Akkurat det med å gå rett fra skolesystemet og over på NAV, er det mer eller mindre lagt opp til, slik som asylsøkere fra Somalia og andre Afrikanske land handteres.Risikoen for at ungene faller ut av skolesystemet over i en "kombikarriere" bestående av NAV og kriminalitet er overhengende. For å være brutal kan man nok si at disse ville hatt en "bedre framtid" med større muligheter for personlig utvikling og karriere hvis de enten hadde "flyktet" til et land som lå nærmere det de kommer fra slik at den kompetansen de dog har kunne komme til nytte, eller ( sjokk!! ) hadde flyktet lengere og langt bort fra det sosialdemokratiske Skandinavia, gjerne til USA som ikke har noe NAV og der man faktisk må ta ansvar for eget liv.
nåvel... det er i så tilfelle lånefinansiert og dermed ikke formueskatt. Og formueskatt er ikke høyt. Du betaler 1% av det som overskyter 1 million kr.Det er knallhardt å starte ny bedrift, og de fleste går dukken relativt raskt. Bare 30 prosent av foretakene som ble etablert i 2007 var fortsatt aktive i 2012, viser fersk statistikk.
Syv av ti nystartede bedrifter går dukken - Aftenposten
Det er viktig at det blir lettere og overleve etter å ha startet en bedrift , de nye bedriftene har som regel mye nytt utstyr og må betale høy formueskatt.
Jeg syntes 30 % "overlevelse" etter 5 år er meget bra. Det ble startet nesten 50000 foretak i 2007, mange av disse ble nok startet for en spesifikk jobb innen bygg/anlegg for så å bli lagt ned når jobben var gjort. Ganske mange gravemaskinkjørere og snekkere som "starter for seg sjæl og leier seg ut" For mange av disse er kapitalkostnadene en kjeledress og et par hansker.Det er knallhardt å starte ny bedrift, og de fleste går dukken relativt raskt. Bare 30 prosent av foretakene som ble etablert i 2007 var fortsatt aktive i 2012, viser fersk statistikk.
Syv av ti nystartede bedrifter går dukken - Aftenposten
Det er viktig at det blir lettere og overleve etter å ha startet en bedrift , de nye bedriftene har som regel mye nytt utstyr og må betale høy formueskatt.
Dette regnestykket fordrer at man har alle pengene cash uten gjeld, da måtte man betalt dette beløpet uavhengig av hvor de er plassert.Moderne bedrifter krever gjerne store kapitalinnskudd og store investeringer og går mange år uten noe overskudd/salg. Da er formuesskatten ren straff.
Hvorfor Tesla Motors ikke kunne vært startet i Norge.
Skulle norske gründere startet et slikt selskap ville de måtte betale formueskatt av børsverdien til aksjene. Formueskatt for et selskap verdsatt til 29 milliarder USD ville da utgjort 1,32 milliarder kroner årlig i formueskatt. Denne skatten ville da gründerne måtte betale uavhengig av om selskapet går i pluss eller i minus. For 2014 er Tesla Motors anslått til å oppnå et overskudd på omtrent 800 millioner kroner. Den norske formueskatten ville da utgjort en effektiv beskatning av eiernes overskudd på 164 prosent.
Dette regnestykke fordrer ikke engang at man har en eneste krone tilgjengelig. Det baserer seg kun på en hypotetisk salgsverdi av selskapet basert på øyeblikkets børskurser. Om selskapet hadde gått i minus, ikke hatt en krone i egenkapital og ikke gitte en krone i utbytte, måtte eierne av aksjene fremdels måtte betale 1,3 milliarder i skatt i hadde dette vært i Norge. Dette er ikke reelle penger før aksjene er solgt og realisert, og først da burde de beskattes om det hadde gitt utbytte... på vanlig måte. Så grundere som starte opp selskapet og ser børsverdien stige, selv om de ikke tjener penger kan bli flådd levende. Slike regler gjør at det i slike tilfeller som dette ville være umulig å drive i Norge i lengden, med slike moderate overskudd. Drepende for langsiktige investeringer. Staten slakter i slike tilfeller gåsa med gullegget.Dette regnestykket fordrer at man har alle pengene cash uten gjeld, da måtte man betalt dette beløpet uavhengig av hvor de er plassert.Moderne bedrifter krever gjerne store kapitalinnskudd og store investeringer og går mange år uten noe overskudd/salg. Da er formuesskatten ren straff.
