Politikk, religion og samfunn Nok et genialt trekk av de rødgrønne

[Fivus]

Kunnskapsledelse er kanskje en naturlig forlengelse av ideen om kunnskapssamfunnet - et samfunn som er tuftet på økt formell kunnskap, oppnådd av borgerne i kjølvannet av Bologna-prosessen. I takt med flere BA og MA kandidater stilles det høyere krav til kompetent ledelse av disse. Dette er kanskje mest relevant i områder hvor en ser en høyere takt i formell utdanning. Noen områder har sikkert tradisjonelt hatt slike kunnskapstradisjoner, som de klassiske profesjonene.

Tidligere ble det lenket til en graf som eksemplifiserte den norske «master-syken», der 25% av norske masterstudenter er på lærerstudiet.

Ideen om kunnskapssamfunnet vil tidvis krasjlande, da det i tillegg til ovenstående utviklingstrekk også er en konstruksjon, og en diskurs. Et eksempel på det siste:

I Kjerkhols oppgave står det «vi tok på oss mastersekken og reiste Norge på langs» (fritt etter hukommelsen, men det er vel ikke så nøye) - som jeg mener er et forsøk på å innskrive en mening i det de holder på med, koblet til identitet og historieskriving. Hensikten med oppgava balanserer på en knivsegg mellom vitenskapsforståelse (som Kalager argumenterte for i debatten) og en bredere ideologisk motivasjon. Kanskje en kan kalle det noe sånt som moderne dannelsesreiser i det norske byråkratiet.

Semi-profesjoner bruker formell kunnskap som strategi for å heve statusen til egen profesjon. Så jeg mener at Kalager som representerer legestanden er en interessant motpart i debatten mot den moderne, tekniske helseledelse.

 

[weld77]

Men "kunnskapsledelse", jeg klarer ikke umidelbart å forstå hva det skulle innebære.

Jeg tviler sterkt på at du vil finne noen andre enn de som driver med dette tullefaget som mener at dette faktisk er et fag, og et viktig som sådan.

Det er heller ingen utenfor den gjensidige ronkeringen som kan si noe om hvorfor dette er et fag som skal være på universitetet. Det er plattheter satt i system med svulstig språk - det er bare å skumlese den nevnte oppgaven, det er mildt surrealistisk å lese dette som kvalifiserte til fagets nest høyeste karakter økt til høyeste etter muntlig.

Jeg har lest min del av akademiske artikler innen ledelse og lignende. Min forakt for feltet var stor før jeg begynte og nær total etterpå så jeg er kanskje miljøskadet. Det er forsåvidt generelt min erfaring med å myke fag som later som de har harde - man lærer ikke noe som er særlig aktuelt, som om akademia lever i et parallelt univers der avstanden til den virkelige verden er betydelig.

I den virkelige verden, om man får en eller annen lederstilling så kan man lese sjangeren til øyet blir vått og lære seg fikse begreper, modeller og teorier men livet leves og rollen utøves i den virkelige verden med faktiske folk som underståtter og da må man forholde seg til det. Ikke hva en eller annen person på et kontor på universitetet måtte ha tegnet for fine figurer i en modell virkeligheten lett krampeaktig skal forsøkes dyttes inn i.

So student gjorde man seg ferdig med dette i 20-årene og ble voksen. Om jeg noensinne blir utsatt for en voksen person som studerer ledelse i en eller annen form i en alder av 40-50 år og kommer med masse fikse ideer fra noe man har lært så skyter jeg meg selv. Eller vedkommende.

Jeg har en sjef som er smart som faen. Heldigvis vil vedkommende aldri dra på noe tulleseminar eller ta noe fjas som etterutdannelse for å lære seg hvordan ting skal gjøres. Det handler om å skjønne hva sjappa driver med og hvordan få aktuelle ressurser til å gå ca i riktig retning med alle skavanker og styrker i populasjonen. Ikke å bruke vanskelige ord eller teoretisk fundere alt man gjør. Det handler om personlighet, ikke om formalia.

Selv skal jeg for alltid befinne meg helt i bunnen av organisasjonskartet . Det er mest behagelig og det er hvor ting faktisk blir gjort stort sett.

 

[MartinSandvik]

Det coole er jo at hun hadde både fått (og beholdt) jobben uten den famøse masterhistorien....

Med en promille ydmykhet og selvinnsikt hadde hun beholdt den også

 

[weld77]

Med en promille ydmykhet og selvinnsikt hadde hun beholdt den også

Må være en slags norgesrekord i dårlig uttelling på en mastergrad. Ingen grad, ingen ministerpost til slutt. Minister hadde hun blitt uansett.

