Sykepleieren ble rammet av sykdom for fire år siden. Etter ett år med sykepenger, som tilsvarer full lønn, fikk hun innvilget arbeidsavklaringspenger. Tre år er tida syke og skadde vanligvis får til å vente i helsekø, til å bli utredet og behandlet i helsevesenet, og til å prøve ut jobb hos private bedrifter Nav hyrer, mens de får arbeidsavklaringspenger. Da skal man helst være ferdig. Stønaden er bare 66 prosent av lønna man hadde før man ble syk.
De tre åra har «Emilie» brukt opp. Men hun er fortsatt syk og klarer ikke å jobbe.
– Jeg har ikke klart å kombinere behandling og tiltak og har heller ikke har hatt noen arbeidsutprøving ennå, forteller hun.
Får ikke svar
Nav-veilederen hennes på det lokale Nav-kontoret mener hun trenger mer tid enn tre år, og søkte om å forlenge arbeidsavklaringspengene.
Men dette er det en annen Nav-enhet som bestemmer, Nav Arbeid og Ytelser, og ikke det lokale Nav-kontoret som kjenner dem som trenger hjelp.
Søknaden om forlengelse av arbeidsavklaringspengene ble sendt i juni i år. Hun purret på Nav for å få svar gjentatte ganger uten å lykkes, forteller hun.
Nav opplyser at i begynnelsen av oktober har rundt 3900 mennesker fått arbeidsavklaringspenger i tre år, som er den vanlige maksperioden. Nav opplyser videre til FriFagbevegelse at «Nav prioriterer avklaringen av makstidssakene høyt, og jobber hardt for at alle får avklart sin situasjon før ytelsen opphører».
De tyngste dagene
– Nå er det en drøy uke igjen til karensår hvor mange av oss fortsatt ikke har fått svar på hva som skjer, sier «Emilie» når vi først er i kontakt med henne. «Karensåret» er ett helt år uten inntekt man må gjennom når Nav avslår å forlenge arbeidsavklaringspengene.
Hun beskriver ventetida og usikkerheten som en «utrolig hard belastning».
– Det har gjort meg enda sykere, sier hun.
I en e-post til FriFagbevegelse skriver hun hvor tungt det kan være:
«På de tyngste dagene nå mens vi venter på karensåret har jeg tenkt at det ville bli bedre for sønnen min om jeg tar livet av meg i stedet for at han må leve i fattigdom med meg som forelder».
Hun er redd for at noen derfor melder fra til barnevernet og at hun kan miste sønnen sin.
– Sønnen min betyr alt for meg. Mister jeg ham, har jeg ingenting igjen å leve for, sier hun.
Innsikt: Hva skjer når Nav-pengene blir satt på pause?
«Emilie» har folk rundt seg
– Jeg har heldigvis en støttende familie og en fantastisk bra behandler, forteller «Emilie».
– Nav-veilederen min er også et flott menneske som gjør så godt han kan, selv om Nav har sine føringer de må følge, forteller «Emilie».
AAP-aksjonens Facebook-side betyr svært mye for henne, den er «gull», sier hun. Gruppas leder Elisabeth Thoresen er «fantastisk», sier hun.
«Emilie» sier flere ganger at hun ønsker at FriFagbevegelse skriver om de aller mørkeste tankene hun har hatt.
– Dersom du frykter at jeg skal få mer problemer og tunge tanker av at du publiserer artikkelen, så er det helt motsatt! Kanskje kan det hjelpe oss alle. Nå er det bare åtte dager igjen, sier hun.
– Jeg er ikke alene om å ha det sånn. Dere må fortelle om dette, på vegne av oss alle, sier «Emilie».
Trenger du noen å snakke med om vonde tanker og følelser? Be om hjelp!
Ring en venn, snakk med familien din, eller gå til fastlegen. Du kan også ringe ulike hjelpetelefoner, som har åpent døgnet rundt. Du kan være anonym og de du får snakke med har taushetsplikt. Mental Helse: 116 123 og Kirkens SOS: 2240 0040
Endelig løste det seg
Fem dager igjen til 30. september. Det var lørdag ettermiddag og «Emilie» sto og lagde middag. Da kom brevet fra Nav. Hun klarte ikke åpne det med en gang, selv om hun hadde ventet på dette brevet i tre måneder. Hun fryktet innholdet. Hun ble så kvalm at hun endte på toalettet og kastet opp, forteller hun. Så åpnet hun det.
Tårene rant i strie strømmer nedover ansiktet. Alt kom ut. For en lettelse. Hun fikk forlenget retten til arbeidsavklaringspenger. Hun får ett år til med en trygg inntekt for å bruke dagene sine til å få behandling for sykdom og finne ut om hun kan jobbe igjen.