Politikk, religion og samfunn Nok et genialt trekk av de blåblå!

[Terje-A]

Mener du da at regjeringen skal gå bort fra pensjonsforliket?

Det er for sent, men det må kompenseres for. Pensjonsforliket har flere tiltak enn dette, og det er fullt mulig å kompensere for de gruppene som kommer svakest ut slik at de ikke opplever en nedgang i livskvalitet. Enslige minstepensjonister er den svakeste gruppen vi har.

Pensjonsforliket gjør at jeg kan pensjonere meg når jeg er 69 år og 7 måneder, i motsetning til svært mange her på bruket som kan gå av ved 67 som sine foreldre. Og det må jeg akseptere. Men hvorfor skal det derfor aksepteres at de svakeste får det verre og verre? Jeg var journalist i VI OVER 60 da pensjonsforliket ble til, og kan love deg at politikerne som oftest ikke skjønte rekkevidden av det de vedtok. Det var rett og slett for komplisert og hadde for mange detaljer til at det var mulig. Men nå ser vi disse effektene som ikke var tilsiktet fra politikernes side.

Det var heller ikke politikernes hensikt at det skulle bli verre for de svakeste da den nye beregningen krasjet med bostøtteordningen. Nå er det full enighet mellom absolutt alle som jobber med disse problemene som Pensjonistforbundet og Handikapforbundet at bostøttens beregningsmodell ikke er justert etter de nye forholdene som styres av pensjonsreformen slik at det trengs en ny beregningsmodell. Vår velferdsstat er såpass komplisert at det er vanskelig å se følgene 100 % før det er testet ut i praksis. Eller for å si det på en annen måte, politikerne er bare folk de også og noen ganger ser de ikke skogen for bare trær.

Og nettopp det er en av årsakene til at Stortinget har sine høringer etter at statsbudsjettet er lansert. Min jobb er faktisk å legge fram problemsaker på disse høringene, i fjor talte jeg på to av dem men var med på å forberede fire høringer. Vår jobb er blant annet å opplyse politikerne om effekten av budsjettet for våre målgrupper. Generelt er min oppfatning at disse høringene oppfattes som viktige innspill som gir dem innsikt i politikkens følger.

Pensjonistene i Norge er ikke en svak gruppe men derimot ressursterk og kravstor. Norske pensjonister har det veldig bra, det må bli slutt på all sytingen.
Et lite eksempel som jeg kjenner godt. (Min gamle demente mor som jeg nå passer på)
Skilt fra min far i 1975.
Ble minstepensjonist og hadde minstepensjon inntil min far døde i 2016.
Fikk elektrisk "bil" da hun har dårlig rygg. Kostet kr. 0,- (brukte den aldri så den ble hentet etter å ha stått i garasjen i et par år)
Minstepensjonen var 13.500,- pr.mnd. i 2015 tror jeg.
Kommunal bostøtte ca. 500,,- pr mnd.(bor i moderne selveier)
Får nå tilleggspensjon pga. min avdøde far, har nå litt over 17.000,- pr. Mnd i pensjon. (Legg merke til at de hadde vært skilt i 41 år)
Hun har hjemmehjelp hver fredag og betaler 160,- kroner måneden for dette.
Hun har hjemmesykepleie 4 ganger pr. dag, dette koster kr.0,-
Smerteplaster byttes hver uke og koster kr. 675,- Dekkes i sin helhet av Helfo.
Ernæringsdrikk, koster ca. 3000,- pr.mnd Dekkes i sin helhet av Helfo.
Hun har TT kort som innebærer at hun kan ta taxi 70 ganger pr.år og betale bussbillettpris som egenandel. (Dette har hun hatt i mange år)
Jeg har snakket med TT kontoret i Oslo kommune og de informerte om at hvis hun blir avhengig av rullestol så får hun 150 turer pr. år.

Dagens pensjonister har det veldig bra, og har sannsynligvis et inntektsnivå og et servicenivå som våre barn bare kan drømme om å få.

 

[Aurora]

