Politikk, religion og samfunn Nok et genialt trekk av de rødgrønne

[Dr Dong]

de er ikke riktig kloke.

Nå blir de totalt overkjørt av havvind-makten | Fiskeribladet

Regjeringen vil hemmeligholde hvem som kan få tildelt havvindprosjekter og hvilke områder som skal tildeles. Dette er første skritt på veien mot en total overkjøring av miljø- og fiskeriinteressene.

www.fiskeribladet.no

 

[Dr Dong]

denne! forsøk på en analyse.

Støres kritiske ledelse

Arbeiderpartiets fall kan enklest forklares med ett navn: Jonas Gahr Støre. Og ett begrep: Ideologi.

www.dagsavisen.no

 

[weld77]

denne! forsøk på en analyse.

Støres kritiske ledelse

Arbeiderpartiets fall kan enklest forklares med ett navn: Jonas Gahr Støre. Og ett begrep: Ideologi.

www.dagsavisen.no

At Støre ikke identifiserer seg nevneverdig med arbeidere (hva nå det er fornoe i disse tider) eller APs historie er forsåvidt greit nok. Det store fallet i APs oppslutning kom fra 2013 til 2017, med Støre som leder siden 2014(?). Fra 2017 til 2021 gikk AP kun tilbake 1.1 pp på landsbasis - noe man kan hevde er betydelig dårligre enn det ser ut siden det er vanlig med et stemingsskifte etter 8 år med den ene eller andre siden. Fra 2009 til 2013 mistet Stoltenbergs AP 4,5 pps opplutning, fra 2005 til 2009 gikk de frem 2.7 pp.

Før valget i 2021 og siden har AP beveget seg realtivt langt til venstre og resultatet har vært et sted nær katastrofalt. Hvor mye av denne krisen, som ikke er en krise visstnok, som kan forklares med den biten og hvor mye som skyldes eksterne faktorer som strøm, rente, inflasjon og annet skal ikke jeg påstå å sitte med svaret på, men det ser i alle fall veldig tydelig ut som om de som tenker rundt slikt i AP har konkludert med at akkurat den biten var en stor tabbe da de har mistet lillavelgerene som godt kunne stemt på AP, som helt sikkert kunne stemt på Stoltebergs AP men som ikke vil stemme på Støres AP anno 2022/23. Før skulle man ta og flå, nå skal man visstnok skape og dele.

Jeg synes det er lett merkelig å lese forklaringer på APs fall på rekordkort tid etter valget i -21 om er variasjoner over at partiet ikke har gått langt nok til venstre eller ikke er tilstrekkelig opptatt av at ting skal være offentlig og statlig. Jeg tipper også at å inngå i et uhellig tospann med Senterpartiet - et parti AP knappest er enig med noesomhelst om - heller ikke var en genistrek selv om det riktig nok ikke er så lett å se hva et alternativt parlamentarisk grunnlag skulle bestå av.

AP har blitt eller fremstår som direkte næringsfiendlige (altså der den klassiske arbeider har sin jobb) fra Lindesnes i Sør til Melkøya i nord, er med på Senterpartiets reverseringsiver uten særlige protester og brukte de to første årene på en retorikk som ble heiet på av den norske versjonen av ytre venstre, men neppe så mange andre. At det i tillegg heller på ingen måte ble vanlige folks tur som forespeilet har helt sikkert sitt å si - og jeg vil tippe langt mer enn Støres eventuelle manglende ideologi. Den påståtte store forskjellen mellom AP og Høyre i norsk politikk eksisterer primært i kommentateriets og politikeres hode, ikke i den virkelig verden.

Personstrider, juks & fanteri, nepotisme kommer som ren bonus, men her er riktig nok ikke AP alene.

 

[tjua]

Det lures mye, men helt åpenbart: Spør Giske
Se hva han har gjort etter at han ble kasta ut av det gode selskap. Hvordan klarte han (som Ap mann) å bygge opp sitt imperium i Trondheim der folk fra hele landet melder seg inn? Noe andre kan se og lære av?
Ikke det nei, Giske kan man ikke ta i for da kommer det en eller annen gærning i en by og tar video av ham når han håndhilser på en kvinne og 1. side i alle Oslo-avisene.

