I min verden er havari noe som kommer etter en krise hvis man ikke greier å håndtere krisen. En krise kan gå begge veier, men etter et havari er det tid for vrakdykkere.
Interessant at man foretrekker å si at partiet har havarert heller enn at det er i en krise.
Kongen av luftslott får også tilsvar fra Anders Magnus. Det ser ikke pent ut for Hr. Vestre.
Hvis det nok en gang kommer fram at statlig økonomisk støtte understøtter supergrådige kapitalister i «det grønne skiftets» navn, så tror jeg regjeringen kan glemme folkets tilslutning til utbygging av «den grønne» industrien i Norge
«Og midt i hjertet ligger Freyr, selskapet som opprinnelig ble skilt ut fra vindkraftselskapet Norsk Vind AS, for å bygge vindkraft på Sjonfjellet og batterifabrikk i Mo i Rana. Batterifabrikken skulle presse frem et kraftbehov, vindkraftverket skulle bygges for liksom å forsyne dette behovet. At vindkraftverket til tross for at det ble skissert ut til å bli Norges største, likevel ikke kunne forsyne batterifabrikken med mer enn 1/3 av behovet, og med den uregulerte leveransen vindkraften har, det var underordnet. Det var på grunn av at protestene mot vindkraftverket her, som andre steder, ble så sterke, at batteriselskapet og vindkraftprosjektet skilte litt lag.»
Trist, og likefullt litt oppmuntrende på egne vegne;
når man er passert 29 år med litt til og ser noe man oppfatter som et drømmeslott og rent lureri så lurer man på; er det bare jeg? er jeg virkelig blitt så gammel at jeg ikke skjønner dette lenger? hva er galt?
også etter litt tid; Vipps (til/fra ulike næringsministre) så faller brikkene på plass, og man godtar at man lett er passert 29+ og med livserfaringen faktisk ser ting i klartekst der selv tenk nytt, tenk utenfor boksen, snu hver stein ikke hjelper; andetesten funker fremdeles 200%
Kongen av luftslott får også tilsvar fra Anders Magnus. Det ser ikke pent ut for Hr. Vestre.
Hvis det nok en gang kommer fram at statlig økonomisk støtte understøtter supergrådige kapitalister i «det grønne skiftets» navn, så tror jeg regjeringen kan glemme folkets tilslutning til utbygging av «den grønne» industrien i Norge
Norge er et lite land
Den unge generasjonen (jeg oppfatter Vestre til å være i den) er meget opptatt av nettverksbygging - ikke så viktig med reelle verdi resultater, men nettverksbygging
Det Vestre gjør nå er å bygge opp sitt nettverk gjennom rundhåndet bruk av dine og mine skattepenger som han håper å høste gevinster av etter at han er ferdig som minister og kanskje Ap politiker (dersom det blir en kontrollsak av dette og andre stimulerte tullball fantasier)
Og det er dessverre det egentlige sluttproduktet til flesteparten av dagens politiker
Jeg kjenner ikke historikken i detalj, men det er et repeterende mønster her: AP/SV & co innbiller seg at politisk detaljstyring kreves for å bygge «riktige» arbeidsplasser, men eksakt retorikk varierer over tid. Nå er det «grønne» arbeidsplasser, slike som bruker store mengder elektrisitet pr ansatt.
Så man stiller enorme beløp til disposisjon for å «stimulere» til dette. Selvsagt er det mye rart som vil ha de pengene. Politikere uten erfaring fra industri eller risikokapital vil lett gå etter overbevisende powerpoints eller bekjentskaper. Grensen mellom inkompetanse og korrupsjon kan noen ganger være nokså tynn. Om det er en turbokapitalist med riktig partibok (f eks Røkke) som kommer sammen med ordfører (med riktig partibok) og fagforeningsleder (ditto) sitter de statlige pengene ganske løst. De brukes opp i et fåfengt forsøk på å realisere luftslottet, mens ledelse og eiere tjener gode penger. Til slutt går det som tyngdekraften tilsier, men da har man allerede innkassert de politiske gevinstene av å vise «handlekraft» og «satsingsvilje». Eierne kan selge unna restene, den opparbeidede industritomten og utsprengte steinmasser til helt andre formål. Eller la stat og kommune ta seg av oppryddingen etter konkursboet. Påfølgende industriskandaler får neste regjering rydde opp i. And repeat, neste gang med et annet «satsingsområde».
Jeg sier ikke at man skal slutte med industripolitikk i største almenhet, men man bør kanskje notere seg at verden flommer over av risikovillig kapital på jakt etter muligheter for avkastning. Om ingen profesjonelle investorer vil ta i et prosjekt, ikke engang med tre meter lang ildtang, tyder det kanskje på noe helt annet enn at staten må «trå til» for å «sikre lønnsomme arbeidsplasser».
er det slik å forstå at høire er mot alle disse subsidiene og støtteordningene som iverksettes under dekke av det grønne skiftet, og således noe som er spesifikt for ap?