Det er nok et atskillig mer broket bilde av pensjonist-Norge enn det som framstilles her. Hele vårt omsorgssystem, den såkalte skandinaviske modellen som vi er så stolte av, er basert på at alle skal yte etter evne og alle skal få etter behov. Medisinsk behandlig og tilhørende medikamenter er stort sett ikke et kommunalt ansvar og bør således holdes utenfor et slikt regnestykke. En del av norske pensjonister har det utvilsomt svært bra, men det er også en del som bokstavelig talt lever fra hånd til munn og slik kommer det også til å bli i nær framtid. De som har hatt jobber med gode pensjonsordninger med tjenestepensjon har vel lite å klage på , men det er også svært mange som sitter som enslige minstepensjonister som ikke akkurat har noe å gå på utover daglige utgifter. Strøm, kommunale avgifter, eiendomsskatt, TV-lisens er bare noen av faste utgifter som påløper, selv om de tilfeldigvis sitter i nedbetalt hus eller leilighet. Et enkelt regnestykke for kommunen jeg bor sier at dette fort utgjør 4500-5000/mnd for en minstepensjonist. Nå kan det i enkelte tilfeller søkes om reduksjon eller fritak for noe av dette, men reduksjonen blir langt fra veldig stor.
De som nå står på trappa til pensjonisttilværelsen eller er blitt pensjonister i de siste 5-10 år, er langt fra noen vinnere, dersom de tilfeldigvis ikke var medlem av en offentlig pensjonsordning, eller har/hadde en ektefelle som var det, som derved utløser tilleggspensjon. De svært mange kvinner som har arbeidet deltid, for eksempel i kommunale stillinger med absurd lave stillingsbrøker for at kommunen skulle slippe unna pensjonsforpliktelsene er bar ett eksempel. Disse vil alle bli minstepensjonister, slik det har vært i flere tiår allerede.

 

[Terje-A]

Det er nok et atskillig mer broket bilde av pensjonist-Norge enn det som framstilles her. Hele vårt omsorgssystem, den såkalte skandinaviske modellen som vi er så stolte av, er basert på at alle skal yte etter evne og alle skal få etter behov. Medisinsk behandlig og tilhørende medikamenter er stort sett ikke et kommunalt ansvar og bør således holdes utenfor et slikt regnestykke. En del av norske pensjonister har det utvilsomt svært bra, men det er også en del som bokstavelig talt lever fra hånd til munn og slik kommer det også til å bli i nær framtid. De som har hatt jobber med gode pensjonsordninger med tjenestepensjon har vel lite å klage på , men det er også svært mange som sitter som enslige minstepensjonister som ikke akkurat har noe å gå på utover daglige utgifter. Strøm, kommunale avgifter, eiendomsskatt, TV-lisens er bare noen av faste utgifter som påløper, selv om de tilfeldigvis sitter i nedbetalt hus eller leilighet. Et enkelt regnestykke for kommunen jeg bor sier at dette fort utgjør 4500-5000/mnd for en minstepensjonist. Nå kan det i enkelte tilfeller søkes om reduksjon eller fritak for noe av dette, men reduksjonen blir langt fra veldig stor.
De som nå står på trappa til pensjonisttilværelsen eller er blitt pensjonister i de siste 5-10 år, er langt fra noen vinnere, dersom de tilfeldigvis ikke var medlem av en offentlig pensjonsordning, eller har/hadde en ektefelle som var det, som derved utløser tilleggspensjon. De svært mange kvinner som har arbeidet deltid, for eksempel i kommunale stillinger med absurd lave stillingsbrøker for at kommunen skulle slippe unna pensjonsforpliktelsene er bar ett eksempel. Disse vil alle bli minstepensjonister, slik det har vært i flere tiår allerede.

Men likevel så har en enslig minstepensjonist snart femten tusen i måneden utbetalt (de betaler ikke skatt) og i mitt hode er det ganske bra. (I f.eks. Sverige er minstepensjonen under halvparten av norsk nivå) Og for å legge til; Jeg synes det er kjempefint at pensjonistene har det bra. Jeg er jo snart pensjonist sjøl

 

[Aurora]

At vi samtidig har en slags "pensjonistadel" også her til lands er det vel heller ingen tvil om, men jeg er usikker på hvor stor denne andelen er.
Min mor døde i 2012, knapt 80 år gammel. Hun hadde da vært enke i nesten 11 år. Hun hadde arbeidet deltid som renholder og butikkansatt, men ikke nok til at det utgjorde noen andel av pensjonen. Faren min var rørlegger og statsansatt, Hennes vurdering var at uten tillegspensjonen etter pappa hadde det vært en særdeles knager tilværelse, og hun var ikke akkurat av den "utagerende" typen, nøktern og fornuftig til beinet som hun var.

 

[cruiser]

Sorry.. men når man har putta alle sparepengene i egen bolig som er nedbetalt og doblet seg i verdi ett par tre ganger ved pensjonsalder så får man ingen sympati fra meg, selv med minstepensjon.

 

[Fenalaar]

Det er og slik at det er utrolig stor forskjell på boutgifter, avhengig av om en bor i pressområder eller «uti gokk». Er kåken nedbetalt, belånt eller er en på leiemarkedet?

At det er mange eldre som har det relativt komfortabelt økonomisk er ikke å betvile. Samtidig er det mange eldre som sliter tungt. Å ekstapolere fra en kjenning som sitter bra i det dekker ikke alle.

Johan-Kr

 

[Aurora]

Sorry.. men når man har putta alle sparepengene i egen bolig som er nedbetalt og doblet seg i verdi ett par tre ganger ved pensjonsalder så får man ingen sympati fra meg, selv med minstepensjon.