Det har jevnlig vært mas om mer utdannede ministere (og mindre, skal sies) Jeg tipper vi klarer oss helt fint uten ministere med en master i kunnskapsledelse.

Støre har for øvrig gått på det ypperste innen fransk akademia, målt i prestisje. Å komme inn der han gikk i sin tid er jævlig vanskelig. På Nord universitet tipper jeg man kommer langt med detekterbar puls «søkeren var ikke død i søknadsøyeblikket» osv

 

[skranglefant]

Selv skal jeg for alltid befinne meg helt i bunnen av organisasjonskartet . Det er mest behagelig og det er hvor ting faktisk blir gjort stort sett.

Nemlig. Make shit work og delta ikke på flere møter enn absolutt nødvendig

 

[Asbjørn]

Men "kunnskapsledelse", jeg klarer ikke umidelbart å forstå hva det skulle innebære.

Min datter hadde faget teknologiledelse som en del av sin bachelor. Det var ikke så dumt. Det inneholdt en del nyttige verktøy for prosjektledelse, som Gantt-diagrammer og prosjektbudsjetter. Det er slikt en nyansatt master hos oss vil bli nødt til å forholde seg til ganske fort. Sett fra min vinkel ville det vært nyttigere læring om bachelor- og masterstudenter ble pålagt å organisere oppgaven sin som et mini-prosjekt med enkle prosjektstyringsverktøy enn å bli pålagt formelle krav til forskningsmetodikk. Langt nærmere det de faktisk vil gjøre i et yrkesliv.

Men det Kjerkol har gjort er rent fusk, kopiere hele avsnitt og kapitler fra noen annens arbeid og utgi det for sitt eget for å oppnå en grad hun ikke har gjort seg fortjent til. Det er ikke de finere detaljer om korrekt format på sitater og kildehenvisninger, men intellektuelt tyveri. Selv med mer realistiske krav til mastergrader ville det fortsatt vært fusk.

Jeg forklarte forresten min datter at teknologiledelse er veldig vanskelig, i de fleste tilfeller helt umulig. Tro meg, jeg forsøker stadig.

 

[Tweedjakke]

Det inneholdt en del nyttige verktøy for prosjektledelse, som Gantt-diagrammer og prosjektbudsjetter.

Mi personlege erfaring med leiingsfag er i stor grad den generelle delen av praktisk pedagogikk, som eg vart pålagt å ta.

Det var ei forunderleg blanding av gode triks og praktiske arbeidsmåtar, og ei eklektisk og inkonsistent blanding av teori og modellar.

 

[weld77]

Mi personlege erfaring med leiingsfag er i stor grad den generelle delen av praktisk pedagogikk, som eg vart pålagt å ta.

Det var ei forunderleg blanding av gode triks og praktiske arbeidsmåtar, og ei eklektisk og inkonsistent blanding av teori og modellar.

Det er to ganske fundamentalt ulike skoler til ledelse, trur eg. Den ene går ut på at man i stor grad rekrutterer internt og folk gjør karriere om ikke nødvendigvis på samme sted så i alle fall i noenlunde samme bransje/område og så blir det litt en kombinasjon av hvem som har ambisjoner, hvem som peker seg ut som gode kandidater, hvem som finner glede i slik og selsvsagt også litt hvem som er på riktig plass til riktig sted og så blir man "groomed" som de sier hvor man får stadig større ansvar over tid. Eller litt mer i trådens tema - hvem sin tur det er i AP og ymse andre hensyn som må tas mhp kjønn, geografi og ymse fraksjoner og kanskje mindre hvem man mener passer til å lede et departement - Marte Mjøs Persen som energiminster nå nylig for et ganske grellt eksempel.

Den andre er at det er noe man kan lese seg til, da fortrinnsvis ved at man studerer ett eller annet i form av administrasjon/ledelse/strategi eller noe slikt, MBA er kanskje det mest klassiske eksempelet selv om det riktig nok er noe man først tar etter å ha jobbet noen år og stort sett er vel det også et krav for opptak på slike programmer. Det er også i denne tankemåten de kilometerhøyestablene av litteratur rundt ledelse kommer fra. Som sagt har jeg lest en del av sorten og man sitter stort sett igjen med noen begreper, modeller, anekdoter og eksempler på ditt og datt men hvordan man skal anvende dette konkret der man jobber er langt mer diffust.