Dei er hovudmotstandarar i norsk politikk og tonen mellom dei er ofte tøff. Men i mange kommunar i landet har Arbeidarpartiet og Høgre gått saman om styre skuta i lag.
er det slik å forstå at høire er mot alle disse subsidiene og støtteordningene som iverksettes under dekke av det grønne skiftet, og således noe som er spesifikt for ap?
Antagelig ikke, uten at jeg har gått inn i hver enkelt sak for å sjekke hvem som stemte hva, men jeg vil påstå at det er en større tendens på høyresiden til å la privat risikokapital vurdere hvilke enkeltprosjekter som har livets rett og ikke, mens det offentlige bør fokusere på rammevilkår og infrastruktur. Visjonene om det offentlige som industribygger og politisk styring over næringsutviklingen hører hjemme et annet sted.
Jeg faller ikke for fristelsen å gjøre FREYR til partipolitikk. Støre & Co har riktignok solt seg i glansen av 1500 nye arbeidsplasser de skulle skaffe Mo i Rana, som nå henger i en tynn tråd, og han har fått mye tyn for denne twittermeldingen. Men graver man videre, la også Erna turen innom Freyr i valgkampen. Jeg oppfatter Ap og Høyre som nokså like i den grønne politikken. De har begge bundet seg til den samme masta (Paris-avtalen). Hvilket forklarer utenlandskablene, de høye strømprisene, den ulønnsomme vindkraften og satsninger som Freyr, m.fl.
Såvidt jeg kan se, har staten foreløpig bare brukt 183 millioner på Freyr. Et lite beløp.
Freyr på sin side har til nå brukt 4 milliiarder på Freyr i Mo i Rana.
Pengene kommer ikke fra Norge, men fra utenlandske investorer, over børsen i New York, ialt 10,5 milliarder. Alle tall i kroner.
De høye sjefs-bonusene er selvsagt en uting, men egentlig en avsporing. Det store spørsmålet er; Hva skjer videre?
Nå sier Freyr at myndighetene i USA og Canada tilbyr bedre betingelser enn Norge og Europa. Slikt inkluderer typisk snillere skatte- og avskrivningsregler. I USA skjønner man at investorene er opptatt av avkastning.
Ergo ligger det an til bare en liten fabrikk i Mo i Rana, mens de store fabrikkene og arbeidsplassene havner i Nord-Amerika.
Det er nemlig pengemakta som rår, og den sitter hos de utenlandske investorene. Hadde Freyr hatt norske investorer, ville det nok blitt mer lokalpatriotisme.
Norge har i tillegg lagt på bordet en garanti på 4 milliarder. Den er foreløpig ikke brukt. Hefter vanligvis strenge milepæl-vilkår ved slike garantier. Hva som skjer videre med den gjenstår å se.
I mine øyne eksemplifiserer Freyr hvorfor Norge trenger store, private investorer, og en fastlagt forutsigbar økonomisk politikk. Og hvorfor formuesskatten er feilslått. Sånn som vi stevner nå, med en svak Ap/Sp-regjering, med markeringskåte sosialistiske SV på vippen, så vil norsk nasjonaløkonomi desimeres. Skattepolitikken er ikke bærekraftig for de kapitalkrevende næringene.
Dommedagsprofeti: Etter at olje/gass er faset ut, sitter vi igjen med fisk og vannkraft, som eneste bærekraftige eksportindustri av betydning. Oljefondet rekker knapt nok til allerede inngåtte pensjonsforpliktelser, og de risikovillige/innovative grunderne, har flyttet. Pr idag 350 stk til Sveits. Utflytterne representerer 40% av de 400 rikeste nordmenn (Kapital). 2 år til med SV-skattetrykk og vi passer 600. Pytt sann. Ryk og reis, hilsen LO, SV og venstresiden i Ap.
For de som er opptatt av kjøpekraft og egen lommebok, blir dette “rykk tilbake til 60-tallet”.
Det jeg ser som problematisk der er at åpenbare nasjonale sikkerhetsinteresser med behov for umiddelbar handling pent må vente på tur bak tiktoks datasenter og deretter drukner i langdryg offentlig saksbehandling. Det er ikke et spørsmål om «grønne arbeidsplasser» eller å å plukke ut favoriserte vinnere i fremtidig industri, men om ammunisjon, nå, fordi det er krig. Da holder det ikke å følge situasjonen nøye en ti-femten års tid for å se om ammunisjonen fortsatt behøves.
Det er ikke et spørsmål om »grønne arbeidsplasser» eller å å plukke ut favoriserte vinnere i fremtidig industri, men om ammunisjon, nå, fordi det er krig.