- og den verdien har faktisk ingen verdi før huset er solgt og gamlemor havner på leiemarkedet... Sorry, men navlebeskue kan du....

 

[cruiser]

Da får man ta valget om man ønsker å realisere verdiene eller ikke. Man har uansett ingen grunn til å sutre.

 

[Fenalaar]

Om en har et nedbetalt hus, så er det alikevel ikke gratis å bo. Eiendomsskatt, kommunale avgifter, forsikringer og vedlikehold kan dra store summer.

Her på sameiet hadde vi nettopp tett bunnledning. Egenandel 10.000, takk.

Johan-Kr

 

[cruiser]

Om en har et nedbetalt hus, så er det alikevel ikke gratis å bo. Eiendomsskatt, kommunale avgifter, forsikringer og vedlikehold kan dra store summer.

Her på sameiet hadde vi nettopp tett bunnledning. Egenandel 10.000, takk.

Johan-Kr

Hvorfor skal den yngre generasjonen finansiere dette. Har du hus til 2-3 mill som er nedbetalt skal du leve veeeldig lenge for at en 2 roms sentralt nesten hvorsomhelst ikke skal være fullt mulig håndtere.. da har man en grei minstepensjon til bingo og andre aktiviteter.

 

[Aurora]

Verdien av en eiendom på landsbygda er bare en brøkdel av Oslo-verdien. Den verdiøkningen du refererer til finns stort sett i de større byene, takket være bl.a. denne og forrige regjerings skattelettelser på formue, som slett ikke gir flere arbeidsplasser, men derimot er det som i stor grad har drevet eiendomsspekulasjonen i byene....

 

[cruiser]

Da har men vel ha hatt ditto mindre utgifter til bolig tidligere i livsfasen. Men uansett, man må relativt langt ut på bøgda for å få noe levelig idag til under halvannen. Omtrent det jeg gav for en ekstra garasjeplass.

 

[Fenalaar]

Lønningene på bygda er også lavere enn i byene.

Kåk i Tysfjord til salgs nå. 165m2 til prisantydning på 200’.

En må ha i bakhodet at mange av disse eldre husene begynner å nå vedlikeholdsjevndøgn. Da er det gjerne behov for å ta tak, vinduer og kledning. En ting er at det er dyrt å få på stell, men det trekker kraftig ned på taksten.

Det sagt - jeg tror etter hvert så er det de fremtidige pensjonistene i byene som blir å slite. De har ikke evne å komme seg inn på eiemarkedet, og det øker kraftig på leiekostnader.

 

[Larson]

Sorry.. men når man har putta alle sparepengene i egen bolig som er nedbetalt og doblet seg i verdi ett par tre ganger ved pensjonsalder så får man ingen sympati fra meg, selv med minstepensjon.

- og den verdien har faktisk ingen verdi før huset er solgt og gamlemor havner på leiemarkedet... Sorry, men navlebeskue kan du....

det er bare for pensjonisten å ta opp lån med sikkerhet i boligen. Verre er det ikke. 2 % av boligens verdi, gir deg 50 fete år, minst. forutsetningen: Rentene tilsvarer boligprisstigningen. Null problem å betale eiendomskatt og all verdens.

 

[weld77]

I Norge er det knapt noen jeg synest mindre synd på enn pensjonister i store nedbetalte boliger i sentrale strøk. Om det er trangt - selg eller belån. Det er ikke samfunnets oppgave å finansiere noens sentimentale forhold til barndomshjemmet.

Jeg kjøpte huset mitt for ca 8 mill av et eldre par. De kjøpte seg en leilighet til 4 i samme område så har de 4 mill cash å kose seg med de neste årene. Løpende kostnader også mye mindre i en leilighet selvsagt.

Ikke dermed sagt at på langt nær alle er i en slik posisjon, men sitter man på stor formue i form av bolig er det langtfra et urimelig krav at den realiseres fremfor at eksisterende bosituasjon skal finansieres av fellesskapet. Samme greia når der for noen år siden ble åkket og oiet over gamle som ikke hadde råd til å fyre i en stor, gammel og trekkfull villa i Oslo da det var kaldt og strømprisen høy.

 

[Aurora]

Da kan man jo snu argumentet ditt på hodet... at du har valgt å bo i et høykost pressområde er jo ditt valg. Du kan jo også selge og flytte til et område hvor en garasjeplass koster next to nothing... Forskjellen på dagens foreldregenerasjon og de som var født før krigen, er at de ble opplært til nøysomhet og forsiktighet særlig i pengesaker. Å betale ned gjeld var førstepri i livet for dem, og det finnes ingen logiske grunner til at de nærmest skal straffes av den grunn. "My home is my Castle" var en rettesnor i livet. At dagens foreldregenerasjon tildels lever på lånte fjær og bl.a. kaster bort penger på svært kostbar HiFi Det er faktisk liten grunn til å tvile på at den grad av "overnytelse" vi ser i dag en sterkt medvirkende årsak til å drive opp både boligpriser og andre samfunnskostnader med tilhørende problemer.

