Turen gikk ut til selveste konstruktøren på fredag. Ikke hver dag man bare kan dra ut til mannen bak produktene og låne med seg hjem. Når i tillegg hovedpersonen viser seg å være av den snakkesalige og ekstremt hyggelige typen passer jo det midt i blinken for undertegnede, og timene går fort.
Vi hadde en gjennomgang av DAC med både ubalansert og balansert drift, samt litt om den nye riaaen og hvordan kretskort etc. blir produsert. Her snakker vi ikke barnearbeidere i Kina, men made in good old Norway, og det gjelder nesten alt! Kvalitetssikring med andre ord.
Når undertegnede også får bli med på guidet tur inn på det mekaniske verkstedet samt delelager blir man mer enn våt i øya ? I det hele tatt en minneverdig opplevelse.
De to boksene ble plassert forsiktig i bilen og turen på i overkant av en time på glattisen gikk greit fort hjem. Hente unger i barnehage, lempe inn to bokser opp på spisestuebordet (utenfor rekkevidde av små barnefingre) for aklimatisering. Jeg verker. En ledig stund, og rett ned for å koble opp boksene. Ingen kritisk lytting selvsagt, først litt oppvarming. Men selvsagt måtte jeg låne et øre til lyden i ett minutt...hmmm..hva har vi her da? Nei, dette må lyttes til senere. Vel. Senere ble veldig sent og ingen store inntrykk ble dannet på fredag.
Lørdag kom og kona skulle i bursdag på kvelden. Det skulle bety at unger skulle i seng og sweetspot skulle inntaes relativt raskt. Som sagt, så gjort.
Her skulle det testes, og det med meget forskjellig musikksjangre og volumnivå. Viktig for meg og kunne spille på lavere volum, og samtidig kunne bevare kvalitet og dynamikk.
Der den ene preen er som klart kildevann når det kommer til oppløsning er den andre noe mer rocka og raspete. Ikke at den mister oppløsning, men her er MI 11 jækla god. Trenger du mer detaljer i musikken? Det skal litt til å gruse MI på dette punktet, tør jeg å påstå.
MI 11 innbiller jeg meg er det man på audiofil språket er dønn nøytral. Den slipper gjennom det som er ment å være der. Stemmegjengivelse er uten noen som helst knidder.
Roguen derimot er ikke lang etter, men legger til noe. Dette noe tror jeg har med rørene å gjøre.
Det kan virke som den andre preen legger til litt mer bass en MI 11. Om dette er riktig eller ikke vil være opp til hver enkelts preferanse. På noen låter liker jeg dette, på andre ikke så mye. Spesiellt kanskje på låter hvor det skjer mye i lydbildet, vil det kunne skye til litt på detaljerikdomen, kanskje pga økt bass. Har også en mistanke om at rommet mitt bidrar i negativ retning her.
Ikke les dette som at MI 11 har lite bass. Tvert imot.
Når detaljerikdommen er som den er på MI 11, vil rommet (ikke lytterommet) også høres tydelig. Det kan virke som om rommet blir veldig dypt og plasseringen deretter. Separasjon av instrumenter er nøyaktig og på plass.
Små detaljer i lydbildet kommer utrolig godt frem. Pusting i mikrofoner. Fuglekvitter langt bak i lydbildet etc.
Raske rasp over gitaren eller grepskifte er det snert i og livefølelse over.
Som sagt hadde jeg med meg madamen ned. Måtte få henne til å lytte til de komboene på et par sanger. Hun er ikke audiofilt farget som jeg er og derfor kommer det rett fra levra oftest uten å tenke på alle begrepene.
Den ene runder av litt, den andre er veldig klar og virker litt lysere, kanskje fordi jeg hører så mye detaljer?
Vel, det var jo ganske likt hva jeg selv sitter og hører! Så hva foretrekker jeg da? Jeg veit pokker ikke. Jeg har ved hvert bidige ledige øyeblikk fartet ned og satt på nye låter, koblet om, hørt på nytt, koblet om igjen, variert volumet fra lavt til over 100db.
MI 11 har mer kontroll på høyere volum, men da snakker vi avsindig høyt for min del. Det vil ikke være aktuelt for meg å lytte på disse nivåene altfor ofte, men greit å vite.
Så må MI 10 nevnes. Det er vanskelig å tro at en effektforsterker på 15W kan være så jævla god. Jeg tør ikke engang å tenke på hva MI 10.1 eller MI 9 kan utrette? Den serverer på et fat hva det måtte være. Alt fra Kelly Sweet til Rammstein. Den eneste gangen jeg kan si den kanskje slet litt var på Tool på over 100db. Klipschene mine, til tross for 99db, trenger en del pulver i bassene. Det skal sies at det ikke var veldig merkbart, men den smørte litt med bredere pensel der. Ellers har den imponert på alle parametere. Klang, detaljer, rom, kontroll. Varm ja,men det er jo en klasse A. Heller ikke nok til at minsten brant seg på fingrene, men nok til at han ikke gadd å prøve en gang til ? (Ja jeg hadde testet først og ja jeg var siden av han...preventiv opplæring på Hifi utstyr!)
Plutselighet, stillhet, dynamisk kontrast, rom, klarhet, renhet, gjennomsiktighet, ærlighet...dette beskriver MI 11/ MI10 kombinasjonen. Alle viktige parametere for god lyd, iallefall for meg. For å kunne oppnå mye mer enn dette i denne prisklassen tror jeg andre parametere må jobbes like iherdig med. Romakustikk kan nevnes, noe som er like viktig uansett prisklasse. Kilde i forhold til DAC enten det er PC basert, CD spiller. Eller en vinylrigg som må settes skikkelig opp. Matching av høytalere skal også nevnes.
Jeg vet ærlig talt ikke hva som skal bli så utrolig mye bedre enn dette. MI 11 og MI 9 kanskje? ?