Kan ikke være en fryd for øjet. Dobbelt lag gips på aluskelet og 45 mm Rockwool bag gjorde det hos mig.Snickers-is; Elsker slike informative, lettleste og saklige innlegg ♡♡
Mine erfaringer er dog litt annerledes i forbindelse med bass og akustikkløsninger; jeg har gode erfaringer med in-room akustikkløsninger for bass og jeg har like gode erfaringer med sub i hjørnet som midt i rommet.
Da jeg pusset opp stuen hadde jeg en 7-8 store sekker med steinull plassert langs frontveggen bak anlegget, og det gjorde underverker for opplevd basskvalitet. Riktignok ikke for de to stående bølgene på 26 og 43 hz, men alt over der var som en ny verden. Containerlass med isolasjon virker altså.
Mine to stk 15 cm Monster Bass feller fra GIK fungerer bare fra 100 hz og oppover, så der er jeg enig. Trykkbaserte feller har vært testet nylig av en kar på forumet her som viste til vesentlig redusert etterklang på ca 35 hz, så det fungerer tilsynelatende også bra. Armand lagde jo hele veggen sin som en slags trykkbasert felle, og det funket jo også?
I helgen lå jeg syk på sofaen og fiklet med subwooferne, plassering og dsp. Forsøkte med begge subbene plassert ved anlegget på hver sin side av høyttalere, med den ene i et hjørne.
Det tok en halvtimes tid under integrering av venstre sub før jeg fikk med meg at det faktisk var høyre sub, som står i hjørnet, som spilte pink noise.
Riktignok delt av rundt 60hz med 48dB/oct BW filter, men lell.
Jeg tror jeg klarte å høre hvilken som var hva etter den blemmen, men testet ikke blindt i ren ærefrykt
Nøytralt, igjen
- Trådstarter Snickers-is
- Startdato
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
En liten kommentar til dette - en tradisjonell høyttaler hvor basselementet befinner seg i et kabinett vil nødvendigvis tilføre et visst grad av trykk i et rom da utsvinget på membranet minsker rommets volum... En dipol konstruksjon i tradisjonell forstand endrer ikke rommets volum per se og vil da heller ikke forårsake endring av trykket i rommet
For meg er dette totalt uinteressant, gi meg et anlegg og rom som gir meg gåsehudopplevelse på et volum på ca. 70-75dB da snakker vi.
Oppussing er aldri noen fryd for øyet, men all den isolasjonen gikk til slutt i taket, så er pent nå
Jeg tror ikke dette er viktig (Altså det med å trykksette rommet). Jeg tror dette med at dipoler gir mindre romproblemer skyldes spredningskarakteristikk og raskere avrulling nedover.
Spiller man musikk i et rom så vil rommet fylles av lydbølger i kryss og tvers. Hvis du ser ned til 40 Hz feks - så summerer jo dette seg også til null for hver 25ms.
Man kan jo også si at en bassrefleks høyttaler har samme "fravær" av trykksetting som en dipol - altså at trykket på begge sider kommer ut i rommet.
Mvh
OMFSist redigert:
Spørsmål @ Asbjørn og Bolinder...Her er pr nyere måleverdier fra 1998 mellom div rør og transistor typer. Forholdsvis en medium mu triode, en pentode rør, en lav volt bipolar transistor, en lav volt Junction FET (JFET) samt en høy volt bipolar transistor og en høy volts MOSFET, ref linker under...
Er det korrekt tolket vedrørende målingene består av 3 hovedverdier(+ undergrupper) henger sammen for både transistor og rør, og i enkelte tilfeller kommer rør bedre ut totalt sett? Om dette stemmer, er det kombinasjonen av type harmonics, støygulv og forvrengnings karakter(ikke uønsket støy) i utgangstransformator som står for godlyden til rørforsterkere?
- Støygulv
- Harmonics
- Volt og spenning
Link til målinger:
1. Intro
2. The Cool Sound of Tubes
Man kan diskutere lenge hva som skaper "lyden av rør", men et bra utgangspunkt er å starte med at lyden av rør er ikke én ting. Som du sier er forvrengningskarakteristikken (=serien av harmoniske overtoner) en av de tingene som definerer lydsignaturen. Støygulvet er også der, men vi opplever det ikke som farging på samme måte. Forskjellige rørkonstruksjoner vil ha forskjellige signaturer.
