Det er fint med fagforeninger, i alle fall så lenge de mener noenlunde det samme som LO
NYHETSANALYSE: Hvorfor streiker noen, mens andre er fornøyd? Det handler om noe som skjedde for åtte år siden.
www.aftenposten.no
Våren 2016 opplevde Norge en liten revolusjon. Erna Solbergs regjering ga de statsansatte et tilbud som var fullstendig uspiselig for tre av de fire fagorganisasjonene.
LO, YS og Unio oppfattet det som at markedskreftene skulle få fritt spillerom. I stedet for sentrale oppgjør med likestillingsprofil og lavlønnspotter skulle pengene fordeles gjennom lokale forhandlinger.
Mens de tre organisasjonene gikk rett i streik, grep Akademikerne tilbudet med begge hender. Dette hadde de kjempet for siden de ble dannet. Deres høytlønnede medlemmer, som ingeniører, leger og jurister, tapte år etter år på det gamle systemet
...
I 2022 så Unio at deres statsansatte medlemmer, først og fremst politi og forskere, ville være best tjent med Akademikernes modell. Derfor byttet de side.
...
Akademikerne og Unio tar med seg denne pengepotten og forhandler med ledelsen på hver enkelt virksomhet om fordelingen. LO og YS holder seg til den gamle måten å gjøre ting på, der nesten alt fordeles sentralt.
Men nå er det mye vanskeligere for LO å drive utjevningspolitikk av Robin Hood-typen. De har ikke lenger mange nok «rike å stjele fra» for å gi til de fattige.
...
Vi kan regne med at arbeiderpartiledelsen og de ansvarlige statsrådene har fått noen klare beskjeder fra LO-ledelsen i forkant av oppgjøret.
De statsansatte LO-medlemmene møtte forvaltningsminister Karianne Tung med to hovedkrav: reallønnsvekst for alle og tilbake til én avtale. Statens forhandlingsledelse begynte med å kreve at alle skal over på samme avtale.
Derfor streiker ikke Akademikerne og Unio for mer lønn, men for å blokkere statens og LOs krav om å vende tilbake til alt slik det var før 2016.