Til protokollen er eg heilt for at staten hjelpa til slik at Nammo kan produsera den ammunisjonen vi treng i går.
Men her er det openbert at «marknaden» og all den risikovillige kapitalen ikkje er nok til å skaffa oss den produksjonen vi faktisk treng. Akkurat slik det har vore i andre krigs- og krisesituasjonar; både USA og Storbritannia la jo om til nærast kommando-/planøkonomi under 2VK, og DARPA var også resultatet av eit behov for å få eit militær-teknologisk overtak.
Det same kan vi jo seia (for å forlata krig, men kanskje ikkje konflikt) når det gjeld den private barnehageutbygginga: staten laga svært gunstige rammevilkår for å lokka til seg privat kapital til ein sektor dei ikkje hadde vore i før. Det gjekk jo berre sånn passe på lang sikt, vil eg meina, men på kort sikt fungerte det for både det offentlege og den private kapitalen.
Det er vel litt ein liknande opplevd hastverk som har motivert dei rundhanda subsidiane som har vore delt ut til «grøn» industri. Og no har jo Vestre/Ap til slutt sett foten ned og sagt at her er det grenser. Og godt er det, trur eg vi er samde om.
Men eg trur at eg eigentleg er litt samd med høgresida i prinsippet: Der staten skal laga særleg gunstige vilkår for nokre typar privat industri, endar vi fort opp med å designa veldig gode sugerøyr.
^ Siden han ble så forbanna, så traff vel spørsmålsstilleren et ømt punkt....
Det sagt; jeg er ikke prinsipielt motstander av etterlønn, sånn sett var det jo temmelig moderat sett i forhold til enkelte industrilederes avskjedsgave når de har driti seg loddrett ut.
Ja, og det er der etterlønn kommer inn i bildet. Som nevnt har jeg ingen direkte motforestillinger, men tenker at det bør være en saklig moderasjon. Om daglig leder får sparken, bør hen gå NED i lønn, og tiden fra oppsigelse til avslutning av (den reduserte) etterlønna, bør f.eks. være 6 mnd.
Sånn det har fått utvikle seg i disse dager, er det jo helt sprøtt. Millioner i "sluttbonus" hører ingen sted hjemme.
Ja, og det er der etterlønn kommer inn i bildet. Som nevnt har jeg ingen direkte motforestillinger, men tenker at det bør være en saklig moderasjon. Om daglig leder får sparken, bør hen gå NED i lønn, og tiden fra oppsigelse til avslutning av (den reduserte) etterlønna, bør f.eks. være 6 mnd.
Sånn det har fått utvikle seg i disse dager, er det jo helt sprøtt. Millioner i "sluttbonus" hører ingen sted hjemme.
At samfunnets topper, være seg næringsliv eller politikk,har gitt seg selv generøse ordninger er det ikke tvil om.
Samtidig er det stort sett de samme folka som maner oss andre til moderasjon
^Dette må da være helt innafor. Han har hatt en toppleder-stilling i 8 år og må gå "på dagen" etter kommunevalget. Folk ellers har jo 3 måneders oppsigelsesfrist (med lønn). Enig med Raymond, for en gangs skyld, hehe. Tåpelig å stille spørsmål ved dette. Bare partiet Rødt og dets tilhengere som diller med slikt.
Nuvel, jeg er ingen tilhenger av Rødt, men heller ingen motstander av etterlønn i seg selv. Men intensjonen var vel å sikre inntekt etter vervet inntil ny jobb var på plass, ikke lang ferie med lønn.
En liten detalj:
De som ikke har en jobb å gå til kan søke om å få inntil tre måneders etterlønn.
Som det står, han kunne begynt i ny jobb før.
Dette er ordninger politikerne gir seg selv, drit i begrensningene på 6G som NAV opererer med.
Valget var i september, og han håper å begynne i januar "før tida". Dermed regnes ikke den oppsigelsestida fra dagen etter valget i alle fall.
Byrådet tiltrådte 25. oktober, 6 uker etter valget og allerede da hadde Raymond ny jobb klar:
Det er vel akkurat det det er, 3 mnd fra 25. oktober. Regner med han ikke kan få etterlønn mens han faktisk er i vervet han søker etterlønn for. Men kan kanskje ikke helt utelukkes heller…
Valget var i september, og han håper å begynne i januar "før tida". Dermed regnes ikke den oppsigelsestida fra dagen etter valget i alle fall.
Byrådet tiltrådte 25. oktober, 6 uker etter valget og allerede da hadde Raymond ny jobb klar:
Saken her er at den nå abdiserte «Kong» Raymond kunne begynt i den nye jobben umiddelbart, men har selv innvilget seg noen måneders ferie - for skattebetalernes penger.