Hvis vi ser bort fra feedback vil pentoder og trioder ha litt forskjellige kurver for strøm vs spenning. En triode med eksakt riktig biasspenning kan bli tilnærmet helt lineær (lav forvrengning ved små signalnivåer), mens en pentode vil ha en mer markant "knekk i kurven" uansett bias. (Kurver her: FIRST WATT) Så vil oppførselen nær klipping formes av om kretsen er single ended klasse A som klipper asymmetrisk og domineres av andreordens forvrengning, eller om den er en push-pull klasse A som klipper symmetrisk og domineres av tredjeordens når det begynner å gå varmt for seg. En fluevekts single ended class A triode låter så bra fordi den også måler så bra, eller rettere sagt: Det er ikke det minste vanskelig å forklare hvorfor den kan låte så bra. Tilnærmet lineær allerede uten NFB, myk andreordens klipping, umm. Forutsatt riktig bias, en snill høyttalerlast, og alle planetene forøvrig står i riktig stilling.
Problemet er selvsagt at trioden går på høy spenning og lave strømmer, og en høyttaler er en lavimpedant sak som drar mye strøm ved moderate spenninger, så trioder og høyttalere går ikke i hop annet enn i fluevektsklassen. Da må det transformatorer til for å veksle om utgangsimpedansene til å kunne drive en realiserbar høyttaler. Det er helt riktig at en trafo tilfører sine egne unoter, ofte en båndbreddebegrensning med økende kildeimpedans i bassen og et forvrengningsspektrum som kommer an på "alt" med hvordan den trafoen er utformet. En trafo vil typisk operere symmetrisk med metning av jernkjernen i begge retninger, og derfor tilføre mest tredjeordens forvrengning. Utgangstrafoer er svartekunsten i en rørforsterker, men i prinsippet er det mulig å få dem til å oppføre seg noenlunde pent hvis de bare får lov til å være store og dyre.
Det vil fortsatt være forholdsvis høye utgangsimpedanser, størrelsesorden 0,2 - 5 ohm, så lyden av forsterkeren sammen med en gitt høyttaler vil få en frekvensgang som følger høyttalerens impedanskurve. Det sies (har ikke forsøkt selv) at mye av "rørlyden" kan simuleres med en transistorforsterker ved å sette en effektmotstand på 4-5 ohm i serie med høyttalerkabelen. Da får man omtrent samme "utgangsimpedans" og samme type "eq-profil" som vektlegger frekvensene omkring impedansmaksima i bass og diskant, og med hengekøye i midten og på ytterflankene av audiobåndet. Det kan fort være en dB eller så her og der, og da vil den lineære fargingen av lyden formodentlig dominere ethvert inntrykk av overtonestruktur og forvrengningsspektrum. Eksakt hvilken eq-profil man får kommer helt an på impedanskurven i høyttaleren, så her kan man "matche" i vei av hjertens lyst til man (kanskje) finner den magiske "synergien". Lyden av rør = lyden av høy utgangsimpedans? Jeg regnet på den effekten her: https://www.hifisentralen.no/forume...-forskjeller-mellom-kabler-3.html#post1389083
Alle de målingene du viser vil ha hørbare "signaturer" og låte forskjellig, selv før vi tar med utgangsimpedansen og høyttalerens impedanskurve. Forvrengningskomponentene er på nivåer som vil oppleves som mer eller mindre ønsket farging av lyden. Man kunne selvsagt klasket 100 dB NFB rundt en triodeforsterker og fått noe som målte flatt herfra til det hinsidige med knapt målbare THD-verdier, men det er relativt få som har gjort det. Bruno Putzeys er en av dem:
https://linearaudio.net/sites/linearaudio.net/files/volume1bp.pdf
Sist redigert:
Enreflekskonstruksjon vil ha VARIERENDE grad av trykkpåvirkning - avhengig av tuningen, og det er et relativt kjent problem at bassreflekskasser lager en del mer trøbbel i rommet enn f.eks. en lukket løsning.
Personlig har jeg gjennom nesten 20 år hatt fem-seks forskjellige dipol/SLOB bassystemer og det er også et faktum at både Tivolianlegget i kontoret (riktignok er dette med Tivoli's egen SUB), konas store Geneva radio og mine egne minimonitorer med 7" SEAS alle produserer en bass som høres/kjennes langt mer rundt om i huset enn hva noen dipol/SLOB gjør, ved samme lyttevolum. Artig fenomen. Nåværende SLOB's begynner å rulle av meget pent ved 31 Hz.
Jeg lurer på om kanskje dipolbass forplanter seg i tilstøtene rom...i kun lengderetningen?
miniSLOBSa i kjelleren min høres kraftigere i rommet bak musikk kjelleren, i lengderetningen.
Mens bassen er helt fraværende i rommet som er rett over.
Har du et rom bak slobsa Sluket? Eller er det bare betong og jordmasser.