 

[Fenalaar]

Regnestykket fordrer fremdeles at du er i en storby. Relativt stort hus med to etasjer pluss loft i Salangen kommune. Byggeår 1951 - takst 690’. 2% av det er 13800 - mindre enn det kommunale avgifter og eiendomsskatt utgjør i året.

 

[totte]

Vanskelig å være uenig med Larson. Hvorfor skal andre betale for gamlingenes aversjon mot gjeld og hensynet til arvingene deres? Jeg tror også at pensjonisten som får mye mindre ut enn den kapitaliserte verdien av det hen har betalt inn er et fabeldyr. Pensjonsran min rass.

 

[totte]

Regnestykket fordrer fremdeles at du er i en storby. Relativt stort hus med to etasjer pluss loft i Salangen kommune. Byggeår 1951 - takst 690’. 2% av det er 13800 - mindre enn det kommunale avgifter og eiendomsskatt utgjør i året.

Så Salangen skal være representativt for Norge utenfor de større byene?

 

[cruiser]

Da kan man jo snu argumentet ditt på hodet... at du har valgt å bo i et høykost pressområde er jo ditt valg. Du kan jo også selge og flytte til et område hvor en garasjeplass koster next to nothing... Forskjellen på dagens foreldregenerasjon og de som var født før krigen, er at de ble opplært til nøysomhet og forsiktighet særlig i pengesaker. Å betale ned gjeld var førstepri i livet for dem, og det finnes ingen logiske grunner til at de nærmest skal straffes av den grunn. "My home is my Castle" var en rettesnor i livet. At dagens foreldregenerasjon tildels lever på lånte fjær og bl.a. kaster bort penger på svært kostbar HiFi Det er faktisk liten grunn til å tvile på at den grad av "overnytelse" vi ser i dag en sterkt medvirkende årsak til å drive opp både boligpriser og andre samfunnskostnader med tilhørende problemer.

Det er vel ingen straff i å leve på oppsparte midler, enten de er i form av en urealisert bolig eller annen pensjonsparing.

 

[weld77]

Da kan man jo snu argumentet ditt på hodet... at du har valgt å bo i et høykost pressområde er jo ditt valg. Du kan jo også selge og flytte til et område hvor en garasjeplass koster next to nothing... Forskjellen på dagens foreldregenerasjon og de som var født før krigen, er at de ble opplært til nøysomhet og forsiktighet særlig i pengesaker. Å betale ned gjeld var førstepri i livet for dem, og det finnes ingen logiske grunner til at de nærmest skal straffes av den grunn. "My home is my Castle" var en rettesnor i livet. At dagens foreldregenerasjon tildels lever på lånte fjær og bl.a. kaster bort penger på svært kostbar HiFi Det er faktisk liten grunn til å tvile på at den grad av "overnytelse" vi ser i dag en sterkt medvirkende årsak til å drive opp både boligpriser og andre samfunnskostnader med tilhørende problemer.

Jeg betaler min bolig av egne penger, jeg forventer ikke offentlig støtte. Jeg antar du ser forskjellen. For min del er regnestykket enkelt, jeg tjener mye mer i Oslo enn jeg ville gjort på et sted med lave boligpriser, og jeg liker å bo i by, samt bo i enebolig. Da må jeg betale hva det koster. Det er ikke spesielt billig, men synest det er verdt det.

Boligformue er et nytt fenomen i Norge. Eneste kriterie er strengt tatt å være født eller bosatt seg tidlig på riktig sted. Gitt det synest jeg ikke det er spesielt urimelig at de som bor i store verdier forventes å realisere de. For min del kunne man godt fått kraftig avkorting i pensjon om man ikke ville. Det er virkelig ikke en offentlig oppgave å betale livsopphold for noen som sitter på verdier for mange, mange, mange millioner kroner.

 

[Fenalaar]

Slettest ikke, men det er overhodet ikke unikt. Det er svært mange kommuner der markedsverdien på hus er vesentlig lavere enn teknisk verdi.

I dag får du dårlig betalt for huset i mange komuner, men de som virkelig blir å slite er dagens unge som ikke kommer seg inn på eiemarkedet nå. 68-generasjonen dro opp stigen etter seg. Jeg blir å få er relativt dårlig pensjon.