Begrunnelsen er at det er litt «slitsomt» å begynne ny jobb med en gang.
Låtspor selvvalgt, og da kunne han ha betalt ferien selv.
Einig i det. Det er vel det dei fleste gjer om dei skal ha fri mellom jobbar.
Kjernen her er at det som formelt sett er ei premium-utgåve av NAV-ordningar (altså litt hjelp til å avslutta eit politisk verv stille og fredeleg, slik at dei ikkje skal bruka siste halvåret før kvart val på å ordna seg ein backup-jobb) i praksis vert fortolka til å vera ein slags sluttbonus eller «betalt ferie».
Politikarar over heile spekteret har vel uttalt etter endt tillitsverv at no skal dei ta ei tid «saman med familien» og «tenkje over framtida».
Einig i det. Det er vel det dei fleste gjer om dei skal ha fri mellom jobbar.
Kjernen her er at det som formelt sett er ei premium-utgåve av NAV-ordningar (altså litt hjelp til å avslutta eit politisk verv stille og fredeleg, slik at dei ikkje skal bruka siste halvåret før kvart val på å ordna seg ein backup-jobb) i praksis vert fortolka til å vera ein slags sluttbonus eller «betalt ferie».
Politikarar over heile spekteret har vel uttalt etter endt tillitsverv at no skal dei ta ei tid «saman med familien» og «tenkje over framtida».
Folk er folk, uansett politisk ståsted, og dette med ryggrad og prinsipiell tenking, sitter litt langt inne, virker det som. Venstresiden burde ha et særskilt ansvar når det gjelder slike ordninger, og gå foran med gode eksempler. Merk at jeg absolutt unner Raymond J. alt godt, han har nok stått fælt på i disse årene, men det har da for faen også en hver sykepleier og hjemmehjelp i dette landet gjort i den samme perioden! Hvor er deres milliongodtgjørelse, tenkepause og ferie med familien blitt av? Noen (på venstresiden) må på et eller annet tidspunkt stå opp og si fra at dette bare ser ut som hykleri.
Ikke forklar oss hvordan verden bør fungere, vis det!!
Jusprofessor Jan Fridthjof Bernt, en av landets fremste eksperter på forvaltningsrett, mener imidlertid at Johansens etterlønn er uproblematisk.
www.aftenposten.no
Det mest interessante er kanskje Raymonds reaksjon da han blir spurt om dette. Han mener visst at han virkelig fortjener dette, etter framifrå innsats gjennom de siste 8 år. Den følelsen av berettigelse.
Noen (på venstresiden) må på et eller annet tidspunkt stå opp og si fra at dette bare ser ut som hykleri.
Ikke forklar oss hvordan verden bør fungere, vis det!!
Eg er samd, og har definitivt sans for det asketiske politikar-idealet av typen Einar Gerhardsen. Eg tør våga å påstå på venstresida står det idealet sterkast i Raudt og SV (sjølv om det også der kan vera eit stykke mellom liv og lære).
Samtidig må eg vedgå at slike etterlønsordningar har ein funksjon. Det er skilnad på å byta frå ein ordinær jobb til ein annan, og det å gå frå ei toppstilling (i politikken) fordi du mistar oppslutning eller (i næringslivet) fordi styret plutseleg vel å kasta deg. Så eg tykkjer ikkje heilt at "dei får gå til NAV som alle andre" er heilt rimeleg, heller. Eg trur heller ikkje at du opparbeider deg feriedagar når du er løna heiltidspolitikar.
Eg har eigentleg ikkje så sterke meiningar om Raymond Johansen. På meg verkar det som han har tenkt på etterlønsavtalen som eit avtalefesta kvileskjer (sikkert fordi han har sett at det er slik det er i praksis), og at han vart teken på senga då journalistane problematiserte det. Eit journalistisk skup å få slike ufiltrerte utbrot, altså. Minner om aggresjonen når ordførargodgjersle vert problematisert i kommunestyret.
Eg skjønar definitivt det Johansen seier om at det ikkje er berre-berre å gå rett på ei ny toppstilling, og det kan vera at han ikkje heilt tenkte seg om då han forklarte at han kunne starta rett på i Folkehjelpa. Eg reknar med at det var eit ønske der om å ha ein planlagt overgangsperiode og sikker startdato. Det var lenge ymta om ein regjeringstaburett, og det måtte også avklarast.
Det mest reinslege hadde nok vore å kalla ein spade for ein spade, eller her, ei "etterlønsordning" for "sluttbonus".
Politisk kvarter idag hvor næringsminister og fagforbund Industri / Energi raslet i sablene om CO2 avgiften:
Konklusjon: De kunne presentere at de har hatt delvis dialog om å føre dialog og planlegger dialog som skal føre til dialog om osv....
Hold fast, framhaldsoga held fram !