http://www.members.tripod.com/trainland/temple.htm
".. Simon-Baron-Cohen, an
autism researcher at the University of Cambridge, found that there were 2? times as
many engineers in the family history of people with autism.."
http://www.abc.net.au/rn/science/ss/stories/s13209.htm
"..Autism is a severe childhood psychiatric condition. Dr Simon Baron-Cohen has done a survey of almost one thousand families where autism occurs, and looked at the occupations of the fathers and both paternal and maternal grandfathers. They found that there was a disproportionate number of fathers and grandfathers in the area of engineering. Whereas, in the general population about 5% of males are engineers, in families with an autistic child about 12.5% of the fathers were engineers and that was also true of the grandfathers on either side of the family..."
-k
Jeg synes det er bedre å lese norsk:
Hva er autisme?
Autisme
Autisme er en omfattende funksjonshemming som særlig påvirker kommunikasjon og evnen til sosialt samspill. Funksjonshemmingen framtrer som regel før barnet er tre år. Autisme er betegnelsen på et syndrom, dvs. summen av en rekke symptomer som opptrer samtidig.
Diagnoser innen autismespekteret omfatter diagnoser som autisme (infantil autisme), Asperger syndrom (egen brosjyre), atypiske former for autisme og psykisk utviklingshemming med autistiske trekk. Mennesker med autisme kan i tillegg også ha andre funksjonshemminger og sykdommer.
Forekomst og årsak
Forskningen viser at forekomsten av mennesker med diagnose innen autismespekteret er ca. 3 - 5 pr. 1000 innbyggere og er hyppigst hos gutter.
En organisk hjerneskade regnes som grunnleggende, men årsakene er fortsatt usikre. Det forskes mye på området, og man vil i framtida trolig finne flere årsaker til autisme.
Det er enighet blant forskere om at psykososiale faktorer eller spesielle opplevelser i barndommen ikke forårsaker autisme.
Symptomer og kjennetegn
Symptomene kan være tilstede allerede ved fødselen av, men kan også oppdages senere.
Sosiale ferdigheter
Barn med autisme virker ofte uinteresserte, synes ikke å reagere når de blir lekt med eller stelt, eller reagerer påfallende annerledes enn andre barn. De kan være vanskelige å roe når de gråter, og virker ofte fornøyd med å være alene.
Noen liker kroppskontakt særlig ved voldsom lek, mens andre blir stive og avvisende når de blir tatt på.
Noen synes ikke å reagere på stemmer og blir ofte mistenkt for å være døve. Andre er veldig váre både for syns- og hørselsinntrykk.
Noen har dårlig blikk-kontakt, mens andre lar blikket gli over ansiktet til dem de møter eller stirrer dem granskende inn i ansiktet fra kloss hold.
De lærer sjelden ved å ta etter andre og har store vansker med å forstå og delta i ulike aktiviteter.
Samhandling med andre mennesker og evne til å oppfatte andres perspektiv er begrenset.
De har stort behov for forutsigbarhet.
Kommunikasjon
Språkferdigheten er svært varierende.
Noen kan snakke en del og forstå mye. Andre har et nærmest normalt språk, men likevel problemer i forhold til gjensidig kommunikasjon.
Noen kan gjenta mekanisk det andre sier uten at det virker meningsfylt i sammenhengen (ekkotale).
Talen virker ofte monoton på grunn av dårlig talerytme og lite betoning.
De fleste har lite mimikk, gester eller kroppsspråk, eller det er manglende samsvar mellom det de sier og mimikken.
Noen utvikler ikke funksjonelt talespråk og må bruke alternativ kommunikasjon.
Atferd
De fleste har et sterkt begrenset atferdsrepertoar preget av gjentakelser og "ritualer".
Mange har vansker med å bruke leker på en funksjonell måt f. eks stiller dem opp i lange rekker, samme rekkefølge hver gang. Å snurre hjulene på lekebilen kan synes mer interessant enn å kjøre den.
De viser ofte uvanlig interesse for ting som kan dunkes, svinges, snurres og luktes på, og ting som lyser eller blinker.
Enkelte liker spesielle lyder, mens andre unngår visse lyder ved å holde seg for ørene.
Noen er veldig urolige og har et høyt aktivitetsnivå, andre er passive eller fjerne.
Tiltak
Fagfolk og hjelpeinstanser har ofte liten kjennskap til gruppen.
Tidlig diagnose er vesentlig for igangsetting av tiltak. Det er behov for helhetlige, individuelt tilrettelagte tilbud.
Totaltilbudet må omfatte opplæring, gode boforhold, meningsfylt arbeid og aktiv fritid. Langtidsplanlegging og individuell tilrettelegging tilpasset forskjellige livsfaser er svært avgjørende for den enkeltes livskvalitet (habiliteringsplan).
Opplæringen er særlig viktig og må være systematisk og strukturert. Jo tidligere barna lærer å kommunisere, jo bedre er prognosen.
Tilegnelsen av bare noen få ord, tegn eller gester vil ofte forbedre livssituasjonen.
Kommunene har basisansvaret for totaltilbudet til mennesker med autisme.
Helseforetakene har ansvar for spesialisttjenester.
Autismeforeningens brosjyre
http://ww2.autismeforeningen.no/
Ingeniører, særlig innen data, kan ha mange trekk som
kan være autistiske.
Sjekk forekomsten av autistiske barn i Silicon Valley i forhold til resten av USA