Jeg har bekjente som har vært utsatte for det siste og det har ikke vært en spesielt hyggelig opplevelse. Det har da bestått i at det kommer en eller annen ekstern person inn som kan lite, til dels absolutt ingen ting, om virksomheten som skal ledes. Da har noen kommet inn med "sin" måte å gjøre ting på og henter over tid også inn andre - gjerne tidligere kollegaer/bekjente - som også kjenner til denne måten og organisasjonen skal da tilpasses lederstilen og ikke omvendt. En annen variant er når en eller annen ny kommer inn og må "ta noen grep" for å sette sitt preg på virksomheten. Da gjerne uavhengig av om det faktisk er nødvendig eller ikke.

Jeg kan skjønne begrunnelsen for å hente inn noen utenforstående dersom virksomheten på en eller annen måte er dysfunksjonell, har kjørt seg fast på en eller annen måte, er preget av interne maktkamper eller noe slikt men ellers har jeg store problemer med å se at det skal være noen fordel å ikke kunne noe om det man faktisk skal lede.

 

[kasol]

Det strides om den er sann eller ike men god er den: Quote ifra romertiden.

Petronius > Quotes > Quotable Quote
Petronius
“We trained hard—but it seemed that every time we were beginning to form up into teams we were reorganized. I was to learn later in life that we tend to meet any new situation by reorganizing, and what a wonderful method it can be for creating the illusion of progress while actually producing confusion, inefficiency, and demoralization.”
― Petronius Arbiter

Husker jeg hang den på døra som ung ingeniør under omstilling i Statoil pga ny leder - ikke pop og den ble tatt ned...

 

[Aurora]

Omorganisering er tidens løsen på problemer noen i ledelsen "tror" eksisterer.... som oftest ikke... men som ny leder gir det jo gjerne et skinn av at man vet hva man gjør.... og har gjort noe...

 

[Tweedjakke]

Litt på sida av Kjerkols avgang (eg forstår ikkje heilt kva Klausen meiner i Kjerkol-saka, sidan det verkar som om omfanget av kopi/plagiat er dokumentert på ein vesentleg meir utførleg måte no), så tykkjer eg at desse juristane dreg fram ein del interessante poeng, eg:

Advokat Marianne Klausen mener Nord universitetet ikke kan annullere Kjerkols masteroppgave

Ingvild Kjerkols advokat mener Nord universitet ikke kan annullere masteroppgaven fra 2021 og vurderer å klage på vedtaket.

www.nrk.no

Det gjeld jo fleire tilfelle i forvaltninga: Dersom ein asylsøkjar er upresis (eller beint fram lyg) om identitet ved søknad, er det mengder av døme på at det kan senda vedkomande på hovudet ut tjue år etter, heilt uavhengig av korleis dei har innretta livet sitt. Men på det feltet er det trass alt etablert eit temmeleg stort rettssystem.

 

[Asbjørn]

Litt på sida av Kjerkols avgang (eg forstår ikkje heilt kva Klausen meiner i Kjerkol-saka, sidan det verkar som om omfanget av kopi/plagiat er dokumentert på ein vesentleg meir utførleg måte no), så tykkjer eg at desse juristane dreg fram ein del interessante poeng, eg:

Advokat Marianne Klausen mener Nord universitetet ikke kan annullere Kjerkols masteroppgave

Ingvild Kjerkols advokat mener Nord universitet ikke kan annullere masteroppgaven fra 2021 og vurderer å klage på vedtaket.

www.nrk.no

Det gjeld jo fleire tilfelle i forvaltninga: Dersom ein asylsøkjar er upresis (eller beint fram lyg) om identitet ved søknad, er det mengder av døme på at det kan senda vedkomande på hovudet ut tjue år etter, heilt uavhengig av korleis dei har innretta livet sitt. Men på det feltet er det trass alt etablert eit temmeleg stort rettssystem.

Klagenemda drøfter det argumentet grundig og levner det ikke mye ære:



Man kan også sammenligne med byggesaker hvor det heller ikke finnes noen foreldelsesfrist. Om du kjøper et 50 år gammelt hus og det viser seg at det ble tatt snarveier i byggesøknaden dengang da kan du bli pålagt å rive det. Selv om du har kjøpt det i god tro og den som bygget det ikke lenger lever. I de mest ekstreme tilfellene holder det at kommunen har rotet bort papirene i arkivet i mellomtiden. Da finnes det ingen godkjent byggetillatelse, og hvis du søker om tillatelse til f eks å bygge en ny garasje kan du bli møtt med et rivningspålegg på eksisterende bebyggelse i stedet.

Om rødgrønne politikere nå mener at rettspraksis er for streng når det går utover dem selv kan de starte med å innføre noen foreldelsesfrister i lovverket, ikke å forsøke å vri seg unna regler som gjelder for alle andre. De har jo flertallet og makten til å bestemme hva reglene skal være.