Både og, kommer an på hvilken vei jeg setter de og om jeg har døra oppe til 100 m2 med inntil 3,5 m. takhøyde. Men det endrer ikke på nevnte egenskap/innvirkning faktisk. Heller ikke lenger innover i kjelleren, som fortsetter 14 m. fra døråpningen og innover.
For meg er det ikke så mye å hente på dipol forplantningssiden i man cave, dessverre, for lukkede subber tar over rundt 42Hz og nedover, så det går ikke lenge før meldingen ‘kan du skru ned!’ kommer fra stua :-\
Spørsmål til deltakerne i tråden.
Hvilken påstand identifiserer du deg mest med?
1) Jeg lytter til hifi-anlegget mitt?
2) Jeg lytter gjennom hifi-anlegget mitt?
Det er riktig, men i utgangspunktet bare for DC. Om rommet for eksempel har 5 meter som største dimensjon må det, for å kunne netto trykksettes, ligge innenfor 90 grader fasevinkel hele veien. Det betyr at lyden fra høyttaleren må ha en bølgelengde på minst 20 meter, altså 17Hz, før dette over hodet er et tema man kan snakke om. I tillegg vet vi jo at lyden har retning og heller ikke består av bare én bølgeperiode. Står høyttalerne 1 meter fra framvegg, og lytteposisjonen er 1 meter fra bakvegg, er plutselig avstanden 9 meter tur/retur for det som skjer innenfor 2 perioder. Jeg vil si at dette er en mer riktig regnemetode for å finne den frekvensen der en høyttaler faktisk kan sies å trykksette rommet. Vi snakker da om 9,4Hz.
Så hva skjer over dette? Jo, bølger fra høyttaleren blander seg med bølger fra ulike refleksjonsflater i rommet og danner et diffust mønster av resonanser, peaker og diper. Dette mønsteret er utpreget komplekst, og det er over hodet ikke relevant å snakke om trykksetting av rommet.
En annen egenskap ved dipoler som nok er viktigere å snakke om her er forholdet direktelyd og reflektert lyd. Den vil i mange tilfeller være bedre på en dipol enn på en kassehøyttaler. Imidlertid støter vi igjen på Schröder, og dermed har ikke dette egentlig altfor stor relevans.
Vanskelig å si gitt da det er helt usynlig samtidig som det river ned tak vegger og knuser gulv - av betong on demand mens det sitter en litem pikk o ´ ler, der oppe et sted... - uten en mikrometer av forvrengning....Spørsmål til deltakerne i tråden.
Hvilken påstand identifiserer du deg mest med?
1) Jeg lytter til hifi-anlegget mitt?
2) Jeg lytter gjennom hifi-anlegget mitt?
Barbour [1] deler bruken av røyrforsterkarar i tre bruksområde:
1) musikkinstrument
2) studioutstyr
3) attgjevingsutstyr (high-fidelity)
1) Musikkinstrument
Som nemnt i [1] er det fyrst og fremst i gitarforsterkarar at røyr vert nytta. Då er det eit mål å forvrenga lyden, noko som i stor grad skjer i utgangstransformatorane. Det vert vel òg nytta opne høgtalarkabiett, som på 50-talet! Eg likar ikkje elgitar, så denne type musikk høyrer eg ikkje på. Eg har ingen ting i mot at andre gjer det, så lenge eg slepp.
2) Studioutstyr
Det vert peika på at røyrforsterkarar vert nytta for å farga lyden på ein bestemt måte. Det er vel kjent at nokre studio og musikarar strevar etter å ha "sin eigen lyd", slik at dei lettare vert attkjende. Eg høyrer berre på akustisk musikk (klassisk og folkemusikk, og av og til jazz som vart innspela før elgitarane vart innførte (eg burde nok ha levd på 1600-talet). Eg er berre interessert i å attskapa lyden i konsertsalen i lytterommet, så godt det let seg gjera. Eg har difor ingen interesse av å farga lyden på ein bestemt måte.
Når røyr vert nytta i mikrofonforsterkarar er det vel òg som oftast for å farga lyden. Då vert mikrofonforsterkaren ein del av musikkinstrumentet, og hamnar i den kategorien musikk som eg ikkje likar. Andre må gjerne høyra på denne typen musikk, berre eg slepp. Det er i dag muleg å laga gode (nøytrale) mikrofonforsterkarar med transistorar, så eg ser ingen grun til å nytta ein utdatert teknologi som røyr.