Min teori; hvor mange av de gamle sliterne, kanskje spesielt ute i distrikten, kjenner seg igjen i diskusjoner om Woke, det 3. kjønn, Hen, osv osv? Kombiner det med infrastruktur som forfaller og oppfattelsen av at alle penga går til byene (ift infrastruktur). Da mister de nok trua.

Samt bli tatt på alvor; Ap trur virkelig at folk flest trur på at alt skyldes Ukraina og inflasjon grunnet internasjonale forhold mm. Hærlighet, snakk om å undervurdere folk. Tipper folk i prisområde Sør er helt enig.

Legg til at nå etter valget så kommer den ene gladsaken etter den andre som for mange viser at Ap er tilbake med manglende utbygging av landet, bortsett fra de forhatte vindmøllene
Og nå skal havvind unntas offentligheten

I tillegg alle sakene med politikerne som beriker seg selv og sine.

Lure på hvorfor det går så dårlig?

Bruk samme Ap metodikk som alltid (jeg vet jeg gjentar meg selv):
- vurdere situasjonen
- innhente (nytt) kunnskapsgrunnlag
- snu alle steiner
- sette ned et utvalg
- følge nøye med
og vipps så er det StValg 2025

 

[Jim I Hendriksen]

Mye AP og H for tiden, Birkedal ser litt på SP..

"Med mindre det settes full fyr i EU-debatten, eller det plutselig blir en oppsving av fylkesoppløsningsentusiaster, ser det ut til at Sp går en mørk fremtid i møte."

«Sp ser ut til å gå en mørk fremtid i måte, som kanskje er greit nok når partiet trives best i fortiden»

KRONIKK: Sp ser ut til å gå en mørk fremtid i møte, som kanskje er greit nok når partiet trives best i fortiden.

www.aftenbladet.no

 

[Asbjørn]

^Via linken:

 

[pedal]

denne! forsøk på en analyse.

Støres kritiske ledelse

Arbeiderpartiets fall kan enklest forklares med ett navn: Jonas Gahr Støre. Og ett begrep: Ideologi.

www.dagsavisen.no

Tankegodset til Lafferty, med klassekamp anno 1936, er for lengst utgått på dato. Gro & Co akademiserte Arbeiderpartiet på 80-tallet med stor suksess.
"Arbeideren" av i dag er ofte selvstendig næringsdrivende, eller ansatt i en SMB-bedrift, som sliter med å få hjulene til å gå rundt. De kjenner seg ikke igjen i anti-næringslivsretorikken til venstresiden i Arbeiderpartiet. De synes nok også at det blir i overkant mye Woke.

Ernas Rosa-Høyre har blitt det nye midtpunktet for den norske velgermassen.

 

[4-string]

denne! forsøk på en analyse.

Støres kritiske ledelse

Arbeiderpartiets fall kan enklest forklares med ett navn: Jonas Gahr Støre. Og ett begrep: Ideologi.

www.dagsavisen.no

De stadfester at både i stil og politisk substans mangler Jonas Gahr Støre en identifisering med arbeiderbevegelsens historie og ideologi.

Tror det der er temmelig treffsikkert. Sp forklarer også mye.

 

[Voff]

Tankegodset til Lafferty, med klassekamp anno 1936, er for lengst utgått på dato. Gro & Co akademiserte Arbeiderpartiet på 80-tallet med stor suksess.
"Arbeideren" av i dag er ofte selvstendig næringsdrivende, eller ansatt i en SMB-bedrift, som sliter med å få hjulene til å gå rundt. De kjenner seg ikke igjen i anti-næringslivsretorikken til venstresiden i Arbeiderpartiet. De synes nok også at det blir i overkant mye Woke.

Ernas Rosa-Høyre har blitt det nye midtpunktet for den norske velgermassen.