 

[Aurora]

Det er akkurat det argumentet ditt, Totte, som er helt på bærtur. For det første er hele vårt samfunnssystem basert på at de yngre skal betale for de eldre, og slik blir det for deg også. Det din aldersklasse ( antar jeg) som har skapt myten om at dagens eldre "stjeler" fra dere som er yngre, men dersom dere hadde utvist samme grad av nøkternhet som foreldregenerasjonen, så hadde mange av dagens problemer vært løst. Hvem "betalte" feks. for din og dine øvrige jevnaldrendes skolegang og alle andre offentlig betalte ordninger og tjenester som dere har benyttet dere av?

 

[weld77]

Jeg blir å få er relativt dårlig pensjon.

Mitt utgangspunkt er at systemet er noe nær brutt sammen når jeg en gang skal ut av arbeidslivet og at jeg må betale for min alderdom selv i hovedsak. Alt utover det tar jeg som bonus.

Kanskje i overkant pessimistisk, men da klarer jeg meg i der minste og jeg setter stor pris på en del ting som koster lite til ingen penger. Tar jeg feil får barna forhåpentligvis glede av hva jeg etterlater meg.

 

[Aurora]

Det er akkurat det argumentet ditt, Totte, som er helt på bærtur. For det første er hele vårt samfunnssystem basert på at de yngre skal betale for de eldre, og slik blir det for deg også. Det din aldersklasse ( antar jeg) som har skapt myten om at dagens eldre "stjeler" fra dere som er yngre, men dersom dere hadde utvist samme grad av nøkternhet som foreldregenerasjonen, så hadde mange av dagens problemer vært løst. Hvem "betalte" feks. for din og dine øvrige jevnaldrendes skolegang og alle andre offentlig betalte ordninger og tjenester som dere har benyttet dere av?

 

[weld77]

^ dagens eldre konsumerer en mengde velferd som her helt dispriporsjonal med bidraget til det offentlige systemet. Det fundamentale problemet er dog at det blir stadig flere eldre og stadig færre yngre til å forsørge de. Derav pensjonsreformer osv. Folk lever MYE lengre enn hva som var tilfelle da ting ble etablert og kravene er mye høyere. En stund var det jo omtrent et krav å kunne gå av tidligere med pensjon siden jobben var så slitsom.

 

[Aurora]

DEt har du forsåvidt rett i, men mange av vår foreldregenerasjon trengte faktisk å gå av tidligere. Jeg er antageligvis noe eldre enn deg, - og har sett de dramatiske endringene i arbidsform vi har hatt i de siste 50 år.

 

[Aurora]

Forresten - hvilke velferdsordninger betalt av det offentlige er det du mener dagens eldre konsumerer så mye av, bortsett fra helsevesenet? Det meste av de "konsumentene" du ser er de svært oppegående som nok betaler det meste selv. Mange av de som faktisk har behov kvier seg for å kreve disse, da de er opplært til å ikke ligge andre eller samfunnet til byrde. De ser du stort sett ikke.

 

[Fenalaar]

Det er forsåvidt stor forskjell på kostnadene til det offentlige. Der de før levde i snitt 7-8 år etter pensjonsalder, og når de nå lever i snitt 15 år eller mere.

Der de på 60-tallet fikk kreft, fikk smertestillende i tre måneder før de la på røret, og der det i dag forventes at det offentlige skal betale medisiner til en mill for å forlenge livet til en uhelbredelig syk i 6mnd.

Johan-Kr

 

[totte]

Da folketrygden ble oppfunnet ble det produsert nyttige samfunnsborgere over en lav sko, samtidig som folk hadde skam i livet til å pensjoneres sent og dø tidlig. Systemet skulle vært endret fra et rettighetsbasert "pay as you go"-system til et aktuarisk for lenge siden. Pensjonreformhistorien minner om fortellinger om menn med legeangst som går til legen først når de er døden nær. Nå har vi endt opp med horder av pensjonister og aspirerende AFPere som har tenkt å heve pensjon på sykehjemmet i flere tiår, og dette mens de krever kortreist mat, aktivisering og ansatte som skal høre på halvdement babbel om eiendomsskatt og urimelig samordning.

Kun kaldtvann i dusjen. Og vassgraut.

 

[baluba]

Mener du da at regjeringen skal gå bort fra pensjonsforliket?

Det er for sent, men det må kompenseres for. Pensjonsforliket har flere tiltak enn dette, og det er fullt mulig å kompensere for de gruppene som kommer svakest ut slik at de ikke opplever en nedgang i livskvalitet. Enslige minstepensjonister er den svakeste gruppen vi har.

Pensjonsforliket gjør at jeg kan pensjonere meg når jeg er 69 år og 7 måneder, i motsetning til svært mange her på bruket som kan gå av ved 67 som sine foreldre. Og det må jeg akseptere. Men hvorfor skal det derfor aksepteres at de svakeste får det verre og verre? Jeg var journalist i VI OVER 60 da pensjonsforliket ble til, og kan love deg at politikerne som oftest ikke skjønte rekkevidden av det de vedtok. Det var rett og slett for komplisert og hadde for mange detaljer til at det var mulig. Men nå ser vi disse effektene som ikke var tilsiktet fra politikernes side.