 

[Tweedjakke]

Klagenemda drøfter det argumentet grundig og levner det ikke mye ære:

Om rødgrønne politikere nå mener at rettspraksis er for streng når det går utover dem selv kan de starte med å innføre noen foreldelsesfrister i lovverket, ikke å forsøke å vri seg unna regler som gjelder for alle andre. De har jo flertallet og makten til å bestemme hva reglene skal være.

Ja, eg oppfatta det (eller, det interessante) som eit synspunkt på at Forvaltningslova, ikkje på nemnda si behandling. Det er openbert eit spørsmål for Stortinget, ikkje for ei nemnd på DH i Bodø.

Når det gjeld Kjerkol, er ikkje tre år eit urimeleg hav av tid, og reaksjonen ikkje urimeleg streng.

 

[weld77]

Nemlig. Make shit work og delta ikke på flere møter enn absolutt nødvendig

Man må finne sin hylle i livet, selv om det er den nederste. Nå jobber jeg riktig nok et sted hvor man kan ha det temmelig fint som fagspesialist og man må ikke avansere i organisasjonskartet for å få til salt i såret, men jeg har eksakt lik null ambisjoner om å lede noesomhelst og det er nok til alles beste om jeg aldri gjør det også. Andre steder og andre personer ser annerledes på dette og det har jeg null problemer med. Jeg diskuterte faktisk dette da jeg møtte mine gamle studievenner 20+ år etter vi far ferdige og alle var blitt rimelig senior. Et slags refreng var at alle arbeidsplasser prater fint om at de vil ha en karrierevei på fag som ikke medfører noe ledelse osv men nesten ingen får det til. Akkurat det har i alle fall vi klart, det er - meg bekjent - ingen knving om jobben på neste nivå selv om noen sikkert tar den om muligheten byr seg i form av at en leder slutter eller avanserer videre. Jeg gjør det ikke.

Dersom jeg, rent hypotetisk, skulle overta jobben til min nærmeste leder, altså flytte fra nivå 5 (nederste, i alle fall eksakt der jeg er) til nivå 4 i organisasjonen så medfører det å slutte med ting jeg liker og kun drive med ting jeg ikke liker. Masse møter og denslags. Null interesse for noe slikt.

 

[Asbjørn]

Ledelse er så mangt. Jeg foretrekker ofte å skille mellom leadership (å få folk til å ville gjøre noe) og management (å forsikre seg om at det blir gjort). To ganske forskjellige disipliner. Veldig mange organisasjoner er «overmanaged and underled».

En senior fagspesialist, eksempelvis en chief solution architect eller lignende, utfører ofte også en form for ledelse. Man slipper kanskje personal-, budsjett- og driftsansvar (management), men forventes likevel å være enslags åndelig leder som sier «følg meg, jeg vet veien, og vi går ditover!» (leadership).

Det er litt vanskelig å begrunne en «karrierevei» som bare består i å klokke opp ansiennitet i samme jobb med samme ansvar som da man startet.

 

[weld77]

Ledelse er så mangt. En senior fagspesialist, eksempelvis en chief solution architect eller lignende, utfører ofte også en form for ledelse. Man slipper kanskje personal-, budsjett- og driftsansvar, men forventes likevel å være enslags åndelig leder som sier «følg meg, jeg vet veien, og vi går ditover!» Det er litt vanskelig å begrunne en «karrierevei» som bare består i å klokke opp ansiennitet i samme jobb med samme ansvar som da man startet.

Jeg foretrekker ofte å skille mellom leadership (å få folk til å ville gjøre noe) og management (å forsikre seg om at det blir gjort). To ganske forskjellige disipliner. Veldig mange organisasjoner er «overmanaged and underled».

Jada det er gjerne jeg som sier quanta costa eller ja eller nei eller glem det akkurat nå og denslags. Nå er akkurat min jobb ganske sær og organisatorisk svært statisk men man er forventet å bringe noe generell visdom til torgs etter mange år. «Lede» i noen normal betydning av ordet gjør jeg imidlertid ikke. Men igjen, en sær nisje.

Utover nevnte mindreverdighetskompleks sliter jeg fortsatt med å se hva Kjærkhhols motivasjon faktisk var. Noe å drive med? Et forsøk på å få en karriere utenfor politikken i tilfelle valget ikke gikk veien eller Støre ikke spurte henne? I akademia var hun aldri og skulle neppe noen sinne. Ha mer pondus med byråkrater som uansett kan veldig mye mer enn henne om salene? Det gir i det hele ingen mening når man er rundt midt i livet.

Harald Stanghelle ble sjefsredaktør i Aftenposten uten å ha fullført grunnskolen. Tviler på noen så ned på han fordi han ikke hadde en mastergrad akkurat.

