Pensjonistene i Norge er ikke en svak gruppe men derimot ressursterk og kravstor. Norske pensjonister har det veldig bra, det må bli slutt på all sytingen.Det er for sent, men det må kompenseres for. Pensjonsforliket har flere tiltak enn dette, og det er fullt mulig å kompensere for de gruppene som kommer svakest ut slik at de ikke opplever en nedgang i livskvalitet. Enslige minstepensjonister er den svakeste gruppen vi har.Mener du da at regjeringen skal gå bort fra pensjonsforliket?
Pensjonsforliket gjør at jeg kan pensjonere meg når jeg er 69 år og 7 måneder, i motsetning til svært mange her på bruket som kan gå av ved 67 som sine foreldre. Og det må jeg akseptere. Men hvorfor skal det derfor aksepteres at de svakeste får det verre og verre? Jeg var journalist i VI OVER 60 da pensjonsforliket ble til, og kan love deg at politikerne som oftest ikke skjønte rekkevidden av det de vedtok. Det var rett og slett for komplisert og hadde for mange detaljer til at det var mulig. Men nå ser vi disse effektene som ikke var tilsiktet fra politikernes side.
Det var heller ikke politikernes hensikt at det skulle bli verre for de svakeste da den nye beregningen krasjet med bostøtteordningen. Nå er det full enighet mellom absolutt alle som jobber med disse problemene som Pensjonistforbundet og Handikapforbundet at bostøttens beregningsmodell ikke er justert etter de nye forholdene som styres av pensjonsreformen slik at det trengs en ny beregningsmodell. Vår velferdsstat er såpass komplisert at det er vanskelig å se følgene 100 % før det er testet ut i praksis. Eller for å si det på en annen måte, politikerne er bare folk de også og noen ganger ser de ikke skogen for bare trær.
Og nettopp det er en av årsakene til at Stortinget har sine høringer etter at statsbudsjettet er lansert. Min jobb er faktisk å legge fram problemsaker på disse høringene, i fjor talte jeg på to av dem men var med på å forberede fire høringer. Vår jobb er blant annet å opplyse politikerne om effekten av budsjettet for våre målgrupper. Generelt er min oppfatning at disse høringene oppfattes som viktige innspill som gir dem innsikt i politikkens følger.
Et lite eksempel som jeg kjenner godt. (Min gamle demente mor som jeg nå passer på)
Skilt fra min far i 1975.
Ble minstepensjonist og hadde minstepensjon inntil min far døde i 2016.
Fikk elektrisk "bil" da hun har dårlig rygg. Kostet kr. 0,- (brukte den aldri så den ble hentet etter å ha stått i garasjen i et par år)
Minstepensjonen var 13.500,- pr.mnd. i 2015 tror jeg.
Kommunal bostøtte ca. 500,,- pr mnd.(bor i moderne selveier)
Får nå tilleggspensjon pga. min avdøde far, har nå litt over 17.000,- pr. Mnd i pensjon. (Legg merke til at de hadde vært skilt i 41 år)
Hun har hjemmehjelp hver fredag og betaler 160,- kroner måneden for dette.
Hun har hjemmesykepleie 4 ganger pr. dag, dette koster kr.0,-
Smerteplaster byttes hver uke og koster kr. 675,- Dekkes i sin helhet av Helfo.
Ernæringsdrikk, koster ca. 3000,- pr.mnd Dekkes i sin helhet av Helfo.
Hun har TT kort som innebærer at hun kan ta taxi 70 ganger pr.år og betale bussbillettpris som egenandel. (Dette har hun hatt i mange år)
Jeg har snakket med TT kontoret i Oslo kommune og de informerte om at hvis hun blir avhengig av rullestol så får hun 150 turer pr. år.
Dagens pensjonister har det veldig bra, og har sannsynligvis et inntektsnivå og et servicenivå som våre barn bare kan drømme om å få.