Skivebom. Arbeideren i dag er som før de fra midskiktet og nedover på lønnskalaen; dvs folk flest, herunder de i kassa på Rema, sjåfører, serviceyrker generelt og rengjørere bla. Selvstendig næringgdrivende som sliter med å holde hjulene i gang er intet nytt uansett regjering; en del av gamet.
Finnes ingen næringsfientlig retorikk fra noen politiske partier, og det har aldri vært enklere og mer lukrativt å være selvstendig næringsdrivende enn nå. Det som finnes er politiske partier som tar fra de som har lite og gir til de som har så mye at de ikke vet hva de skal bruke pengene på.

 

[Harry Stoteles]

Jeg tenker i marxistiske termer at alle som er lønnsmottakere egentlig er arbeiderklasse, det er bare en stor del av dem som har misforstått og stemmer H som om de er arbeidsgivere.

 

[Voff]

Jeg tenker i marxistiske termer at alle som er lønnsmottakere egentlig er arbeiderklasse, det er bare en stor del av dem som har misforstått og stemmer H som om de er arbeidsgivere.

Mange arbeidsgivere har også misforstått også. Det høyre har gjort er åpne for sosial dumping, kabotasje, tilrettelegging for multinasjonale selskaper som ikke betaler skatt eller moms etc etc. Enklere å jukse. En rekke bransjer er bortimot ødelagte, og i andre hersker rene mafiatilstander. Dette har gjort det betydelig værre for de som ønsker å drive seriøst, og mange har gitt opp.
En bevisst nedbygging av den norske modellen.

 

[Asbjørn]

Jeg tenker i marxistiske termer at alle som er lønnsmottakere egentlig er arbeiderklasse, det er bare en stor del av dem som har misforstått og stemmer H som om de er arbeidsgivere.

Da ser du bort fra at den avlønnede middelklasse gjerne eier et hus, kanskje en hytte, en bil eller to, har kanskje greid å legge seg opp litt sparepenger, og gjerne ser at avkommet også får en utdannelse og en jobb med tiden. Om man skal absolutt se politiske partier som talsrør for økonomiske interessegrupper finner du mye der. Det er ikke nødvendigvis statusen som ansatt vs bedriftseier som utgjør det store skillet i økonomisk interesse. Det er ikke engang opplagt at det er et binært skille, med alle aksjerelaterte bonuser, opsjonsavtaler, aksjetilbud for ansatte, osv. Når aksjeutbyttet i mai er omtrent like stort som feriepengene i juni blir det skillet litt diffust.

De fleste arbeidsgivere i Norge har enten stat/fylke/kommune som eneste eller dominerende eier, eller spredt eierskap med mange relativt små aksjonærer, eller er småbedrifter grunnlagt og eid av en person. De mange små aksjonærene er gjerne småsparere i middelklasse, pensjonsfond osv. Gründeren med rørleggerbedrift og 8 ansatte er like gjerne FrP-velger.

Selv har jeg en gang stiftet fagforening og krevd tariffavtale.

 

[aardappeleter]

Jeg sliter faktisk ordentlig med denne tanken om at vi ikke har en arbeiderklasse lenger. Jeg vet ikke hvor den absurde idéen oppsto, men kanskje det er knyttet til assosiasjoner? Når du sier arbeiderklasse så dukker det i hvert fall opp et bilde for mitt indre øye, tung mekanisk industri, fyrstikkarbeidere, gruvearbeidere, you name it. Jeg tenker ikke på baristaer og servitører, budbilsjåfører, butikkselgere, renholdere, eller Foodora-syklister. Men hva er de, om de ikke er arbeiderklasse? Hva er helsefagarbeidere? Sykepleiere? Politibetjenter? Lærere? Miljøterapeuter? Logistikkmedarbeidere? Anleggsarbeidere? Buss- taxi- lastebilsjåfører? Jeg selv?

Jeg ville ikke nødvendigvis kastet nettet like bredt som Harry Stoteles over. Det er nok en god del lønnsmottakere som ikke passer godt inn i hva jeg vil kalle arbeiderklasse. Men jeg vil trekke inn et par kvalifiserende tilleggselementer, er man avhengig av AML, HA, HTA, partssamarbeidet, et verneombud som virker, kollektive lønnsforhandlinger og denslags, så er man etter min forståelse arbeiderklasse. Altså litt snevrere enn å ha lønn for eget arbeid som primær og dominerende inntektskilde. Om man har en høyt gasjert stilling og likevel kan surre med day trading i arbeidstiden, kanskje ikke.

