Snickers-is skrev:
2: Når vi lytter til noe så skal vi ikke være så sikre på at de forskjellene vi hører er knyttet til de egenskapene vi tror de er knyttet til. Både brukerreviews og artikler omhandler hvordan "den teknologien" fører til "den hørbare effekten", men hva vet man egentlig om akkurat det? Det finnes folk som er riktig gode på dette med psykoakustikk, men de finner man sjelden eller aldri blant skribenter.
Jeg har fundert litt over noe jeg tror er et eksempel på akkurat det.
Da dynaBel Euforia nettopp var lansert ble den testet av Fidelity. Testen var stort sett positiv, tildels veldig positiv, men det ble påpekt en viss tendens til "hardhet i mellomtonen". Skribenten forklarte dette med å vise til internkablingen som var den "billige" Supra Ply. Dette hadde skribenten opplevd før med den kabelen, skrev han, og anmodet alle lesere om "å ta hverandre i hendene og si etter ham: Alle kabler farger lyden, også i korte lengder." Det var også kritikkverdig at dynaBel hadde konstruert noe som var så "tett på det aller beste", men ødelagt det hele på slutten med å bruke "billig kabel". Deretter endret dynaBel internkabling til Goertz flatkabel av typen utrullet kondensator, og Fidelity sa seg veldig fornøyd med resultatet. Nå var visst all hardhet borte. (Alle sitater etter hukommelsen.)
Jeg må, litt beskjemmet, innrømme at en konsekvens av den anmeldelsen var at jeg også brukte mer penger enn nødvendig på kabler noen år. Jeg kunne jo ikke være bekjent av å ha "billig kabel" som skapte "hardhet i mellomtonen". Jeg kunne også høre at disse høyttalerne tålte veldig lite hardhet andre steder i signalkjeden før det hele endte opp med lyttetretthet og slitne øreganger. Så jeg kjøpte også Goertz MI2 biwire-kabel, og var godt fornøyd med den. Inntil Electrocompaniet rykket ut med en advarsel om å bruke den, ettersom den høye kapasitansen kunne få utgangstrinnet til å bli ustabilt og brenne opp. Deretter byttet dynaBel til Kimber internkabel, og det gjorde jeg også. Jeg kunne ikke si at jeg hørte noen særlig forskjell, men Fidelity hadde jo sagt det, og det er som kjent ofte summen av mange småting som hver for seg knapt er hørbare som skaper et godt resultat. Andre tweaks, som myke føtter under høyttalerne for å dempe mekanisk vibrasjon, gjorde mye større bidrag til å få den "hardheten" ned under hørbarhetsterskelen.
Noe senere, da jeg skulle tune inn DEQX'en og kunne leke litt med delefrekvens og filtersteilhet for disse høyttalerne leste jeg databladet for Excel-elementene litt nøyere. Se på databladet selv:
http://www.seas.no/images/stories/vintage/pdfdataheet/e0009_w17ex002.pdf
Legg spesielt merke til forvrengningskurven nederst til høyre. Delefrekvensen på en Euforia er 2400 Hz. Hva skjer med forvrengningsspektret fra ca 1000 Hz og oppover mot delefrekvensen? Jo, fra ca 950 Hz stiger tredjeharmonisk forvrengning mens andreharmonisk faller, noe som gjør at klangen vil bli mer "transistor" og mindre "rør" oppover derfra. (OK, jeg vet det er upresist, men dere forstår hva jeg mener.) Andre tester, eksempelvis hos
Zaph audio, viser at femteharmoniske også har en topp rett under 1000 Hz på Excel'ene, hvor den når omtrent samme nivå som tredjeharmoniske. Det er rimeligvis ved 1/5 av oppbrytningsfrekvensen ved 4-5 kHz. Akkurat hvordan forskjellige forvrengingsformer oppleves, og hvordan forvrengningsspektra med ulike andeler av de forskjellige harmoniske høres ut, vet vi faktisk ganske mye om, spesielt i forbindelse med forskjellige forsterkerteknologier. Se her:
http://www.passdiy.com/pdf/distortion_feedback.pdf eller her:
http://www.nutshellhifi.com/library/FindingCG.html, bare for å nevne to. Mon tro om det forvrengningsspektret fra Excel'ene er en mer nærliggende forklaring på en viss tendens til "hardhet i mellomtonen" på Euforiaene enn all verdens kabelmagi?
Jeg kjenner at jeg er fortsatt litt irritert på den testen i Fidelity, siden den sendte meg på en hifi-messig jakt på vindmøller med uforholdsmessig mye pengebruk på kabler i flere år. Fullstendig på bærtur. Minimal resultatforbedring til tross for ganske store utlegg. Grumph.
Jeg har også en liten mistanke om at den litt avmålte lyden hos meg nå, riktignok lydkvalitet på et rimelig høyt nivå, men med litt lite rockefot og livaktig plutselighet, skyldes helt andre ting enn digital romkorreksjon som enkelte har vært inne på. Det er nok visse grenser for hvor mye luft et par 6,5" elementer greier å skyve på, og utgangsfilteret i UcD'ene vil nødvendigvis begrense båndbredden helt øverst, noe som igjen begrenser "hastigheten". Mon tro om...