Det var heller ikke politikernes hensikt at det skulle bli verre for de svakeste da den nye beregningen krasjet med bostøtteordningen. Nå er det full enighet mellom absolutt alle som jobber med disse problemene som Pensjonistforbundet og Handikapforbundet at bostøttens beregningsmodell ikke er justert etter de nye forholdene som styres av pensjonsreformen slik at det trengs en ny beregningsmodell. Vår velferdsstat er såpass komplisert at det er vanskelig å se følgene 100 % før det er testet ut i praksis. Eller for å si det på en annen måte, politikerne er bare folk de også og noen ganger ser de ikke skogen for bare trær.

Og nettopp det er en av årsakene til at Stortinget har sine høringer etter at statsbudsjettet er lansert. Min jobb er faktisk å legge fram problemsaker på disse høringene, i fjor talte jeg på to av dem men var med på å forberede fire høringer. Vår jobb er blant annet å opplyse politikerne om effekten av budsjettet for våre målgrupper. Generelt er min oppfatning at disse høringene oppfattes som viktige innspill som gir dem innsikt i politikkens følger.

Pensjonistene i Norge er ikke en svak gruppe men derimot ressursterk og kravstor. Norske pensjonister har det veldig bra, det må bli slutt på all sytingen.
Et lite eksempel som jeg kjenner godt. (Min gamle demente mor som jeg nå passer på)
Skilt fra min far i 1975.
Ble minstepensjonist og hadde minstepensjon inntil min far døde i 2016.
Fikk elektrisk "bil" da hun har dårlig rygg. Kostet kr. 0,- (brukte den aldri så den ble hentet etter å ha stått i garasjen i et par år)
Minstepensjonen var 13.500,- pr.mnd. i 2015 tror jeg.
Kommunal bostøtte ca. 500,,- pr mnd.(bor i moderne selveier)
Får nå tilleggspensjon pga. min avdøde far, har nå litt over 17.000,- pr. Mnd i pensjon. (Legg merke til at de hadde vært skilt i 41 år)
Hun har hjemmehjelp hver fredag og betaler 160,- kroner måneden for dette.
Hun har hjemmesykepleie 4 ganger pr. dag, dette koster kr.0,-
Smerteplaster byttes hver uke og koster kr. 675,- Dekkes i sin helhet av Helfo.
Ernæringsdrikk, koster ca. 3000,- pr.mnd Dekkes i sin helhet av Helfo.
Hun har TT kort som innebærer at hun kan ta taxi 70 ganger pr.år og betale bussbillettpris som egenandel. (Dette har hun hatt i mange år)
Jeg har snakket med TT kontoret i Oslo kommune og de informerte om at hvis hun blir avhengig av rullestol så får hun 150 turer pr. år.

Dagens pensjonister har det veldig bra, og har sannsynligvis et inntektsnivå og et servicenivå som våre barn bare kan drømme om å få.

Kanskje du bør ta deg tid til å lese det du reagerer på? Jeg har vel ikke påstått at pensjonister er en svak gruppe, tvert imot vet jeg som tidligere journalist med seniorsaker som spesiale mer om det enn de aller fleste. Det jeg skriver er at enslige minstepensjonistene er vår svakeste gruppe, og det har forsterket seg etter nedskjæringer i bostøtten som rammer spesifikt enslige minstepensjonister og enslige som har lav uføretrygd, som Ung og ufør. Det er langtfra alle som har noen enkepensjon som er noe å snakke om, og enslige er gjerne ikke tidligere gifte heller.

Hvis du hevder at enslige minstepensjonister er en sterk gruppe har du null peiling på det vi diskuterer her. Og la det være klart at de gruppene jeg mener trenger et solid løft i akkurat denne saken er ikke så fryktelig mange. Å øke budsjettrammen for bostøtte ville faktisk løftet mange i de svakeste gruppene opp av en stadig voksende fortvilelse. Jeg ser dette gjennom mitt virke hele tiden.

 

[Aurora]

ER du klar over hva som skjer med både pensjonen din og bankinnskuddene når du havner i omsorgens klør? Det offentlige beslaglegger 90% av trygda, uansett om du har mye eller lite. Når dere i den aldersgruppen er så bekymret for deres egen pensjon, hvorfor tar dere ikke konsekvensen av det og omdisponerer aksje/sparefordelingen? Hvorfor har dere ikke satt de opptil flere hundre tusen dere har brukt og bruker på musikkanlegget i aksjefond? Osv.osv. Litt fleip her , men med alvorlig undertone
Det største problemet idag er faktisk alle de stadig økende yngre som lever på tiltak, og faktisk forventer det, fordi en stor del av de ikke "klarer å finne seg sjæl". Jeg tilhører gruppen "55-65", som det ofte står i slike gruppeinndelinger. Dersom jeg hadde lagt med ned på sofan i stedet for å fullføre gymnas som det da enda het, så hadde jeg blitt jagd ut på ggrøftegraving eller whatever, og det hadde ikke vært fem flate øre å hente hos det offentlige.