Hvorfor Tesla Motors ikke kunne vært startet i Norge.
Skulle norske gründere startet et slikt selskap ville de måtte betale formueskatt av børsverdien til aksjene. Formueskatt for et selskap verdsatt til 29 milliarder USD ville da utgjort 1,32 milliarder kroner årlig i formueskatt. Denne skatten ville da gründerne måtte betale uavhengig av om selskapet går i pluss eller i minus. For 2014 er Tesla Motors anslått til å oppnå et overskudd på omtrent 800 millioner kroner. Den norske formueskatten ville da utgjort en effektiv beskatning av eiernes overskudd på 164 prosent.
Og allikevel...:Moderne bedrifter krever gjerne store kapitalinnskudd og store investeringer og går mange år uten noe overskudd/salg. Da er formuesskatten ren straff.
Hvorfor Tesla Motors ikke kunne vært startet i Norge.
Skulle norske gründere startet et slikt selskap ville de måtte betale formueskatt av børsverdien til aksjene. Formueskatt for et selskap verdsatt til 29 milliarder USD ville da utgjort 1,32 milliarder kroner årlig i formueskatt. Denne skatten ville da gründerne måtte betale uavhengig av om selskapet går i pluss eller i minus. For 2014 er Tesla Motors anslått til å oppnå et overskudd på omtrent 800 millioner kroner. Den norske formueskatten ville da utgjort en effektiv beskatning av eiernes overskudd på 164 prosent.
Skyter du pengene i en bedrift, eller i aksjer på børsen, risikerer du å tape alt eller deler av investeringen. Du skal derfor ha en risikopremie på toppen av risikofri rente, som du hadde fått ved å sette pengene i banken. Penger i banken er i dag et rent tapsprosjekt. Er du heldig, får du 2,5% rente. Den beskattes med 27%, som lar deg stå igjen med ca. 1.8% avkastning. Trekk fra formuesskatt og inflasjon, så er du solid på minussiden.har du kapital så har du formue. Om du setter formuen i banken eller i en bedrift vil da være ett fett. Setter du pengene i en bedrift er avkastningen på pengene som regel større enn ved å ha bankrente.
Hvis du låner penger til å investere i et selskap, vil du hå gjeld på privat hånd. Når de pengene er satt inn i selskapet, vil de være en del av selskapets egenkapital, og dermed danne en del av grunnlaget for den formuesskatten som må betales.Pengene man skyter inn er ikke sjeldent lånefinansiert. Staten gir deg rentefradrag, altså betaler 27% av dine renteutgifter for deg.
Eiendomsskatt vil ramme de bedrifter som eier egne lokaler. Jeg tror ikke du vil finne mange nystartede bedrifter som gjør det.En form for formueskatt må man ha. Eiendosskatt er mer treffsikker, da man ikke kan fly en eiendom ut av landet. Eiendomskatt vil likefullt ramme nystartede bedrifter.
Joda, i teorien så kan man starte ett selskap med 30000 i aksjekapital å få dette til å gro til ett par hundre milliarder uten kapitalinnskudd men da ville hvertfall ikke selskapet vært på børs. I praksis er det jo ikke slik og regnestykket blir håpløst og hypotetisk.Dette regnestykke fordrer ikke engang at man har en eneste krone tilgjengelig. Det baserer seg kun på en hypotetisk salgsverdi av selskapet basert på øyeblikkets børskurser. Om selskapet hadde gått i minus, ikke hatt en krone i egenkapital og ikke gitte en krone i utbytte, måtte eierne av aksjene fremdels måtte betale 1,3 milliarder i skatt i hadde dette vært i Norge. Dette er ikke reelle penger før aksjene er solgt og realisert, og først da burde de beskattes om det hadde gitt utbytte... på vanlig måte. Så grundere som starte opp selskapet og ser børsverdien stige, selv om de ikke tjener penger kan bli flådd levende. Slike regler gjør at det i slike tilfeller som dette ville være umulig å drive i Norge i lengden, med slike moderate overskudd. Drepende for langsiktige investeringer. Staten slakter i slike tilfeller gåsa med gullegget.Dette regnestykket fordrer at man har alle pengene cash uten gjeld, da måtte man betalt dette beløpet uavhengig av hvor de er plassert.Moderne bedrifter krever gjerne store kapitalinnskudd og store investeringer og går mange år uten noe overskudd/salg. Da er formuesskatten ren straff.