Vi har en arbeiderklasse. Det er naivt å tro annet. Det er naivt å tro annet enn at denne gruppen er utsatt for press fra arbeidsgiversiden. Det er naivt å tro at man kan la det maktforholdet styre seg selv. Det er naivt å tro at kampen for arbeidernes rettigheter er vunnet en gang for alle.

 

[Asbjørn]

Jo, men utsagnet var at lønnsmottakere som stemmer H har misforstått sine økonomiske interesser. Jeg sier ikke at vi ikke har en arbeiderklasse, men at det ikke er en spesielt nyttig modell for å analysere de økonomiske interessene i øvre middelklasse. De færreste vaskehjelper og sykepleiere har derimot opsjonsavtaler og aksjerelaterte bonuser, spesielt ikke når de arbeider i 8,5 % stilling på et offentlig eid sykehus. Men de som utøver arbeidsgiveransvaret (på godt og vondt) er også ansatte.

 

[aardappeleter]

I hvert fall om man anlegger et bredt perspektiv som omfatter alt fra Foodora-bud til statssekretærer, så fanger man en gruppe som rett og slett ikke har felles interesser.

Har man nedbetalt bolig, kanskje til og med arvet (helt eller delvis, på forskudd eller etterskudd), på fin adresse, og sjusifret inntekt, så er det rasjonell egeninteresse å stemme høyre. Ligger man hundre tusen under medianlønn, ingen starthjelp fra foreldrene, og er henvist til utleiemarkedet på grunn av manglende egenkapital, ikke fullt så mye. Det er høyrevelgere i begge kategorier.

 

[Aurora]

Mange lavlønte er nok i mindre grupper på begge ytterfløyer... kanskje flest i FRP og beyond....

 

[Tweedjakke]

Eg trur Werner Ludal trefte ganske bra på slutten av “Gymnaslærar Pedersen”. Ap/LO lukkast over all forventing i tida 1945-1975. Nesten alle dei som var tradisjonell arbeidarklasse i desse åra, vart sikra så gode og regulerte vilkår at dei ikkje hadde særleg interesse av å endra på noko som helst. Dessutan var dei, som Asbjørn seier, også etter kvart kapitaleigarar (først og fremst gjennom eigedom). Desse vilkåra vart vidareførte særleg i det som hadde med olje og offshore å gjera.

Dei som i dag er arbeidarklasse, er dei som ikkje var med den gongen, er i service- og omsorgsbransjane og/eller står utanfor mykje av det politiske fellesskapet der det gjev meining å handla politisk som “klasse”.

Dessutan er ein del yrke som før var typiske funksjonæryrke, td lærar, meir og meir “proletariserte”.

(“kven som er eigentlege arbeidarar” er sannsynlegvis det spørsmålet som har splitta flest grupper på venstresida. Ap, SV og R er ofte svært varsame med å opna for diskusjon om dette :-> )

 

[Stein 99]

Jeg kjenner mange arbeidere og de har det veldig bra, spesielt hvis de er et par for da tjener de 1 million + til sammen og ingen økonomiske problemer hvis de oppfører seg normalt.
De stemmer ikke rødt for mer fordeling,, nei, ikke SV heller.

 

[I_L]

Denne akademiske kappleiken om hvem som besitter den mest korrekte definisjonen av arbeiderklassen er nok om noe bare fremmedgjørende for de det gjelder. At noen boklærde skal bestemme hva som er og ikke er i ens interesser kan fort virke noe paternalistisk og nedlatende.

 

[Spiralis]

Denne akademiske kappleiken om hvem som besitter den mest korrekte definisjonen av arbeiderklassen er nok om noe bare fremmedgjørende for de det gjelder. At noen boklærde skal bestemme hva som er og ikke er i ens interesser kan fort virke noe paternalistisk og nedlatende.