 

[weld77]

DEt har du forsåvidt rett i, men mange av vår foreldregenerasjon trengte faktisk å gå av tidligere. Jeg er antageligvis noe eldre enn deg, - og har sett de dramatiske endringene i arbidsform vi har hatt i de siste 50 år.

Mamma og pappa hadde tilsammen tre (3) dager sykefravær på to yrkeskarrierer. Begge lærere, pappa på videregående og mamma på ungdomsskolen. Mamma selvsagt borte en del ekstra dager grunnet meg og min søster da vi var barn og var syke. Begge stusset over at yngre kollegaer var sykmldte og tok tredagers over en lav sko.

Folks forventninger til hva samfunnet skal stille opp med har endret seg dramatisk på svært kort tid. Om jeg hadde hatet jobben min kunne jeg jobbet en måned mindre pr år på egenmeldinger. Fastlegen min og legevakten i Oslo har tilbydd meg sykmelding for trivialiteter som på ingen måte hindrer meg å jobbe.

Jeg kjenner jo bare min egen sykehistorie i detalj, men jeg har blitt mildt sjokkert over hvor lavt listen ligger for å bli sykmeldt. Ingen ting vil overraske meg mindre om egenmeldinger brukes mest i tilknytning til helger her i landet.

 

[Larson]

^ huff at personen som må bo på aldershjem faktisk skal betale for hva aldershjemmet koster ved trekk i trygda og ikke bare få det gratis.

Trygd skal dekke livsopphold. kan ikke få dobbelt opp!

 

[totte]

For min egen del er jeg ikke bekymret for egen pensjon. Jeg både håper og tror den vil bli svært dårlig sammenlignet med dagens nivå og at de som er en generasjon eller to yngre enn meg vil ha evnet å endre systemet. Så får jeg heller etter fattig evne og over tid prøve å posisjonere meg for å overleve en eventuell alderdom allikevel. At den yngre halvdelen av befolkningen skal bruke det meste av tid og penger på å fø på og stelle for den gamle halvdelen er en dårlig ide. Veldig.

 

[baluba]

La det være sagt at du kan finne solskinnshistorier på alt mulig. I en periode etter at jeg la ned studioet og søkte meg i nye retninger var jeg i kontakt med NAV-systemet, og min historie med NAV er en ren solskinnshistorie. 70 % opplever at de er fornøyde med NAV. De 30% som ikke er fornøyd er misfornøyd av varierende årsaker. Mange av de klagene er nok i likhet med barnevernsaker ikke helt korrekte, og folk forlanger og forventer kanskje mer enn de bør i mange tilfeller. Men det er da også mulig å finne de som har opplevd graverende saker som ikke er i NAVs favør. Skal vi bare underslå og glemme disse sakene fordi det finnes solskinnshistorier som min?

Det samme gjelder selvsagt både handikappede og pensjonister. Og idrettsutøvere, konsernledere, renovasjonsarbeidere og jazzmusikere.

 

[weld77]

For min egen del er jeg ikke bekymret for egen pensjon. Jeg både håper og tror den vil bli svært dårlig sammenlignet med dagens nivå og at de som er en generasjon eller to yngre enn meg vil ha evnet å endre systemet. Så får jeg heller etter fattig evne og over tid prøve å posisjonere meg for å overleve en eventuell alderdom allikevel. At den yngre halvdelen av befolkningen skal bruke det meste av tid og penger på å fø på og stelle for den gamle halvdelen er en dårlig ide. Veldig.

Mamma sa til meg en gang at dersom hun ble gammel og dement og forventer at jeg og min søster skulle ta vare på henne og pappa så måtte vi nekte. Hardt.

 

[totte]

Det gratuleres med opphavet. Andre typer finnes.

 

[BT]

Det blir verre når vi blir pensjonister, hvis vi faktisk blir det. Vi må jo jobbe mye lenger. AFP blir et fjernt minne om noe som ble innført for å få pensjonsforliket vedtatt slik at de som vedtok den kunne gå av tidlig som gulrot for at framtidige pensjonister skal måtte jobbe mye lenger for samme pensjon.

 

[Terje-A]

Mener du da at regjeringen skal gå bort fra pensjonsforliket?

Det er for sent, men det må kompenseres for. Pensjonsforliket har flere tiltak enn dette, og det er fullt mulig å kompensere for de gruppene som kommer svakest ut slik at de ikke opplever en nedgang i livskvalitet. Enslige minstepensjonister er den svakeste gruppen vi har.