3) Attgjevingsutstyr
Effektforsterkarar med røyr har alt for stor kjeldeimpedanse til å driva elektromagnetiske høgtalarar, så dei aller fleste røyreffektforsterkarane er utstyrte med utgangstransformator. Desse er ulineære og genererer forvrengning, som eg meiner er ein uting. Det bør vera musikarane, og dirigenten, si oppgåve å fastsetta klangbalansen. Forsterkarar skal, etter mi meining, ikkje legga til eler trekka frå noko.
I [1] vert det vist forvrengningsspektra for nokre røyr- og transistorforsterkarar. Transistortrinna som er vist vert vel så godt som aldrig nytta i moderne forsterkarar. I ein transistorforsterkar nyttar ein ofte teknikar som konstantstraumgeneratorar, cascode-trinn, tilbakekopling, etc., og det er ikkje noko problem å få svært låge verdiar for harmonisk forvrengning. I ein røyrforsterkar kan ein ikkje, av praktiske grunnar, nytta alt for mange røyr. Transistorar, derimot, er billige, og ein det kostar svært lite å setta inn ein ekstra straumspegel, til dømes. Røyr finst heller ikkje i komplimentare utgåver, medan bipolare transistorar finst som NPN og PNP, og FET som n- og p-kanal. Så ein har fleire "byggeklossar" til rådvelde når ein konstruerer ein transistorforsterkar.
Eit av dei få områda der ein kanskje kan forsvara å nytta rør er i effektforsterkarar til elektrostatiske hørlurar, for dei (hørlurane) representerer ei last med høg impedans, som røyrforsterkarar kan driva utan utgangstransformator. Med det er ikkje utenkjeleg at ein kunne laga like gode forsterkarar med moderne transistorar.
Det vart synt til bruk av elektrolyttkondensatorar i [1]. Jau, dei er ulineære, men ingen seriøs konstruktør nyttar vel elektrolyttkondensatorar i signalvegen i dag.
Når det gjeld populariteten av sokalla "high-end-røyrforsterkarar" har det truleg like mykje med god, eller villeiande?, marknadsføring å gjera som med kvaliteten. Det er mange som tener godt på produksjon og sal av røyrforsterkarar.
Referansar
[1] E. Barbour, The cool sound of tubes, IEEE Spectrum, aug. 1998, ss. 24-35.Sist redigert:
"Feil" blir kanskje galt ord på det, men det er nok en kjennsgjerning at utstyret har tilført en del frovrengning til det opprinnelige signalet.
Hvis det er noe man liker (som det jo ofte er), ville det i alle fall for meg være interessant å få beskrevet og kvantifisert nøyaktig HVA som fører til dette.
"Feil" blir det bare i det man blir opphengt i at det eneste viktige er transparens og måler alt opp mot dette.
...Og jeg ser poenget. Hvis man har et 100% transparent system så:
-hører man musikken slik produsenten mente, (eller i hvert fall slik den er lagret på plata) hvis det er viktig for en.
-har man et kjent utgangspunkt og eventuell EQ og "farging" etterpå kan gjøres veldig enkelt og forutsigbart med f.eks. DSP.
Så man kan godt si det slik at hvis et ufarget signal er det korrekte, så er et forvrengt signal feil, men hvis man liker det man hører fra et system som tilfører en gitt forvrengning (som i "en endring av det opprinnelige signalet) er det ingen som kan hevde at DET er feil.
....og hvis vi bare kunne minimere mengden fundamentalisme og ømme tær, ville ikke det være noe problem i det hele tatt.
Jeg har ikke noe problem med at anlegget mit evt. spiller musikken "feil", så lenge det låter bra og troverdig for meg.
"Nøytral lyd" i denne sammenhengen betyr bare at det høre nøyaktig slik ut fra anlegget også.
Mange tror tydeligvis at "nøytral" betyr kjedelig. Det gjør det ikke. Det betyr bare "uforandret". Derfor er kanskje "transparent" et bedre ord for det samme.
Snakk om å ta livet av sin egen troverdighet med én setning!
Håper da ikke det låt like drit med bandet i stua som The Who "Live at Leeds". Fysj og fy!
Det albumet er noe helt spesielt! Har aldri opplevd en sterkere følelse av å faktisk være til stede på konserten av noen annen plate enn den. "Magic Bus" er helt avsindig fet!
Det låt ihvertfall høyt. Men din kommentar er interessant. «Live at Leeds» går for å være et av tidenes beste live rocke-album. Bandet står på en liten scene i kantinen på University of Leeds, er kjent som «the loudest band in the world» og skal gi ut live-album. Hos meg, avspilt på ca 100 dB snittvolum, låter det som et elektrisk rockeband står i stua. Det er nokså likt lydsjokket av det lokale punkebandet, ja. På hvilken måte mener du dette albumet låter «drit»?
