Nok en herlig dag unnagjort.
Fikk først fraktet cd-spilleren til postkontoret, det blir et lite bytte der... men det blir for off-topic å regne her, så det hopper vi lett over.
Deretter bar det rett til Folkets Hus for å få meg seg platemesse. Gode venner og god musikk, kan det bli bedre? Plassproblemet i heimen er fjernere enn løsning enn noen gang... Litt mat og drikke på Fyret med audiofile venner er ikke å forakte. Deretter bærer det til St.Hanshaugen for lytteaften med gutta.
Vi var et lite knippe samlet her idag, byttet først litt på Koetsu Urushi Black og Denon DL103. Alle var vel enige om at Denonen gjorde en utmerket jobb, pris og driftstimer tatt i betraktning (uinnspilt). Men, at det fantes en annen kropp, fylde og raffinement i Koetsu var vel ingen overraskelse, og bør vel også kunne forlanges i og med en ikke helt uvesentlig prisdifferanse.
Det vi alle gledet oss til var vel at Parelius skulle dukke opp med Dynavector XV-1S for en shoot-out mot Koetsu. Jeg fikk æren av å montere. Parelius var ingen stor fan av den medfølgende nålebeskytteren så her var det greit å være stø på hånden.
Dette blir selvsagt en sammenligning som ikke holder mål sånn absolutt i og med at jeg kjenner arm og spiller for dårlig til å kunne justere dette optimalt med de tidsfrister vi her opererer med. Sånn sett har jeg nok ikke ytt noen av pickupene den fulle rettferdighet. Det var likevel interessant hvordan vi samstemt oppfattet Dynavectoren som mer oppløst, mer detaljert og hurtigere. Geir og Bjørn hadde middagsplaner og måtte forlate oss omtrent på det tidspunktet Parelius og jeg gikk over til Single Malt og den videre eksperimenteringen med VTF og VTA gav nok et løft, dårlig timing gutter.
Personlig må jeg si at denne DV-en er den mest fantastiske pickup jeg har vært borti. Mens Urushien er rent smør, herlig glatt og vakkert, så beholder DV-1S det varme anslaget, men påkledd masser av detaljer. Dynavectoren har en dynamikk og et slam nedover som jeg mener Koetsuen må se langt etter. Koestuen er nok rausere, men mindre presis. Herlig hvordan noen komponenter kombinerer varme, musikalitet med detaljer og presisjon. Differansieringen mellom innspillingene er større med DV, men likevel låter selv dårlige opptak ok, det er bare det at gode opptak låter så mye bedre. Fasinerer meg hvordan kombinasjonen av detaljer og musikalitet går hånd i hånd.
Som Parelius uttalt: Nå vet du jo hva du må ha. Har bare lyst til , nok en gang, å rette en stor takk til Parelius for å ha gitt meg besøk av begge disse to kjempene. Du glemte dem forresten her hos meg begge to Parelius, tilbakeleveringen har ingen hast. Takk til alle oppmøtte for en hyggelig dag.
Parelius vandrer konstant rundt med et pickup-monterings-materiell på innerlommen. Parelius til venstre, Bjørn til høyre.
Drømmen...
Gutta i sofaen. Vel, et par av dem er kanskje for voksne å regne.
(særlig etter noen pils, som det like før hadde gått med noen av på Muddy Waters)