Pensjonsforliket gjør at jeg kan pensjonere meg når jeg er 69 år og 7 måneder, i motsetning til svært mange her på bruket som kan gå av ved 67 som sine foreldre. Og det må jeg akseptere. Men hvorfor skal det derfor aksepteres at de svakeste får det verre og verre? Jeg var journalist i VI OVER 60 da pensjonsforliket ble til, og kan love deg at politikerne som oftest ikke skjønte rekkevidden av det de vedtok. Det var rett og slett for komplisert og hadde for mange detaljer til at det var mulig. Men nå ser vi disse effektene som ikke var tilsiktet fra politikernes side.

Det var heller ikke politikernes hensikt at det skulle bli verre for de svakeste da den nye beregningen krasjet med bostøtteordningen. Nå er det full enighet mellom absolutt alle som jobber med disse problemene som Pensjonistforbundet og Handikapforbundet at bostøttens beregningsmodell ikke er justert etter de nye forholdene som styres av pensjonsreformen slik at det trengs en ny beregningsmodell. Vår velferdsstat er såpass komplisert at det er vanskelig å se følgene 100 % før det er testet ut i praksis. Eller for å si det på en annen måte, politikerne er bare folk de også og noen ganger ser de ikke skogen for bare trær.

Og nettopp det er en av årsakene til at Stortinget har sine høringer etter at statsbudsjettet er lansert. Min jobb er faktisk å legge fram problemsaker på disse høringene, i fjor talte jeg på to av dem men var med på å forberede fire høringer. Vår jobb er blant annet å opplyse politikerne om effekten av budsjettet for våre målgrupper. Generelt er min oppfatning at disse høringene oppfattes som viktige innspill som gir dem innsikt i politikkens følger.

Pensjonistene i Norge er ikke en svak gruppe men derimot ressursterk og kravstor. Norske pensjonister har det veldig bra, det må bli slutt på all sytingen.
Et lite eksempel som jeg kjenner godt. (Min gamle demente mor som jeg nå passer på)
Skilt fra min far i 1975.
Ble minstepensjonist og hadde minstepensjon inntil min far døde i 2016.
Fikk elektrisk "bil" da hun har dårlig rygg. Kostet kr. 0,- (brukte den aldri så den ble hentet etter å ha stått i garasjen i et par år)
Minstepensjonen var 13.500,- pr.mnd. i 2015 tror jeg.
Kommunal bostøtte ca. 500,,- pr mnd.(bor i moderne selveier)
Får nå tilleggspensjon pga. min avdøde far, har nå litt over 17.000,- pr. Mnd i pensjon. (Legg merke til at de hadde vært skilt i 41 år)
Hun har hjemmehjelp hver fredag og betaler 160,- kroner måneden for dette.
Hun har hjemmesykepleie 4 ganger pr. dag, dette koster kr.0,-
Smerteplaster byttes hver uke og koster kr. 675,- Dekkes i sin helhet av Helfo.
Ernæringsdrikk, koster ca. 3000,- pr.mnd Dekkes i sin helhet av Helfo.
Hun har TT kort som innebærer at hun kan ta taxi 70 ganger pr.år og betale bussbillettpris som egenandel. (Dette har hun hatt i mange år)
Jeg har snakket med TT kontoret i Oslo kommune og de informerte om at hvis hun blir avhengig av rullestol så får hun 150 turer pr. år.

Dagens pensjonister har det veldig bra, og har sannsynligvis et inntektsnivå og et servicenivå som våre barn bare kan drømme om å få.

Kanskje du bør ta deg tid til å lese det du reagerer på? Jeg har vel ikke påstått at pensjonister er en svak gruppe, tvert imot vet jeg som tidligere journalist med seniorsaker som spesiale mer om det enn de aller fleste. Det jeg skriver er at enslige minstepensjonistene er vår svakeste gruppe, og det har forsterket seg etter nedskjæringer i bostøtten som rammer spesifikt enslige minstepensjonister og enslige som har lav uføretrygd, som Ung og ufør. Det er langtfra alle som har noen enkepensjon som er noe å snakke om, og enslige er gjerne ikke tidligere gifte heller.

Hvis du hevder at enslige minstepensjonister er en sterk gruppe har du null peiling på det vi diskuterer her. Og la det være klart at de gruppene jeg mener trenger et solid løft i akkurat denne saken er ikke så fryktelig mange. Å øke budsjettrammen for bostøtte ville faktisk løftet mange i de svakeste gruppene opp av en stadig voksende fortvilelse. Jeg ser dette gjennom mitt virke hele tiden.

Jeg var nok litt kjapp her. Det er flott at du slåss for de svakeste i samfunnet, det er noen få som trenger deg.
Men poenget mitt er at vi har det så fordømt bra i Norge at jeg får piggene ut når det klages, og det skal jo klages og jamres hele tiden.