Håper da ikke det låt like drit med bandet i stua som The Who "Live at Leeds". Fysj og fy!
Nirvana Unplugged har noe av det samme.
Bare hvis det er en trykkammerhøyttaler.
...og hva er lydbølger, annet enn lokale trykkforandringer?
Problemet mitt med denne typen utsagn er at det er ingen som har «kommet og målt på sakene». Det er heller ingen som påstår at en liten bokhyllehøyttaler «måler bedre» enn et stort horn & 15’’- system. Det er antagelser og stråmenn.
Det virker som enkelte har internalisert argumentet fra tidlig 1970-tall om «måler bedre, men låter verre» så til den milde grad at de automatisk går ut fra at hvis noe «låter bra» må det nødvendigvis også «måle feil». Det er ikke sikkert at det stemmer. Vennligst se på kalenderen og legg merke til at den ikke lenger viser oktober 1973, folkens. Vi behøver ikke finlytte etter det minste onde av ulike forsterkerteknologier som alle gir hørbar forvrengning ved -40-50 dB fra signalet. Vi kan faktisk si «nei takk, ingen av delene» og velge noe som ikke gir hørbar forvrengning og avvik i frekvensgang.
Jeg er mer opptatt av å forstå hvorfor ting låter bra. Da kan vi gjøre det reproduserbart, heller enn å tro på alkymi, tilfeldigheter, svartekunst og selvutnevnte aurale trollmenn. Å forstå hvilke objektivt målbare egenskaper som gjør at noe subjektivt «låter bra» er en bra start.
Min erfaring er at jevn frekvensgang og lav forvrengning låter bra. Det gir en «nøytral» lyd som lar meg fokusere på innholdet som formidles, heller enn å forstyrres av skavanker som en boomy note i bassen eller stikkende sibilanter. Det er ikke noe stas å tenke at «jeg håper han unngår den ene noten...» når bassisten omsider får åtte takter solo. Jevn spredningskarakteristikk låter også bra. Det gjør at lydbildet «frigjør seg» fra høyttalerne og skaper en mer troverdig illusjon av en bred og sømløs scene. En del andre ting er jeg mer usikker på, f eks fasegang og tidskorrekte transienter, men det forsøker jeg å finne ut av.
Så vet vi også at hvis man likevel må akseptere en viss forvrengning, er det subjektivt bedre om den er «varm» andre- og tredjeordens enn om den er «hard» høyereordens. Det er høyst målbart og lett synlig i forvrengningsspektra som nettopp ble vist i denne tråden. Det er ikke vanskelig å si fra de grafene at «den vil sannsynligvis låte bedre enn den». Men personlig ville jeg foretrukket at de forvrengningskomponentene lå 80-100 dB lavere og at man slapp å høre forskjell på dem i det hele tatt. Husk, alle tilstrekkelig gode forsterkere låter klin likt, uansett klasse eller teknologi.Sist redigert:
Minner ikke det å jobbe ut fra et nøytralt utgangspunkt litt om Sherlock Holmes’ metode?
Problemet mitt med denne typen utsagn er at det er ingen som har «kommet og målt på sakene». Det er heller ingen som påstår at en liten bokhyllehøyttaler «måler bedre» enn et stort horn & 15’’- system. Det er antagelser og stråmenn.
Det virker som enkelte har internalisert argumentet fra tidlig 1970-tall om «måler bedre, men låter verre» så til den milde grad at de automatisk går ut fra at hvis noe «låter bra» må det nødvendigvis også «måle feil». Det er ikke sikkert at det stemmer. Vennligst se på kalenderen og legg merke til at den ikke lenger viser oktober 1973, folkens. Vi behøver ikke finlytte etter det minste onde av ulike forsterkerteknologier som alle gir hørbar forvrengning ved -40-50 dB fra signalet. Vi kan faktisk si «nei takk, ingen av delene» og velge noe som ikke gir hørbar forvrengning og avvik i frekvensgang.
Jeg er mer opptatt av å forstå hvorfor ting låter bra. Da kan vi gjøre det reproduserbart, heller enn å tro på alkymi, tilfeldigheter, svartekunst og selvutnevnte aurale trollmenn. Å forstå hvilke objektivt målbare egenskaper som gjør at noe subjektivt «låter bra» er en bra start.