En gang for lenge siden rett etter gymnasiet var jeg ansatt i Aker på Bergens Mekaniske Verksted Solheimviken som noe de kallte "Teknisk Høyskole Aspirant" Obligatorisk praksis før vi fikk begynne studiet på NTH.
Det var en meget lærerik tid og jeg ble kjent med mange hyggelige og interssante mennesker. Det var kamp på kniven mellom kommunister (AKPm/l varianten) og AP om hvem som skulle ha styringa på "verkstedklubben", Jern og metall!
Jeg har faktisk tatt vare på medlemskortet fra den gangen. Det var på mange måter en generasjonskamp der de "voksne" og etablerte ( rekkehus bil kanskje to og hytte ) og de yngre som ikke var etablerte ennå. Et par av gamlekara på "min" avdeling kom hver dag på jobb i grådress, og det var kanskje ikke helt uvanlig på slutten av 40 tallet og 50 - 60 tallet. De så ut som funksjonærer. Hyggelige hjelpsomme folk, det var ikke det. Men jeg syntes på en måte at antrekket virket litt feil.
Etter noen måneder i Bergen ble jeg og en del andre "utleid" til Aker Verdal for å jobbe på Brent B plattformen. I Verdal har de (hadde?) lærerskole. Der gikk to av mine søskenbarn, og vi hadde en del sosial omgang selvfølgelig da de på denne tiden var hjemmehørende i Asker. Første mai dette året jobbet vi ikke, resten av tiden var det 7 dagers uke og 12 (11?) timer skift. Man var jo der for å tjene penger. En skulle betale hytta si en annen skulle samle penger for å kjøpe en Ford Granada. Denne 1te. mai var jeg på besøk hos mine lærestuderende søskenbarn og begynte å diskutere politikk. Jeg fortalte at "industriarbeiderne" lo av disse radikale kommunistiske studentene, som etter studiene ville gå inn i lederjobber i industrien og glemme sine radikale ideer etter andre lønning. Eventuellt så ville de gå inn i pene rene jobber og tjene godt mens de egentlig så ned på folk uten høyskole/universitetsutdannelse som ble skittne på hendene. Arbeiderne hadde det studentene så på som småboregerlige problemer de slet med, avdrag på hus og bil og hytte etc. De var ikke veldig interesert i teoretisk klassekamp, de hadde helt andre bekymringer i hverdagen var mitt postulat. Og da smalt ett av mine søskenbarn til med følgende: " Dere arbeidere ( hun inkluderte meg faktisk ) forstår ikke hva dere behøver, det er det vi som har gått på skole som skjønner!" Har aldri glemt den skråsikkre uttalelsen der. Hun ble som halve slekta lærer og tok nok ikke igjen i livslønn han som begnte som sveiselærlnig på BMV rett etter yrkesskolen før de begge var pensjonister.

Men den skråsikkerheten hun viste, samtidig som hun klargjorde at hun var noe elevert i forhold til en sølle "arbeider" var ganske så fantastisk. Det er en holdning jeg av og til ser igjen hos enkelte fra MDG, SV og Rødt. Det er også gjennomgående unge mennesker uten livserfaring som legger slike holdninger for dagen.

 

[Asbjørn]

Kan muligens nevne at av mine tre barn er det hun som går skift på fabrikk som tjener best, ikke iOS app-programmereren eller hun som er Chief Marketing Officer.

 

[morbid]

Dessutan er ein del yrke som før var typiske funksjonæryrke, td lærar, meir og meir “proletariserte”.

Min kone, som er barneskolelærer med et par års ansenitet tjener i år, etter siste oppgjør 599600 i året, det er omtrent rundt medianen, hun definerer ikke sitt eget yrke som proletarisert. Når tjente lærere noe særlig mer enn medianlønn? gjerne kom med noen årstall som er lett å verifisere.

 

[bambadoo]

Dama, flyvertinne Norwegian, 17 års ansenitet. Ca 450k i grunnlønn i 100%. (pga familiesituasjon med 3 små barn jobber hun bare 60% men må likevel reise endel og jobber skift, da blir alt overlatt til far). Ikke fett akkurat.
Hun driver litt omskolering (må betales fra egen lomme selvsagt) for å få jobb "på bakken" og får oppført samme ansenitet, 460k i lønn i kommunal sektor (helse), men tilbud kun om vikariater. Sted er sentrale Østland dersom det betyr noe.