 

[Stein 99]

Man må finne sin hylle i livet, selv om det er den nederste. Nå jobber jeg riktig nok et sted hvor man kan ha det temmelig fint som fagspesialist og man må ikke avansere i organisasjonskartet for å få til salt i såret, men jeg har eksakt lik null ambisjoner om å lede noesomhelst og det er nok til alles beste om jeg aldri gjør det også. Andre steder og andre personer ser annerledes på dette og det har jeg null problemer med. Jeg diskuterte faktisk dette da jeg møtte mine gamle studievenner 20+ år etter vi far ferdige og alle var blitt rimelig senior. Et slags refreng var at alle arbeidsplasser prater fint om at de vil ha en karrierevei på fag som ikke medfører noe ledelse osv men nesten ingen får det til. Akkurat det har i alle fall vi klart, det er - meg bekjent - ingen knving om jobben på neste nivå selv om noen sikkert tar den om muligheten byr seg i form av at en leder slutter eller avanserer videre. Jeg gjør det ikke.

Dersom jeg, rent hypotetisk, skulle overta jobben til min nærmeste leder, altså flytte fra nivå 5 (nederste, i alle fall eksakt der jeg er) til nivå 4 i organisasjonen så medfører det å slutte med ting jeg liker og kun drive med ting jeg ikke liker. Masse møter og denslags. Null interesse for noe slikt.

Men jeg skjønner ikke helt poenget. At så dyktige folk som du befinner seg på nederste hylle i bedriften, hvilken fan bedrift er det.?

 

[weld77]

Men jeg skjønner ikke helt poenget. At så dyktige folk som du befinner seg på nederste hylle i bedriften, hvilken fan bedrift er det.?

Hva er galt med å være i alle fall ganske flink til å get shit done og være fornøyd med det?

Om man har noen som er flink til ett-eller-annet og gir vedkommende en lederstilling som normalt medfører møter, indremedisin, personalansvar og den slags så betyr det at man fjerner noen fra kjernen av hva virksomheten faktisk driver med utad og putter de til noe annet av mer administrativ art. Det er vanskelig å se at noe slikt skal være et mål i seg selv for organisasjonen eller den enkelte.

At man er god til noe betyr ikke at man er god til å ha ansvar eller administrere, hvilket normalt er karriereveien. Som Asbjørn påpeker kan man de facto være ganske senior uten at det viser på organisasjonskartet.

 

[Odd J]

Nivå 5: Man får skrive så mye man vil på hifisentralen. Nivå 4: not som much.

 

[Pink_Panther]

Jeg er megaflink i jobben min, så flink at jeg ikke har blitt forfremmet for da ville bedriften ha gått glipp av min eksellente utførelse av jobben min.
Det er mine fantastiske personlige egenskaper som gjør meg så dyktig.

 

[noruego]

Nivå 5: Man får skrive så mye man vil på hifisentralen. Nivå 4: not som much.

Hehe, en ide for en masteroppgave langt mer interessant enn Kjerkols.

 

[weld77]

Nivå 5: Man får skrive så mye man vil på hifisentralen. Nivå 4: not so much.

Det var faktisk en god oppsummering. Kudos. Tipper for øvrig @Asbjørn er minst på nivå 4 i butikken (jeg tipper 3) så ingen regel uten unntak.

Dersom du tar en stor virksomhet og starter på toppen så vet de fleste hvem nivå 1 er (CEO/statsminister). Nivå 2 (konsernledelse/regjering) er også ganske velkjente men selv der skorter det. Det er neppe veldig mange som kan si navnet på alle ministere i Norge eller som kan navngi konsernledelsen i Telenor (jeg kan ingen av delene). Nivå tre begynner det å blir mer diffust, da er man kanskje sjef for en ganske stor avdeling eller område - type ansvarlig for butikker på Østlandet eller noe slikt eller statssekretær i det offentlige. Nivå 4 er for svært spesielt interesserte - da er man i næringslivet type ansvarlig for en avdeling av varierende størrelse eller byråkrat med ansvar for for eksempel vannkraft men man er ikke en offentlig person og knapt noen utenfor virksomheten vet hvem man er..Nivå 5 er det ingen som vet hvem er og ditto om det går videre nedover i hierarkiet. Jeg tviler på at særlig mange virksomheter har mer enn 5 eller 6 nivåer i organisasjonen.

De fleste kommer seg sjelden høyere enn nivå 4, nivå 1 er en person, nivå 2 er kanskje 8-10-20 personer og nivå 3 er heller ikke veldig mange, noen titalls kanskje. Normalt vil omfattende adminstrativt- og personalansvar sette inn på nivå 4.