Min erfaring er at jevn frekvensgang og lav forvrengning låter bra. Det gir en «nøytral» lyd som lar meg fokusere på innholdet som formidles, heller enn å forstyrres av skavanker som en boomy note i bassen eller stikkende sibilanter. Det er ikke noe stas å tenke at «jeg håper han unngår den ene noten...» når bassisten omsider får åtte takter solo. Jevn spredningskarakteristikk låter også bra. Det gjør at lydbildet «frigjør seg» fra høyttalerne og skaper en mer troverdig illusjon av en bred og sømløs scene. En del andre ting er jeg mer usikker på, f eks fasegang og tidskorrekte transienter, men det forsøker jeg å finne ut av.
Så vet vi også at hvis man likevel må akseptere en viss forvrengning, er det subjektivt bedre om den er «varm» andre- og tredjeordens enn om den er «hard» høyereordens. Det er høyst målbart og lett synlig i forvrengningsspektra som nettopp ble vist i denne tråden. Det er ikke vanskelig å si fra de grafene at «den vil sannsynligvis låte bedre enn den». Men personlig ville jeg foretrukket at de forvrengningskomponentene lå 80-100 dB lavere og at man slapp å høre forskjell på dem i det hele tatt. Husk, alle tilstrekkelig gode forsterkere låter klin likt, uansett klasse eller teknologi.
"When you have eliminated all which is impossible, then whatever remains, however improbable, must be the truth."
—Sherlock Holmes
Elimineringsmetoden funker. Både i jakten på skurker og «ukjente».
PS (for de spesielt interesserte): https://rationalwiki.org/wiki/Holmesian_fallacy
Det var det Bob Carver synte [1]. Men det var ikkje populært i gulløyrekrinsar!Husk, alle tilstrekkelig gode forsterkere låter klin likt, uansett klasse eller teknologi.
Referanse
[1] Bob Carver, https://en.wikipedia.org/wiki/Bob_Carver
Og det uavhengig hvilken last de måtte drive,til akseptable nivåer?
Det var det Bob Carver synte [1]. Men det var ikkje populært i gulløyrekrinsar!Husk, alle tilstrekkelig gode forsterkere låter klin likt, uansett klasse eller teknologi.
Referanse
[1] Bob Carver, https://en.wikipedia.org/wiki/Bob_Carver
Og det fins helt sikkert laster som er enda verre en disse eks.
Da vil "tilstrekkelig gode forsterkere" bli svært snevert,selv i dag.
Eventuelt må valgfriheten og mangfoldet av laster snevres inn?
Det som var nøytralt og transparent i går er ikke det i dag,
og det som er nøytralt og transparent i dag er ikke det i morgen.
- Ble medlem
- 20.04.2009
- Innlegg
- 7.501
- Antall liker
- 3.964
Er Sherlock og Dr Watson kjent med lytterundersøkelser som viser at negativ 2.harmonisk låter annerledes enn positiv 2.harmonisk. Dette er helt sikkert kjent for herrene, men eliminert bort fra ligningen.
Minner ikke det å jobbe ut fra et nøytralt utgangspunkt litt om Sherlock Holmes’ metode?Husk, alle tilstrekkelig gode forsterkere låter klin likt, uansett klasse eller teknologi.
"When you have eliminated all which is impossible, then whatever remains, however improbable, must be the truth."
—Sherlock Holmes
Elimineringsmetoden funker. Både i jakten på skurker og «ukjente».
PS (for de spesielt interesserte): https://rationalwiki.org/wiki/Holmesian_fallacy
Til dere andre kan jeg minne om at tidligere i år viste Nelson Pass en troverdig og interessant måte å introdusere litt (rundt 1%) av rett type harmonisk inn i ligningen. Det omhandles jo ikke i det som nettopp ble vist i denne tråden.
"So why is the phase important? Well, it's a subtle thing. I don't suppose everyone can hear it, and fewer particularly care, but from listening tests we learn that there is a tendency to interpret negative phase 2nd [harmonic] as giving a deeper soundstage and improved localization [of images] than otherwise. Positive phase seems to put the instruments and vocals closer and a little more in-your-face with enhanced detail."
https://www.stereophile.com/content/gramophone-dreams-26-nelson-pass-harmonic-distortion
Jeg har litt sansen for Stereophile journalistens kommentar selv om det muligens blir litt spekulativt:
Maybe a little distortion of the right kind could make our recordings more intelligible. Maybe adding just the right amount of second-harmonic "information" will assist our neural sensors and brain in reconstructing a recorded sound event.
Kloke ord Hedde, er en del her inne som ønsker å feie slik relevant info under teppe naturlig vis. Har sett uttalelser fra anerkjente forsterker konstruktører gjennom årene som bekrefter man godt kan konstruere forsterkere som måler tilnærmet snorrett, men å få samme topologi til å spille musikk er en helt annen og krevende øvelse på detalj nivå.
