Det som er overraskende er at folk har så enormt sterke følelser til den kommunen man bor i. Etter min mening burde et sentralt utvalg se på dette og bestemme nye kommunegrenser uavhengig av hva man mener lokalt. Her på nordjæren er det et godt eksempel at det ble nedstemt med sammenslåing av Sandnes og Stavanger. Dette er et felles byområde og differensiering i om man bor i nord og sør er meningsløst. Men Sandnes ol vil ikke "bo i Stavanger" og stavanger folk vil ikke ha noe med Sandnes å gjøre. Latterlig for oss innflyttere. Så i denne storbyen er det derfor dobbelt opp av alle kommunale tjenester med forskjellig tilbud om man bor i hver sin ende av gata. Resultatet ble at Stavanger slo seg sammen med en øykommune og Sandnes ville slå seg sammen med kommunen over fjorden slik at prekestolen ble i Sandnes. De hadde vel også lager nytt kommunevåpen med dette landemerket. Latterlig for alle som klarer å se objektivt på dette.
Det eneste som burde bety noe er hvorvidt sammenslåingen i praksis vil gi bedre tilbud til innbyggerne!
Og der er jeg faktisk noe skeptisk. Stort er ikke nødvendigvis best!
Og antall hoder i kommunen betyr isolert lite hvis det er store avstander.
Disse berømte (beryktede) robuste fagmiljøene har liten betydning hvis det medfører at hjemmesykepleieren må bruke
75-80% av sin arbeidstid i bilen fordi den etaten er samlet i et geografisk "midtpunkt" i kommunen mens "kundene" befinner seg
30-40 mil fra dette midtpunktet!
Det burde være lov å bruke hodet, selv om man sitter som politiker i Oslo!