 

[weld77]

Jeg er megaflink i jobben min, så flink at jeg ikke har blitt forfremmet for da ville bedriften ha gått glipp av min eksellente utførelse av jobben min.
Det er mine fantastiske personlige egenskaper som gjør meg så dyktig.

Noen vil ikke bli forfremmet siden det gjerne medfører å drive med noe helt annet enn hva man driver med. En gang i tiden hadde jeg sommerjobb i det som den gang het Andersen Consulting. En fyr der på samme prosjekt som meg var en jævel til å programmere. Han ble forfremmet til manager som er da pengene begynner å sprute. Dagen etterpå leverte han sin oppsigelse, som han sa "et firma som skjønner så lite av hva jeg faktisk vil drive med er jeg ikke interessert i å jobbe for" og borte var han. Dette var riktig nok i den heteste .com - tiden og fyren fikk seg sikkert en ny jobb i løpet av ettermiddagen så risken hans var ikke spesielt stor.

 

[Stein 99]

Hva er galt med å være i alle fall ganske flink til å get shit done og være fornøyd med det?

Om man har noen som er flink til ett-eller-annet og gir vedkommende en lederstilling som normalt medfører møter, indremedisin, personalansvar og den slags så betyr det at man fjerner noen fra kjernen av hva virksomheten faktisk driver med utad og putter de til noe annet av mer administrativ art. Det er vanskelig å se at noe slikt skal være et mål i seg selv for organisasjonen eller den enkelte.

At man er god til noe betyr ikke at man er god til å ha ansvar eller administrere, hvilket normalt er karriereveien. Som Asbjørn påpeker kan man de facto være ganske senior uten at det viser på organisasjonskartet.

Ja da men du er jo ung, 45 år og har hus til 15 mill. på Nordstrand, og jurist til samboer, og sunne interesser alle sammen, alt er vel., du kunne jobbe deg opp til nivå 4 eller 3, sikkert ikke vanskelig for deg, blir mer lønn også da. Eller du kan gå ned til nivå 2, enklere jobb der og mer fritid.

 

[4-string]

Det var faktisk en god oppsummering. Kudos. Tipper for øvrig @Asbjørn er minst på nivå 4 i butikken (jeg tipper 3) så ingen regel uten unntak.

Dersom du tar en stor virksomhet og starter på toppen så vet de fleste hvem nivå 1 er (CEO/statsminister). Nivå 2 (konsernledelse/regjering) er også ganske velkjente men selv der skorter det. Det er neppe veldig mange som kan si navnet på alle ministere i Norge eller som kan navngi konsernledelsen i Telenor (jeg kan ingen av delene). Nivå tre begynner det å blir mer diffust, da er man kanskje sjef for en ganske stor avdeling eller område - type ansvarlig for butikker på Østlandet eller noe slikt eller statssekretær i det offentlige. Nivå 4 er for svært spesielt interesserte - da er man i næringslivet type ansvarlig for en avdeling av varierende størrelse eller byråkrat med ansvar for for eksempel vannkraft men man er ikke en offentlig person og knapt noen utenfor virksomheten vet hvem man er..Nivå 5 er det ingen som vet hvem er og ditto om det går videre nedover i hierarkiet. Jeg tviler på at særlig mange virksomheter har mer enn 5 eller 6 nivåer i organisasjonen.

De fleste kommer seg sjelden høyere enn nivå 4, nivå 1 er en person, nivå 2 er kanskje 8-10-20 personer og nivå 3 er heller ikke veldig mange, noen titalls kanskje. Normalt vil omfattende adminstrativt- og personalansvar sette inn på nivå 4.

Ifølge dette er jeg vel på nivå 3, med ansvar for et forretningsområde og en egen organisasjon med rundt 85 mennesker spredt rundt i verden, hvorav seks er direkterapporterende.

Utover det er det kanskje ikke så mye som minner om nivå 3, men så er det jo forskjell på bedrifter. Denne er stor.

 

[weld77]

Ja da men du er jo ung, 45 år og har hus til 15 mill. på Nordstrand, og jurist til samboer, og sunne interesser alle sammen, alt er vel., du kunne jobbe deg opp til nivå 4 eller 3, sikkert ikke vanskelig for deg, blir mer lønn også da

Jeg er (snart) 47, som mitt nick indikerer (2024-1977) = 47.

Nivå 3 i en (bedrifts)organisasjon er veldig senior, det betyr at du rapporterer til noen i konsernledelsen eller en statsråd i det offentlige. Om jeg skulle hatt interesse for noe slikt så måtte jeg lagt ut på den veien for minst 15 år siden og satset tungt på det men jeg har som sagt ingen interesse av det, selv om jeg sikkert ville tjent mer på det. Og som sagt egner jeg meg ikke til denslags - de færreste gjør det, egentlig. Og selv blant de som aktivt prøver feiler nok de fleste.