 

[Disqutabel]

Dama, flyvertinne Norwegian, 17 års ansenitet. Ca 450k i grunnlønn i 100%. (pga familiesituasjon med 3 små barn jobber hun bare 60% men må likevel reise endel og jobber skift, da blir alt overlatt til far). Ikke fett akkurat.
Hun driver litt omskolering (må betales fra egen lomme selvsagt) for å få jobb "på bakken" og får oppført samme ansenitet, 460k i lønn i kommunal sektor (helse), men tilbud kun om vikariater. Sted er sentrale Østland dersom det betyr noe.

Litt feilaktig å benytte grunnlønn alene som målestokk for hva en kabinansatt tjener. Skifttillegg og kosttillegg bør til en viss grad med i regnestykket. Det sagt; det var en gang i tiden lukrativt å være kabinansatt, det er det langt fra i dag.

 

[bambadoo]

Det er riktig men...kan man si for brannfolk, politi, sykepleiere osv. Også. tar man dårlige pensjons avtaler og gjerne 14 timers arbeidsdager med i regnestykket (står gjerne opp 0330 og hjemme 2030 på ekstreme dager) så tenker jeg det annullerer noen fordeler. Men men, morsomt og interessant for unge mennesker men lite forenelig som familie forsørger. Stiller endel krav til partner og dens jobbsituasjon
Familien flyr rimelig dersom ledige seter da.

 

[Pink_Panther]

Kan muligens nevne at av mine tre barn er det hun som går skift på fabrikk som tjener best, ikke iOS app-programmereren eller hun som er Chief Marketing Officer.

Har ikke hun en mastergrad?

 

[Disqutabel]

Det er riktig men...kan man si for brannfolk, politi, sykepleiere osv. Også. tar man dårlige pensjons avtaler og gjerne 14 timers arbeidsdager med i regnestykket (står gjerne opp 0330 og hjemme 2030 på ekstreme dager) så tenker jeg det annullerer noen fordeler. Men men, morsomt og interessant for unge mennesker men lite forenelig som familie forsørger. Stiller endel krav til partner og dens jobbsituasjon
Familien flyr rimelig dersom ledige seter da.

Flyselskapene driver ikke veldedighet, akkurat. De er svaret på 80-tallets skipsredere; prisene skal ned, og inntjeningen opp, koste hva det vil på det menneskelige plan. Tidligere (før pandemien), drev bl.a. Norwegian sosial dumping i stor stil:

Under 3000 kroner i grunnlønn

De fleste av de kabinansatte på Norwegians nye internasjonale flyvninger har en grunnlønn på under 3000 norske kroner. For en 12 timers flytur fra Oslo til Bangkok får de ansatte 200 kroner ekstra.

www.nrk.no

SAS har en rekke irskregistrerte fly, det er ikke tilfeldig, for å si det sånn. Wizz, Ryan m.fl. er flyvende predatorer; nei, flybransjen er ikke hva den en gang var.

 

[morbid]

Den er ikke hva den en gang var, men den er for de aller fleste selskaper et tapsprosjekt, med et par unntak taper alle penger. Så jo veldedighet, for at du skal komme billig til syden, er eksakt hva de driver med

 

[Asbjørn]

Har ikke hun en mastergrad?

Hun i kjeledress har bachelor i kjemi og ett år i jobben, de to andre har mastergrader i hhv software engineering og markedsføring. Begge de to har allerede rukket å få noen års erfaring og et par jobber på CV’en. Yngstejenta planlegger å gå videre til mastergrad og etterhvert dagtidsjobb på lab, kanskje til og med doktorgrad om det skulle passe slik, men foreløpig trives hun såpass bra i kjeledress og vernesko at det er skjøvet litt frem i tid. At hun allerede tjener bedre enn søsknene og nettopp kjøpte en kul bil er vel ingen ulempe, det heller.

