Kjøpte samme oppsett som trådstarter for en tid tilbake, Nad D3020 og B&W 685 S2
D3020 opplevde jeg som kald, klinisk, kontant, og tørr. Slik jeg har opplevd før ved digitale / powerdac konstruksjner, ikke min sound i det hele tatt. Satt så på forsterkeren som står i min signatur (Dayens Menuetto), da falt ting på plass. Høyttalerne (685) vokste mye. Lydbilde ble større, bedre fundament, mer sjel, varme, sødme og klanglag, nå ble det musikk.
B&W 685 S2 skal man ikke kimse av. Jeg kunne dra sammenligninger med disse høyttalerne oppmot et par Elac BS 403, et sett høyttalere til 16-17k i disse dager. Man opplever tendenser til den samme autoritære og soliditeten på 685 som ved lankt dyrere høyttalere. Såklart det mangler litt på den siste oppløsningen, men det er slettes ikke dårlig og jeg forstår hvorfor 685 S2 gjør rent bord. Jeg tror det kommer av godt utviklede drivere med riktig materialvalg. Jeg hadde nok vært litt i tvil om noen høyttalere fra polen klarer å overgå dette, men man vet jo ikke før man har prøvd.
Av egen erfaring etter mye bytting i budsjettklassen er det beste å prøve ut flere produkter og kombinasjoner, bare slik kommer man imål. Et budsjettanlegg kan fint låte som et mye dyrere anlegg, men det koster jo litt å komme frem til dit også, så billig blir det ikke. Tester tar man med en klype salt, det er bare en indikator, men absolutt ingen fasit for egne ører.
Matching er nok fortsatt viktig i denne prisklassen, ja. Jeg valgte altså Dali Zensor 3 sammen med 3020D i stedet for en pakkeløsning med B&W'er. B&W har ofte vriene impedanskurver i bassen. Jeg mistenkte at det kunne være en dårlig match med denne småtassen. Dali'ene har litt høyere følsomhet og fremstår som litt mer lettdrevne. Angrer ikke på det.
Hvis det er Hypex UcD32OEM-moduler som driver NAD'en, så viser jo databladet ganske tydelig hvilke begrensninger den trives best innenfor. (
http://www.hypex.nl/docs/UcD32OEM_datasheet.pdf)
Opp til ca 5 W viser den en "musikalsk" forvrengningskarakteristikk dominert av andreordens komponenter. Den forvrengningen øker jevnt med effekt fra rundt 100 mW til 10 W, men er flat til fallende med økende frekvens. Dette er forvrengningskarakteristikk som ligner ganske mye på en veldig god single ended triode uten negativ feedback. Ikke nøytral, men veldig lett å like.
Hva som skjer hvis man presser den utenfor komfortsonen er ikke så lett å si, men over 10 W ser hele karakteren ut til å endre seg nokså drastisk. Det er ingen grunn til å tro at den fortsatt vil låte "triode-aktig" hvis den tvinges opp mot klipping.
Hvis du får en NAD 3020D til å låte "kald, klinisk, kontant og tørr" ser jeg tre mulige grunner til det:
- Det du beskriver er egentlig klangkarakteren på høyttalerne og NAD'en er ikke langt nok fra nøytral til å kompensere fullt ut ("treble lift", "lack bass grip", "really need a warm amplifier"
B&W 685)
- Du spiller med såpass høyt volum og/eller i et såpass stort rom at du presser NAD'en ut av komfortsonen og inn i klipping, slik at du får en helt annen forvrengningskarakter enn databladet beskriver.
- Du tror fortsatt at klasse D står for "digital" og har overbevist deg selv om at det er slik "digitale forsterkere" låter. Vel, dette er analogteknologi med analog feedbacksløyfe, ingen "power-DAC", så da bør du kanskje høre etter en gang til.
Min opplevelse er at NAD+Dali låter varmt og fyldig på en veldig behagelig måte. Jeg har ikke testet hver for seg i andre kombinasjoner, så det er vanskelig å si hvor mye som er høyttalere og hvor mye som er forsterker, men dette var ihvertfall bingo. Å matche den med "rør-vennlige" høyttalere kan være et bra tips.