Hvorfor Tesla Motors ikke kunne vært startet i Norge.
Skulle norske gründere startet et slikt selskap ville de måtte betale formueskatt av børsverdien til aksjene. Formueskatt for et selskap verdsatt til 29 milliarder USD ville da utgjort 1,32 milliarder kroner årlig i formueskatt. Denne skatten ville da gründerne måtte betale uavhengig av om selskapet går i pluss eller i minus. For 2014 er Tesla Motors anslått til å oppnå et overskudd på omtrent 800 millioner kroner. Den norske formueskatten ville da utgjort en effektiv beskatning av eiernes overskudd på 164 prosent.
Mange teknologibedrifter, spesielt innen it/programvare o.l. er ofte startet med minimal egenkapital, og noen av dem som virkelig får det til kan se verdier øke ganske betydelig uten at selskapet har andre eiendeler enn gode ideer og et håp om å tjene penger for eierne eg gang i fremtiden. Det er ikke sikkert at de blir noen fremtid på dem om staten beskatter selskapet utifra hypotetisk salgsverdi og ikke faktisk reell verdi av eiendeler etc. eller driftsoverskudd. Mange bedrifter i oppstartsfasen drives med underskudd i mange år før det forventes noen avkastning, og da er det viktig å la dem få være i fred inntil de begynner å tjene penger, og da heller beskatte overskuddet, og ikke papirverdien baster på hypotetisk salgsverdi.Joda, i teorien så kan man starte ett selskap med 30000 i aksjekapital å få dette til å gro til ett par hundre milliarder uten kapitalinnskudd men da ville hvertfall ikke selskapet vært på børs. I praksis er det jo ikke slik og regnestykket blir håpløst og hypotetisk.
Er ikke noe kjempetilhenger av formueskatt jeg heller, poenget mitt var bare at regnestykket var håpløst og hypotetisk. Man kunne fint startet Tesla i Norge. Faktum er jo att selskapet er børsnotert og det har vært foretatt flere emisjoner og aksjepostene til gründere er følgelig vannet ut. Det er også slik at mye av aksjepostene til Elon er lånefinansiert i goldmanMange teknologibedrifter, spesielt innen it/programvare o.l. er ofte startet med minimal egenkapital, og noen av dem som virkelig får det til kan se verdier øke ganske betydelig uten at selskapet har andre eiendeler enn gode ideer og et håp om å tjene penger for eierne eg gang i fremtiden. Det er ikke sikkert at de blir noen fremtid på dem om staten beskatter selskapet utifra hypotetisk salgsverdi og ikke faktisk reell verdi av eiendeler etc. eller driftsoverskudd. Mange bedrifter i oppstartsfasen drives med underskudd i mange år før det forventes noen avkastning, og da er det viktig å la dem få være i fred inntil de begynner å tjene penger, og da heller beskatte overskuddet, og ikke papirverdien baster på hypotetisk salgsverdi.Joda, i teorien så kan man starte ett selskap med 30000 i aksjekapital å få dette til å gro til ett par hundre milliarder uten kapitalinnskudd men da ville hvertfall ikke selskapet vært på børs. I praksis er det jo ikke slik og regnestykket blir håpløst og hypotetisk.
Hvis eierne er nødt til å tappe bedriften for alt overskudd, og kanskje belåne det eller selge deler av det for å betjene formueskatten så er det ødeleggende for selskapet, og en svært god grunn til heller å velge å andre lokaliseringer enn i Norge for større prosjekter som dette.
