Til dere som er skeptiske til korreksjon på generelt grunnlag:
1: De feilene man kan få i et rom og i en høyttaler følger i prinsippet spesielle maler. For det første har de en gitt orden, for det andre følges slike ting av et bestemt forløp i tidsdomenet. Med gammeldags teknikk for EQ (det man gjerne benytter under IIR-filtrering) følger fase og frekvens hverandre naturlig på en ganske nøyaktig måte. Det vil si at tidsdomenet ikke forblir uberørt selv om det man konsentrerer seg om er frekvensdomenet. Samsvaret for moderat forsterkning eller utfasing er derfor godt.
2: Ved høyere ordens resonanser (noe alle også har) vil moderasjon av peaker også kunne følge en tilsvarende tidsdomeneoppførsel, men feilkildene i så måte blir flere. Imidlertid er det godt dokumentert at en delvis moderasjon har en utvetydig positiv effekt.
3: Tap av oppløsning ved korreksjon er ikke egentlig reelt. Derimot er det vanlig at man opplever dette dersom korreksjonen forsøker å gjøre mer enn den er egnet til. Det begynner å bli ganske godt dokumentert, samtidig som at parameteren "oppløsning" slik vi opplever den ikke har noe med systemets oppløsningsevne å gjøre men systemets frekvensgang (det har å gjøre med balanse mellom de ulike tingene som skjer i lydbildet å gjøre).
4: Opplevelsen av endringer i nivå er ikke knyttet til "x antall dB". For det første er det helt avgjørende hvilken frekvens det er snakk om. Videre er det snakk om hvor mye den er eksponert, hvor bredt båndet er osv. La oss si vi har med å gjøre et frekvensbånd med senterfrekvens på 100Hz, og Q på 0,1. Da vil vi få en generell tilt mellom 1kHz og 100Hz. Vi kan ganske lett høre avvik på 0,1-0,2dB selv om de ikke oppleves som fundamentale. Om vi snakker om et bånd med senterfrekvens på 100Hz og Q på 10 så vil neppe 1dB være hørbart med mindre man for eksempel har 3dB for mye fra før, og tilfører ytterligere en dB. Øret er videre mest følsomt fra omtrent 3kHz (gjelder stort sett alle) til 7-9kHz (varierer litt mer fra menneske til menneske). Avvik i dette området er vi selvsagt mer følsomme for enn avvik i lavfrekvensområdet. Videre har vi ulik følsomhet for hhv peaks og dips. Om vi forsøker å heve en frekvens som er underrepresentert er vi langt mindre følsomme for det enn for å dempe en frekvens som er overrepresentert.
5: EQ og impulsrespons-filtrering er (teknisk sett to sider av samme sak) i korreksjonssammenheng to veldig ulike ting. Sammen med impulsresponsfiltrering er det vanlig å forsøke å fjerne refleksjoner osv i filtreringen. Med ren EQ endrer man frekvensresponsen omtrent slik man ville gjort om man hadde bygget delefilteret i høyttaleren for å oppnå samme frekvensrespons. Det finnes en del minefelt i dette området, så ikke ta dette for å være noen uttømmende forklaring, det hører ikke helt hjemme her uansett.
6: De ulike korreksjonssystemene er svært forskjellige. Det er IKKE slik at om man har hørt ett har man hørt alle. Det er større forskjell på korreksjonssystemer enn på for eksempel kilder eller preamper.
7: Pr i dag finnes det ikke korreksjonssystemer som fullt ut automatisk kan generere optimal ørevennlig lyd. De fleste systemer er bygget opp etter prinsippet om at man skal ha en helt rett frekvensrespons. Imidlertid genererer de fleste systemer som folk flest foretrekker absolutt ikke en rett frekvensrespons. Om man forsøker på automatisert korreksjon (eller manuelt med rett frekvensrespons som mål) vil den egenlyden (som er både hensiktsmessig og positiv) bli drept av korreksjonssystemet. Det er helt naturlig at det gir en illusjon av at noe mangler.
8: Akustikk er en vesentlig del av det å presentere et lydbilde. Noen "skoler" går på at alt av refleksjoner skal drepes, men mye tyder på at allmenheten ikke foretrekker et slikt lydbilde. For mye refleksjoner er det derimot ingen tvil om at få foretrekker. Koreksjonssystemet skal i prinsippet ikke røre refleksjonene i tidsdomenet. De refleksjonene som er uheldige skal man behandle akustisk fordi korreksjonssystemet ikke kan korrigere for senrefleksjoner av sine egne korreksjonseffekter, samt korrigere riktig for begge ører på en gang. Det er med andre ord uegnet til å endre på akustikken.
9: Korreksjonssystemer kan og bør brukes til å endre på energimengden ved en bestemt frekvens. Feil i dette henseende er svært hørbare, og enn om de ikke er umiddelbart forstyrrende er effekten av å få ryddet opp temmelig umiddelbart positiv.
10: Opplevd oppløsning, detaljering osv kamufleres av avvik i frekvensgangen. Har man for eksempel et energioverskudd ved 1kHz vil det som skjer ved 900 og 1,1kHz være vanskelig å høre. Effekten blir at deler av frekvensområdet får en monoton tendens.
11: Reell oppløsning påvirkes i prinsippet ikke av et fornuftig konstruert korreksjonssystem.
12: Et korreksjonssystem er ikke bedre enn kokken, i hvertfall ikke ennå, men forhåpentlig vis blir det en gang slik at man kan kjøpe "korreksjon på boks" som funker.
13: Den oppgaven et korreksjonssystem skal løse kan vanskelig, om over hodet mulig, løses av noe annet. Akustikkprodukter vil jobbe med et annet forhold mellom tid og frekvens enn hva en korreksjonsenhet gjør og det er ikke fordi akustikkproduktene gjør noe mer riktig. Man kan heller ikke matche seg i mål. Om behovet er 20 justeringspunkter så vil matching kun føre til at man kommer i mål med et par av dem, og neppe 100% i mål.
14: Om man har et aktivt bassystem, og det er mulig å justere gain på det så gjør man eksakt det samme som en EQ. Man taper heller ikke noe oppløsning i en EQ slik man heller ikke taper noe ved å endre gain på bassystemet.
15: Det hersker ikke noen konsensus om at korreksjonssystemer virker bra. Det hersker heller ingen konsensus om at de ikke virker bra (slik enkelte her hevder). Årsaken er like enkel som den er åpenbar, det er mange korreksjonssystemer som er direkte dårlig implementert. Det er også mange som er bra implementert.