Det er faktisk vanskelig og ikke noe som skjer på autopilot som følge av lang og tro tjeneste. Ikke i det private og ikke i det offentlige.

 

[weld77]

Ifølge dette er jeg vel på nivå 3, med ansvar for et forretningsområde og en egen organisasjon med rundt 85 mennesker spredt rundt i verden, hvorav seks er direkterapporterende.

Utover det er det kanskje ikke så mye som minner om nivå 3, men så er det jo forskjell på bedrifter. Denne er stor.

Dersom din nærmeste overordnede sitter i konsernledelsen i butikken så vil du være på nivå 3, da med utgangspunkt i at konsernsjef/CEO er 1 og de andre i konsernledelsen er nivå 2. Om du har ansvar for en egen organisasjon med 85 ansatte i en stor befrift så høres det sånn sett litt lite ut for hierakisk å være på nivå 3, men alle virksomheter er jo ulike. Det er strengt tatt bare å følge rapporteringslinjer / organisasjonskart så ser man hvor man er. Det er et lite unntak for ymse stabs- og støttefunksjoner (HR/IT/regnskap/osv) som finnes litt på siden av det hele. De fleste konsernsjefer og kanskje også øvrig konsernledelse har for eksempel en personlig assistent / sekretær uten at noen ser på vedkommende som likestillt med konsernledelsen av den grunn.

 

[4-string]

Vil nok ikke mene jeg er på nivå 3 nei, men så er sjappa diger med en rekke greiner. Mitt lille domene er en butikk i butikken, med
stor grad av frihet. Så lenge leveransene er der er det ingen som bryr seg. Det er verdt en hel del synes jeg.

Det er snakk om operativ ledelse, og det er ikke der de store pengene er. Da må man til salg eller am, eller man må kunne programmere.

Jeg kunne kanskje tatt ett steg til om muligheten skulle by seg, men neppe mer enn det. Jeg ser hvor krevende det begynner å bli, og
hvilke krav og forventninger som stilles. Tror man i tillegg til å være dyktig også bør ha skikkelig lyst. Jeg er rett og slett ikke støpt for slikt
tror jeg.

 

[weld77]

Jeg kunne kanskje tatt ett steg til om muligheten skulle by seg, men neppe mer enn det. Jeg ser hvor krevende det begynner å bli, og
hvilke krav og forventninger som stilles. Tror man i tillegg til å være dyktig også bør ha skikkelig lyst. Jeg er rett og slett ikke støpt for slikt
tror jeg.

Dette var også mer eller mindre poenget mitt tidligere. Å avansere i hierarkiet betyr stort sett at ens jobb ganske fundamentalt endrer innhold og man må selv finne ut om det er verdt det for litt/mye mer lønn eller om man liker eller ikke liker denslags og om man vil gå for det. Jeg liker det ikke og har aldri skammet meg over det eller følt noe behov for å måtte rettferdiggjøre det. Jeg tipper også det, for en leder, er ganske behagelig å vite med relativt stor grad av sikkerhet at dine underståtter ikke er spesielt hyppe på jobben din, det hele blir litt roligere sånn sett.

Om muligheten byr seg på en eller annen måte så er det alltids noen som hopper på men det må være ganske stusselig å jobbe et sted der ens største drøm er at sjefen slutter, pensjonerer seg eller blir påkjørt av trikken.

 

[noruego]

Kjerkol-saken er vel muligens også kjennetegnende for vår tid. Ideen om at man i godt voksen alder kan kurse seg til, det være seg med eller uten jukselapp, lederegenskaper man ikke alt har.

På listen over alle ting Kjerkol åpenbart ikke har lest eller forstått så kan man vel trygt legge til selv klassisk Max Weber.

 

[weld77]

Kjerkol-saken er vel muligens også kjennetegnende for vår tid. Ideen om at man i godt voksen alder kan kurse seg til, det være seg med eller uten jukselapp, lederegenskaper man ikke alt har.

Jeg synes vel det først og fremst er et symbol på hvor viktig det åpenbart er for noen å være en del av det gode selskap, altså ha utdannelse. Som ikke må forveksles med dannelse. Hun hadde tidligere studert psykologi og informatikk eller hva det var - altså klassisk surre rundt på universtietet uten mål og mening.

 

[skranglefant]

Jeg trives med jobben, er ganske dugelig til det jeg gjør og tjener litt (10% ?) over median.
Jeg har satt tæring etter næring og har ingen økonomiske problemer.
Vil jeg potensielt kaste trivselen på dør for noen ekstra skillinger og en mer fancy tittel? Ikke F !