I så fall ville det vært enda vanskeligere å drive mot overskudd, hvis eierne må betale høye lånekostnader for å betale formueskatten blir skaden desto større. Hvis ikke engang det å tappe selskapet for alt overskudd dekker formueskatten, så sliter man i lengden. Spesielt om det er vanlige mennesker vi snakker om og ikke slike superrikinger som Elon Musk.Er ikke noe kjempetilhenger av formueskatt jeg heller, poenget mitt var bare at regnestykket var håpløst og hypotetisk. Man kunne fint startet Tesla i Norge. Faktum er jo att selskapet er børsnotert og det har vært foretatt flere emisjoner og aksjepostene til gründere er følgelig vannet ut. Det er også slik at mye av aksjepostene til Elon er lånefinansiert i goldmanMange teknologibedrifter, spesielt innen it/programvare o.l. er ofte startet med minimal egenkapital, og noen av dem som virkelig får det til kan se verdier øke ganske betydelig uten at selskapet har andre eiendeler enn gode ideer og et håp om å tjene penger for eierne eg gang i fremtiden. Det er ikke sikkert at de blir noen fremtid på dem om staten beskatter selskapet utifra hypotetisk salgsverdi og ikke faktisk reell verdi av eiendeler etc. eller driftsoverskudd. Mange bedrifter i oppstartsfasen drives med underskudd i mange år før det forventes noen avkastning, og da er det viktig å la dem få være i fred inntil de begynner å tjene penger, og da heller beskatte overskuddet, og ikke papirverdien baster på hypotetisk salgsverdi.Joda, i teorien så kan man starte ett selskap med 30000 i aksjekapital å få dette til å gro til ett par hundre milliarder uten kapitalinnskudd men da ville hvertfall ikke selskapet vært på børs. I praksis er det jo ikke slik og regnestykket blir håpløst og hypotetisk.
Hvis eierne er nødt til å tappe bedriften for alt overskudd, og kanskje belåne det eller selge deler av det for å betjene formueskatten så er det ødeleggende for selskapet, og en svært god grunn til heller å velge å andre lokaliseringer enn i Norge for større prosjekter som dette.
Ja, jeg er enig i at formueskatten kan være problematisk i noen scenarioer, var bare ikke enig i det regnestykket og slikt det ble fremstillt, og hvertfall ikke enig i de påståtte konsekvensene. Her la man til grunn en børsverdi, som jo er verdi på forventet avkastning og ikke selskapets reelle verdi samtidig som grunderne skulle sitte på hele beholdingen av aksjer..I så fall ville det vært enda vanskeligere å drive mot overskudd, hvis eierne må betale høye lånekostnader for å betale formueskatten blir skaden desto større. Hvis ikke engang det å tappe selskapet for alt overskudd dekker formueskatten, så sliter man i lengden. Spesielt om det er vanlige mennesker vi snakker om og ikke slike superrikinger som Elon Musk.Er ikke noe kjempetilhenger av formueskatt jeg heller, poenget mitt var bare at regnestykket var håpløst og hypotetisk. Man kunne fint startet Tesla i Norge. Faktum er jo att selskapet er børsnotert og det har vært foretatt flere emisjoner og aksjepostene til gründere er følgelig vannet ut. Det er også slik at mye av aksjepostene til Elon er lånefinansiert i goldmanMange teknologibedrifter, spesielt innen it/programvare o.l. er ofte startet med minimal egenkapital, og noen av dem som virkelig får det til kan se verdier øke ganske betydelig uten at selskapet har andre eiendeler enn gode ideer og et håp om å tjene penger for eierne eg gang i fremtiden. Det er ikke sikkert at de blir noen fremtid på dem om staten beskatter selskapet utifra hypotetisk salgsverdi og ikke faktisk reell verdi av eiendeler etc. eller driftsoverskudd. Mange bedrifter i oppstartsfasen drives med underskudd i mange år før det forventes noen avkastning, og da er det viktig å la dem få være i fred inntil de begynner å tjene penger, og da heller beskatte overskuddet, og ikke papirverdien baster på hypotetisk salgsverdi.Joda, i teorien så kan man starte ett selskap med 30000 i aksjekapital å få dette til å gro til ett par hundre milliarder uten kapitalinnskudd men da ville hvertfall ikke selskapet vært på børs. I praksis er det jo ikke slik og regnestykket blir håpløst og hypotetisk.