Er Sherlock og Dr Watson kjent med lytterundersøkelser som viser at negativ 2.harmonisk låter annerledes enn positiv 2.harmonisk. Dette er helt sikkert kjent for herrene, men eliminert bort fra ligningen.
Minner ikke det å jobbe ut fra et nøytralt utgangspunkt litt om Sherlock Holmes’ metode?Husk, alle tilstrekkelig gode forsterkere låter klin likt, uansett klasse eller teknologi.
"When you have eliminated all which is impossible, then whatever remains, however improbable, must be the truth."
—Sherlock Holmes
Elimineringsmetoden funker. Både i jakten på skurker og «ukjente».
PS (for de spesielt interesserte): https://rationalwiki.org/wiki/Holmesian_fallacy
Til dere andre kan jeg minne om at tidligere i år viste Nelson Pass en troverdig og interessant måte å introdusere litt (rundt 1%) av rett type harmonisk inn i ligningen. Det omhandles jo ikke i det som nettopp ble vist i denne tråden.
"So why is the phase important? Well, it's a subtle thing. I don't suppose everyone can hear it, and fewer particularly care, but from listening tests we learn that there is a tendency to interpret negative phase 2nd [harmonic] as giving a deeper soundstage and improved localization [of images] than otherwise. Positive phase seems to put the instruments and vocals closer and a little more in-your-face with enhanced detail."
https://www.stereophile.com/content/gramophone-dreams-26-nelson-pass-harmonic-distortion
Jeg har litt sansen for Stereophile journalistens kommentar selv om det muligens blir litt spekulativt:
Maybe a little distortion of the right kind could make our recordings more intelligible. Maybe adding just the right amount of second-harmonic "information" will assist our neural sensors and brain in reconstructing a recorded sound event.
Ein effektforsterkar må:
Og det uavhengig hvilken last de måtte drive,til akseptable nivåer?
Det var det Bob Carver synte [1]. Men det var ikkje populært i gulløyrekrinsar!Husk, alle tilstrekkelig gode forsterkere låter klin likt, uansett klasse eller teknologi.
Referanse
[1] Bob Carver, https://en.wikipedia.org/wiki/Bob_Carver
Og det fins helt sikkert laster som er enda verre en disse eks.
1) Vera i stand til å generera nok utgangsspenning for å driva høgtalaren til ønska lydtrykk. Følsamheita til høgtalarar varierer mykje, så kor stor utgangsspenning ein treng er avhengig av høgtalaren og av maks lydtrykk ein ynskjer, eller som høgtalarane kan generera.
2) Vera i stand til å levera nok straum ved maks utgangsspenning, noko som avheng av inngangsimpedansen til høgtalaren. Om inngangsimpedansen til høgtalaren er liten lyt forsterkaren levera stor straum. Typiske døme på vanskelege høgtalarar er:
i) Elektrostatar, der impedansen Z_L = j/(2 pi f C), der C er kapasitansen til høgtalaren (ein elektrostatisk høgtalar er ein kondensator) og f er frekvensen. Straumen frå forsterkaren ladar opp kapasitansen C når utgangsspenninga stig, og når spenninga fell igjen lyt forsterkaren absorbera ladinga, så då går straumen frå høgtalaren attende til forsterkaren.
ii) Mange elektromagnetiske høgtalarar er utstyrte med passive delefiltre. Passive delefiltre har spolar og kondensatorar som lagrar energi, og nokre av desse kan ha låg impedans ved nokre frekvensar, slik at forsterkaren må levera store straumpulsar; sjå til dømes [1][2].
Ein kan spørja seg kvifor hifi-industrien framleis nyttar passive delefiltre, når det finst ei mykje betre løysing: aktive filtre. Pro-verden har for lengje sidan gått over til aktive delefiltrefiltre. Da er forsterkaren kopla direkte til drivarane i høgtalaren og kan dimensjonerast i høve til desse.
Referansar
[1] E. Benjamin, Audio power amplifiers for loudspeaker, Jou. Audio Eng. Soc., Vol. 42, No. 9, sept 1994, ss. 670-683.
[2] M. Otala og P. Huttunen, Peak current requirements of commerical loudspeaker systems, Jou. Audio Eng. Soc., Vol. 35, No. 6. juni 1986, ss. 455-462.
