interessert i er transferfunksjonen for signalet gjennom systemet ved hver enkelt frekvens. Den er lineær, selv med skinn- og proximityeffekt, dielektriske tap, RLC og det hele. Derimot er resistansen ikke en lineær funksjon av frekvensen. Det er jo ikke sånn at R(f = 10000000 Hz) = 10000000 R(f = 1 Hz). Resultatet blir bare en litt annen lineær transferfunksjon ved 1 MHz enn ved 1 Hz, men den er fortsatt lineær ved begge frekvenser.Er skinneffekten og proximity effekten lineære?
Who cares? De er uansett minimale/neglisjerbare/irrelevante for audio, så om de har en ekstra ulineær komponent i tillegg blir denne enda mye mindre. Hvis du synes klassisk Maxwell blir for enkelt og overfladisk går det sikkert an å finne noen ulineære effekter som gjør ligningene langt mer kompliserte, men da er det kanskje mer egnet for et partikkelfysikkforum enn et audioforum.Er skinneffekten og proximity effekten lineære?
Det var ikke relevant, jeg ser det.Who cares?