Hvis eierne er nødt til å tappe bedriften for alt overskudd, og kanskje belåne det eller selge deler av det for å betjene formueskatten så er det ødeleggende for selskapet, og en svært god grunn til heller å velge å andre lokaliseringer enn i Norge for større prosjekter som dette.
Det virker mye bedre å beskatte eventuell gevinst på aksjene den dagen man selger dem. 28% er vel satsen i Norge. det samme for direkte utbytte. Det gir mye mer mening enn å beskatte kursverdien på aksjene til enhver tid.
1) Som jeg skrev, får du aldri, aldri i verden få låne 100% av Ek til å spytte inn i en bedrift. I aller beste fall får du låne 70%. Mot klekkelig tilleggspant i egen bolig f. eks. Been there, done that.tkr: bedrifter betaler ikke formueskatt. Personer gjør. Så hvis du tar opp 1 mill i lån og spytter det inn som EK i en bedrift så har du fortsatt 0 i formue.
- Eller blåøyd optimisme, dårlige matematikkunnskaper og bare sporadisk kontakt med Moder Jord.Men da er det du som må selge huset og katten hvis bedriften går dårlig. Å låne penger privat for å skyte inn som risikokapital i en bedrift forutsetter sterk tro på bedriftens fremtidige suksess.
Jeg tror du skal lese innlegget mitt en gang til. Jeg skrev at det ikke er uvanlig at det ikke skal betales utbytte fordi bedriften trenger pengene til investeringer. Å komme dragende med varelager er ikke helt relevant, akkurat.Å putte alle pengene inn i investeringer er aldri lurt. Løpende regninger skal betales. Det er ikke slik at en bedrift må ha negativ EK for å gå konkurs. Du må bare ikke være i stand til å betale regningene dine, dvs at verdiene sitter i illikvide midler som f.eks stor varebeholdning.
KrF vil stoppe Frps utlendingspolitikk - nyheter - Dagbladet.noI sitt alternative budsjett tar KrF pengene fra Frps hjertesaker og ønsker å gjøre det umulig for justisminister Anders Anundsen (Frp) å kunne fortsette sin strenge linje på feltet, skriver avisen, som har fått tilgang til budsjettdelen som handler om asyl og integrering.
Da er vi to om dette i hvert fall.Makan til tulling. Minn meg på at jeg aldri skal handle hos Stormberg. Jeg vil helst ikke bli smittet av en sjanglende ansatt med influensa og det som verre er.
Hva brast så høyt?
"Fremskrittspartiets faste kanon på dekk, nestleder Per Sandberg, mener regjeringen har gjort en elendig jobb."
Forkjølelse er en smittsom visussykdom, og er det fare for at man smitter andre ved å være på jobb er det fullstendig uforsvarlig å møte opp med mindre det er usedvanlig viktig.Arbeidsgiver tror influensa og lungebetennelse er forkjølelse, dvs. ugyldig fraværsgrunn.
Arbeidstaker kaller forkjølelse for influensa og lungebetennelse, dvs. gyldig fraværsgrunn.
Start popcornmaskinen!!Nå som alle partiene har funnet fram sine kjepphester er det bare å starte hestehandelen.
Det er vel heller slik at forkjølelse er såpass smittsomt (og ufarlig) at smitteeksponeringen er massiv hele vinteren. Om du går på jobb med dette spiller nok liten rolle.Forkjølelse er en smittsom visussykdom, og er det fare for at man smitter andre ved å være på jobb er det fullstendig uforsvarlig å møte opp med mindre det er usedvanlig viktig.Arbeidsgiver tror influensa og lungebetennelse er forkjølelse, dvs. ugyldig fraværsgrunn.
Arbeidstaker kaller forkjølelse for influensa og lungebetennelse, dvs. gyldig fraværsgrunn.