Det Pass skriver her er at ved ca 1 % andreordens forvrengning er det hørbar forskjell på om den andreharmoniske er i samme fase som signalet eller motsatt. Det er ingen bombe, akkurat, ihvertfall ikke for de som holder på med vrengpedaler for gitarer og vil skape den ultimate «just-breaking-up brown sound».
https://blackstoneappliances.com/dist101.html
Det ville nesten vært litt merkelig om det ikke er hørbar forskjell, for bølgeformen blir helt annerledes om forvrengningen er i med- eller motfase. Det han ikke sier er å foreskrive 1 % andreharmonisk i motfase som en universell resept på «god lyd».
Til ymirs kommentar: Selvfølgelig ikke. Selvfølgelig vil det være hørbare forskjeller i klipping. En 100 watts forsterker er definert ut fra at den vil gi hørbare 1 % THD+N i 8 ohm. Presser du flere forskjellige 100-wattere til grensen og litt forbi vil de låte forskjellig, avhengig av hva som gir seg først og hvordan det skjer i hver av dem. Mer om hva som kan tvinge en forsterker i kne her: https://www.stereophile.com/reference/707heavy/index.html
Men det er et usigelig dårlig systemdesign hvis du har et anlegg hvor forsterkerne rutinemessig opererer i klipping for å nå det lydtrykket du ønsker. Det er ingen ting galt med å bruke forsterkere med 6 eller 10 dB headroom mellom det lydtrykket du ønsker og punktet hvor forsterkeren slipper opp for strøm eller spenning. Jeg dimensjonerer med 2x200 W + 4x100 W pr side på 6-veis høyttalere med ca 100 dB følsomhet og 8-16 ohm impedans. Kommer aldri til å bruke mer enn ca 10 W tilsammen, men de skal ikke klippe. Jeg vil formidle musikken fra innspillingen, ikke bruke tiden på å sammenligne forskjellige varianter av forvrengning.Sist redigert:
Takk for svar Asbjørn...Om det er planen, utgjør Bifrost forsterker settet samlet 12 bokser i DEQX oppsettet?
- Ble medlem
- 20.04.2009
- Innlegg
- 7.501
- Antall liker
- 3.964
Samme fase ellet motsatt? NP laget en krets som utnytter JFet transistorens karakteristikk for å lage ulike former for 2 harmoniske med varierende fase og amplitude. Det er ikke sånn at vi har en 2H som er i fase og en 2H som er ute av fase, som han sammenligner. Den ikke-lineære forvrengningen til denne JFet transistoren kan leses rett ut av kurvene for Ids, Vds og Vgs. Akkurat som man kan det samme med karakteristikken og arbeidspunktet til en triode. På kurvene til NP er det også en sweet spot hvor positiv 2H og negativ 2H utligner hverandre med spor av litt 3H.
Man må ikke la seg forvirre av at kretsen snur den absolutte fasen i tillegg. NP skriver litt vell mye om dette, men det er jo bare å snu fasen selv.
Poenget er at det er mange skygger av 2H i en slik krets, og de varierer med valg av kretstopologi, rørtyper, transistorer og arbeidspunkt.
https://positive-feedback.com/audio-discourse/the-pass-h2-harmonic-generator/
Som NP skriver, Because this is entertainment, not dialysis!
Det som kommer ut av porten på en BR er i fase med elementet, dvs på og over tuningfrekvens. På en dipol er det som er bak i motfase.
Men...om det nesten ikke er noen forskjell, hvorfor er det forskjell?
Det kommer helt an på frekvens og hvor du måler. Måler du på samme løpeavstand foran og bak elementet så er det i motfase.
Selvsagt har porten en akustisk impedans - men knyttet til tematikken om at dipoler ikke endrer det "gjennomsnittlige trykket" altså ikke trykksetter rommet - så gjelder det samme for bassrefleks.
Mvh
OMF
Forskjellen på for eksempel dipol og lukket kasse avhenger i veldig stor grad av rommet. Men ved disse frekvensene vil vi få en gradvis overgang fra mellomtonen, der forskjellen er stor, til dypbassen der den et lite hørbar, og gjerne ikke systematisk i favør den ene fremfor den andre.
Om man ikke nyanserer uttalelsene sine her får man raskt beskjed om at man har et kjærlighetsforhold til måleutstyr og kalkulator, og dermed automatisk heller aldri har hørt ekte musikk.
Sent fra min SM-G965F via Tapatalk
To forsterkerkort pr boks, på hver sin kjøleflens med en delt SMPS. Totalt fire bokser Bifrôst (8 kanaler) og to bokser NCore (4 kanaler) om vi skal være helt presise.
En dipol trykksetter jo også rommet. Når frekvensen er lav nok til at den ikke gjør det er det i prinsippet heller ikke lenger noen lyd.
Sent fra min SM-G965F via Tapatalk -
Laster inn…
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Laster inn…