 

[morbid]

Hva slags bil?

 

[aardappeleter]

Kan muligens nevne at av mine tre barn er det hun som går skift på fabrikk som tjener best, ikke iOS app-programmereren eller hun som er Chief Marketing Officer.

Tror det er et sentralt poeng her å skille mellom å tjene godt og å tjene mye. Som jeg en gang kommenterte for en av mine dagtidsansatte kolleger i samme lønnsramme. Når jeg går natt lille julaften og julaften så kommer jeg hjem ca. 0800 på julaften, legger meg, står opp, knipser sukaten ut av øya, spiser en bit ribbe til frokost, og drar tilbake på jobb. Jeg synes ærlig talt at det fortjener en slant i tillegg.

Dessuten tenker jeg vi kan tenke litt på alder. Jeg har ikke gått natt etter 50, fordi det rett og slett ikke er bra for helsa. Det viser seg på lønnsslippen. Skift mellom dag og kveld kuker til døgnrytmen mer enn nok, og jeg bruker fortsatt en god del av fritiden min til 'jet lag'. For ikke å snakke om at veldig mye sosial aktivitet foregår i min arbeidstid, og at jeg enten må bytte vakter til noe som forverrer døgnrytmeforstyrrelsene, bruke ferien min til kortvarige prosjekter, eller rett og slett gå glipp av ting.

Spørsmålene blir da litt i retning av om skift og turnus lar seg drive til pensjonsalder, og om en eventuell overgang til dagtidsarbeid vil innebære inntektstap eller høyere lønnet arbeid.

Ellers melder Rambøll følgende tall for min yrkesgruppe etter en undersøkelse: 9% har symptomer som oppfyller diagnosekriteriene for PTSD, 12% for depresjon, 19% for angst, 36% høyt nivå av somatiske plager, og jeg finner ikke igjen tallene for utmattelse men det var vel rett rundt halvparten om jeg ikke husker feil.

Lønnsmessig ligger man en del under median før tillegg, en del under snitt med tillegg i 3-skift og helligdager. Dette er forresten basert på hva jeg har, med snart maks ansiennitet, om man hadde regnet inn tallene tallene fra ungdommen, så hadde nok gapet vært større.

Etter 8 år med ABE, så må jeg melde at jeg egentlig ikke synes godt om Erna. Den nye regjeringen har dessverre ikke klart/gidda å snu trenden (er vel opptatt med å omorganisere andre deler av sitt ansvarsområde slik at alle offentlige tjenester finnes i hvert sund og på hvert nes). Tilleggsbevilgningene rakk omtrent til å dekke økningen i strømregningene (arbeidsgiverens, ikke de ansattes).

 

[Pink_Panther]

Jeg jobbet 5-skift i drøye 40 år før jeg for et par år siden begynte i en dagtidjobb. Grunnlønnen er lik, men med tap av skifttillegg, helgetillegg og andre ulempetillegg gikk lønnen ned med ca. 200.000 pr. år. jeg hadde aldri problemer med helsen grunnet skiftarbeid, men det sosiale begynte å skrante, særlig etter at barna flyttet ut. Noen takler å gå skift, mens andre møter veggen etter kort tid.

 

[aardappeleter]

Og dette er arbeiderklasseproblemer.

Jeg har forresten en litt rar naturlig døgnrytme. Jeg hadde ikke det minste problem med selve nattevaktene, det var å stille seg tilbake til dag/kveld som var jævlig. Noen har selvsagt regnet på det og laget en turnus (og til og med forskrifter og retningslinjer) for de fleste, altså de som slet med nattevaktene, men kom seg fort tilbake i dagmodus. Tilleggene våre er vel 120-130' med sikkert mindre natt en du hadde (antar industri?), men med helligdager på toppen.

Heldigvis, forresten. Vi har klart å kjempe oss fram til å få alle tillegg pensjonsgivende. Men nå er de naturligvis i gang med å plukke i filler særaldersgrensa.

 

[Tweedjakke]

Når tjente lærere noe særlig mer enn medianlønn? gjerne kom med noen årstall som er lett å verifisere.

