Det finnes to muligheter for å overføre støy. Den ene er der selve dataene er endret, den andre er der analog støy får passere gjennom systemet. Begge deler er faktisk umulig, og det kan forklares ganske enkelt:
Dersom noen ringer meg, og gir meg en rad med tall, der man med jevne mellomrom har en sjekksum (summen av de få foregående tallene skal gå opp med sjekksum), så vil jeg, dersom jeg faktisk oppfatter tallene faktisk få riktig sjekksum når jeg kontrollerer tallrekka. Det er to viktige grunner til at dette ikke feiler, den ene er at om jeg da skulle oppleve støy på linja i den grad at det faktisk er tvil om hvilket tall som ble sagt så vil jeg spørre igjen, og blir ikke forholdene bedre vil jeg, dersom jeg følger nettverksprotokollen, til slutt si at forbindelsen er brutt. Når jeg føler meg sikker på at jeg har fått de rette tallene sjekker jeg en svært kort tallrekke mot en sjekksum. Så selv om jeg allerede var rimelig 100% sikker så bruker jeg da sjekksummen for å ha en dobbeltsikring. Når man tester slike systemer ser vi at feil som overføres for alle praktiske formål ikke forekommer. Spesielt ikke på 15 meter nettverkskabel inne i et hus. Dataene er riktige, og dersom jeg da ringer opp en tredje person for å gi tallene videre er støyen fra den foregående samtalen, hastigheten/rytmen tallene ble gitt i osv ikke lenger en del av informasjonen jeg formidler. Jeg står igjen med kun de rette tallene og de skal da overføres som om de var 100% ferske data som ikke tidligere var overført.
Men la oss nå si at telefonen min står på høyttaler, også skal jeg sende informasjonen videre til en person som befinner seg i et annet rom. Altså, den analoge støyen som er på linja forstyrrer min videresending av data. Da er risikoen selvsagt større siden man får et ekstra lag med støy. Men dette har man tenkt på når man lager nettverksutstyr. Elektrisk støy kan nemlig bare forekomme på to måter, differensial og common mode. Det som kalles differensial er det som videresendes sammen med dataene. Common mode er det som skjer mellom jord og signal for et balansert signal. Derfor fungerer en switch slik at selv om man mottar dataene på en linje med støy, og telefonen står på høyttaler, så sitter man som mottaker i et lydtett rom, og viser bare frem tallene gjennom et lydtett vindu til en annen person som sender dem videre på en annen telefonlinje.
Rent teknisk betyr det at hver pakke overføres som tall diskrete, og ikke som en analog overføring. Der forsvinner selve den analoge overføringen. Den andre delen er der avsender og mottaker benytter et galvanisk skille og utelukkende forholder seg til de to signalførende lederne, men ikke til noe felles jordplan. Det betyr ikke bare at switchene er helt immune mot støy sendt av den andre, men de er også helt immune mot støy fra lokal jord, eller for den saks skyld fra strømnettet. Støy fra strømnettet kan nemlig heller ikke opptre annet enn som common mode eller differensial mode. Common mode fjernes ved at verken jord eller referansepotensiale overføres videre, og differensial mode fjernes ved at ingen form for analog informasjon slipper gjennnom fra avsender til mottaker. Med andre ord kan analog støy finne veien fra strømforsyning til den forsterkeren som sender signalet ut av switchen, men mottakerutstyret er rett og slett ikke i stand til å motta eller tolke det.
Det finnes en teknisk grense for hvor mye støy et slikt signal tåler. Det interessante med denne grensen er at for å overstige den må man faktisk ikke bare ha støy som er 0dB dempet ift selve signalet, man må også ha støy som periodisk matcher signalets pulsvarighet. Ved hjelp av smart analog teknikk har man med andre ord klart å utvikle en protokoll som tåler at støyen tidvis overstiger selve signalet, uten at man taper data eller forringer hastigheten. Dette har man fått til, samtidig som utstyret typisk har et signal/støyforhold på mer enn 1/100.
Det er derfor dere kan lese dette innlegget, vel vitende om at alle skrivefeil er gjort av meg, og ikke av støy på nettverket.