 

[Stein 99]

Jeg har aldri vært i det private næringsliv og må beherske meg hva jeg skulle mene om diverse. Jeg skulle ønske jeg hadde hatt en jobb en gang i en større norsk bedrift, men slik erfaring har jeg ikke, Ordet ledelse har for meg (og mange andre) alltid vært betent, og jeg er ikke sikker på om jeg forstår hva det betyr, egentlig. (første gang jeg hørte det, tror jeg var Janne Carlson i SAS, man trenger ikke være pilot for å lede et flyselskap.
Utviklet seg fra 90-tallet, ledelse som et fenomen som ikke var nødvendig før. Ledelse ble plutselig viktig.Nå er jeg for gammel til å bry meg noe særlig.
Jeg er vel den eneste her på forumet som har gått realskole og ikke ungdomsskole.

 

[kasol]

Jeg valgte en litt annen løsning enn Weld77. Etter ca 9 år i Statoil fant jeg ut at jeg hverken ønsket eller sikkert egnet meg til å gå ledelseveien. Interessen lå i fag. Så jeg tok skrittet og sa opp og startet eget AS i 2006. Har leid meg ut siden. Da jeg jobber i boring & brønn innefor olje og gass så bygger man kompetanse hele tiden. Volum er viktig. Det å oppleve og erfare så mye som mulig innefor de ulike fagfeltene gjør deg attraktiv. Har ikke angret ett sekund. Dessverre prøver dagens regjering å ødelegge for oss med eget AS men jeg holder ut enda. Er litt slitsomt å bytte noen ganger men prøver å vare 3-4 år per selskap. Men det kommer an på varighet på prosjekter også. Satser på 12-15 år til så er man pensjonist. Nå er det mere non-operated dvs følger opp andre og peker finger. Men prøver å ha en operativ jobb med jevne mellomrom for å holde meg oppdatert.

 

[noruego]

Jeg synes vel det først og fremst er et symbol på hvor viktig det åpenbart er for noen å være en del av det gode selskap, altså ha utdannelse. Som ikke må forveksles med dannelse. Hun hadde tidligere studert psykologi og informatikk eller hva det var - altså klassisk surre rundt på universtietet uten mål og mening.

Muligens.

Har gjennom årenes løp vært med på en bråte rekrutteringsprosesser på mellomledernivå.

Om man hadde master fra Harvard eller Harstad betydde lite i forhold til hva man faktisk hadde utrettet de siste fem eller ti årene.

Avhenger sikkert litt av bransje men på et visst nivå så gjelder objektive kvalifikasjoner bare til intervju. Tilbudet går til den arbeidsgiver og direkte overordnet (som ikke vil ha noen som kan utgjøre en trussel mot seg selv) mener er den best passende kandidat av disse til den organisasjon og struktur de går inn i.

 

[Asbjørn]

Det var faktisk en god oppsummering. Kudos. Tipper for øvrig @Asbjørn er minst på nivå 4 i butikken (jeg tipper 3) så ingen regel uten unntak.

Jeg har trappet litt ned. Pleide å være på nivå 3 i ganske mange år, rett under konsernledelsen, men gikk sidelengs og litt ned for et par år siden. Fortsatt personal-, budsjett- og driftsansvar, tildels også faglig ansvar, men nå som «head of» noe i den interne IT-funksjonen heller enn en fjongere tittel. Om man teller nivåer helt ovenfra er jeg nå på nivå 5, klassisk mellomleder (omtrent som figuren Thorsen i Lunch ).

 

[Stein 99]

Hvordan er dette til å sammenligne med norge sjef i PWC.? Eneste stilling jeg har et nært forhold til i privat næring i Norge. Jeg bare undres.

 

[Aurora]

Hvor mange nivåer er det iht NPM???

 

[4-string]

Maaange! Spesielt sideveis kanskje, direktørerstillinger vokser tilsynelatende på trær i alle fall.

 

[weld77]

Hvordan er dette til å sammenligne med norge sjef i PWC.? Eneste stilling jeg har et nært forhold til i privat næring i Norge. Jeg bare undres.

Vedkommende nivå 3 vil jeg tro. I en jævlig stor sjappe.rapporterer sikkert til sjef for Europa, Midtøsten og Afrika som amerikanere er glade i. Kanskje til europasjef om det er enda et nivå der.

De største norske bedriftene er ganske små i internasjonal sammenheng, de har vel 10-20k ansatte. Om den amerikanske banken JP Morgan var en norsk by ville den være Norges nest største med god margin - de er over 300.000 ansatte.