Poenget, med akkurat det yrket, er ikkje eigentleg løna. Då eg jobba som lærar (lektor med opprykk) tente eg like mykje som kona gjorde som fyrsteamanuensis.

Det handlar delvis om statustap: der utdanninga tidlegare var “lang og god” er ho no temmeleg kort. Det same gjeld som lektorane, som har gått frå å vera ein slags elite blant lærarane til å vera den nye normalen. Lærarskule-lærarane er deklasserte.

Delvis handlar det også om autonomi; der ein lærar tidlegare var anerkjent pga fagkunnskap, erfaring og “embete”, er stadig meir av kvardagen til ein lærar styrt, både av sentrale styringsdokument og av ei skuleleiing som i større grad krev styringsretten sin og ser på seg sjølve som “mellomleiarar”.

Lærarane er neppe lågtlønte, dei er godt organiserte og har eit slags (syltynt) profesjonsvern. Det gjer nok at dei stort sett vil liggja om lag midt på lønetreet i evig tid.

 

[Pink_Panther]

Det handlar delvis om statustap: der utdanninga tidlegare var “lang og god” er ho no temmeleg kort. Det same gjeld som lektorane, som har gått frå å vera ein slags elite blant lærarane til å vera den nye normalen. Lærarskule-lærarane er deklasserte.

Det gjelder mange yrker, stadig større krav til utdanning. Når "alle" skal ha høyere utdanning men arbeidsmarkedet for disse "alle" ikke er stort nok så må noen høyt utdannede ta til takke med jobber med lavere krav. Når da arbeidsgiver kan velge mellom faglært prosessoperatør eller prosessingeniør så sier det seg selv hvem som vinner.
Som et lite apropos, jeg var hos frisøren her om dagen og hun var strålende fornøyd, de hadde fått en lærling!! Visstnok omtrent ingen som velger frisøryrket nå for tiden. Lavstatus, ugunstig arbeidstid, lav lønn og slitsomt yrke er årsaken. Samme tendens sees i yrker som helsearbeidere, lærere og håndverkere.

 

[Spiralis]

Når det gjelder frisører er det nesten ingen som står i jobben fram til pensjon. Uheldig arbeidsstilling og lange dager stående gir ryggplager. Masse rare kjemikalier i hårprodukter som gir mange av dem alvorlige alergier etter noen år.

Min gamle fader rektoren sa alltid at læreryrket hadde hatt en glideflukt siden krigen hva gjelder lønn, status og anerkjennelse. Farfar var overlærer på Trondhems da største barneskole. Han fikk lønn ut fra hvor mange elever skolen hadde, og han tjente nok meget bra og bodde i en en stor villa på skolens område, helt til tyskerne arresterte ham. Statusen gjorde at han ikke ble kastet ut av huset da vernemakten kom, selv om de tok over hele skolen for øvrig. Om familien fikk bo i overlærerboligen da han rykket inn på Falstad vet jeg ikke. Morfars hus ble tatt og de måtte flytte inn hos naboen. Men han var "bare" direktør! Så fram til krigen var nok en lærer en person med en smule pondus. Det var jo et ordtak på landsbygda i gamle dager: "Presten, lensmannen og læreren"
Farfars pensjon var også rimelig grei. Han fikk 66% av lønna til til den som til enhver tid var overlærer på den skolen. Og da hans lønn hang sammen med antall elever fikk også farfar bra pensjon. Rett etter krigen var det store barnekull.

 

[Dr Dong]

litt munterhet i det minste

Karikarikari

DRØSET: Svaret er – alltid – Kari.

www.aftenbladet.no

 

[I_L]

 

[Jim I Hendriksen]

litt munterhet i det minste

Karikarikari

DRØSET: Svaret er – alltid – Kari.

www.aftenbladet.no

Kari har bygget seg opp et godt navn og rykte, hun må holde seg borte fra regjeringskontorene.

 

[Hønndjevelen]

Kari har bygget seg opp et godt navn og rykte, hun må holde seg borte fra regjeringskontorene.

Kæm Kasji
Kasji Bræmness?