Skal forsøke å unngå kabeltråd eller motorolje diskusjon ala MC.. - og det ble kanskje litt vel lang posting ..
Jeg er litt uenig i betegnelse skrivebordsoffiserer, det er ingen som er utdannet til det, men det er en konsekvens av
- nedskjæringer; avdelinger og kampkapasiteter legges ned. Da er det en rekke offiserer som blir berørt, men de har i høyeste grad operativ og teknisk erfaring/kunnskap/kapasitet, og
- fast ansettelse som gjør at arbeidsgiveren må finne nytt arbeid til de, ofte bak et skrivebord, legg så til at
- de fleste (materiell)prosjekt gjennomføres ved et skrivebord, før det materialiserer seg, og da begynner virkelig skrivebordsmarerittet; testing og testing (hørte jeg noen nevne KNM Helge Ingstad)
uten at jeg vil kalle de som jobber med komplekse materiell anskaffelser som skrivebordsoffiserer av den grunn
Jeg har jobbet med anskaffelser i det offentlige (Sjøforsvaret, Forsvaret og endel andre morsomme greier) siden 1992 så ganske så stor erfaring innen mange segmenter/produkter; fra Marinens antatt "beste" fartøyer over og under vann til store og komplekse IT anskaffelser, og de vanlige "smør og brød" anskaffelsene (standard produkter som nesten kun krever en innkjøpsordre/bestilling),
og jeg er av den sterke oppfatning at innkjøp og administrasjon, på lik linje med ledelse på de fleste nivå, krever at du vet hva du skal lede, kjøpe, kjenner markedet og sjølsagt har de evnene som dette stiller.
Offiserer har normalt ikke anskaffelser (for noen innkjøp) og prosjekt administrasjon som fag, jeg ser da bort fra Sjøkrigsskolens intendanturlinje og lang kurs logistikk (vet ikke om disse eksisterer idag). Men offiserene har de operative behovene, de har normalt erfaringene som kan si hva som funke i en løsning og hva som bare er tull og tøys - og i denne kategorien er det virkelig mye, problemstillingen blir ofte å finne det rett nivået og fjerne alt det som ikke er relevant. Information overload gjelder i høyeste grad.
(Fregattene var, og er kanskje enda, norges mest avanserte real-time datasystem, med teknologibase fra sent 80 tall til idag - det er det ikke mange som teknisk behersker, og det lærer man ikke på et par år..)
Så kommer sjølsagt det tekniske på det som skal anskaffes
Så kommer sjølsagt behovene, og som man nå er klar over, dette endres kjapt.
Legg til tilgang til personell, både vernepliktige og offiserer. I Marinen er det langt flere "offiserer"/befal en menige. Oppsettsplanen på fartøy er en kompleks sak å sette opp, identifisere kunnskap/erfaringsbehov som må henge sammen med den utdanning og opplæring som Forsvaret har tilgang til..
Marinen var tidligere oppsatt med teknisk utdannet offiserer, både fra Sjøkrigsskolen og Sjømilitære korps (der jeg startet), noe som er sjølsagt siden det å operere et skip ala Fregatt, ubåt, MTB, Kystvakt etc ikke er for amatører. Idag er vel de tekniske satt opp som fagspesialister. Ikke en ny sak siden Sjøforsvaret hadde dette i tidligere tider (avskaffet på 1930 tallet). Overgangen fra 3-årig teknisk befalskole til 1-årig befalsskole for Sjøforsvaret/Marinen i 1983/84 medførte et skifte av tilgang til teknisk personell som jeg tror er en av grunnene til at Marinen er der man er idag
Innkjøpere i det offentlige har normalt ikke teknisk erfaring eller kompetanse, og kan tildels være ignorant overfor de tekniske aspektene av en kompleks anskaffelse, slik som et marinefartøy er. Legg til at man får inn sivile som ofte har ansvaret for prosjekt gjennomføring på ulike nivå, med tildels høy teoretisk kompetanse, men manglende generell og/eller spesifikk militær kompetanse
Da kan det fort bli overskrifter (noen som tenker på luftens baroner..)
(Som en teknisk siving sa; før hadde jeg 4 siving å forholde meg til - det gikk veldig bra siden vi alle skjønte hva det gikk i, nå er det 4 sivøk, det funke ikke i det hele tatt)
Og da har jeg ikke begynt på sikkerhetsaspektet.. for de som er meget interessert holder det vel å nevne Bergen Engines..eller kanskje NSM (ikke verst at de som er Nasjonal SikkerhetsMyndighet klarer å bryte Grunnloven - er alt håp ute?) ..
Vil du ha en utfordring, prøv lov om offentlige anskaffelser (jada, gjelder også for Forsvaret) og sikkerhetsloven og lag et opplegg som funker i praksis (jeg har, så jeg vet kravene og hva som må til) i et relativt "åpent" marked, eller kanskje man kan si åpent og liberalt samfunn som er der de fleste av Norges samarbeidende nasjoner ift. forsvar befinner seg.
Ikke mange (sivile) som driver med innkjøp som har dette som fag, for de som vil vite mer, sjekk pass og Thales for noen år siden.. Hærlig suppe som lett kunne vært unngått med litt kompetanse og erfaring
Men det at du evt har krigsskole er ingen garanti for at anskaffelsen blir en suksess. Kombinasjonen offiser - operativ og teknisk, og interesse for anskaffelsesarbeid gir bedre odds. Krigsskole/tilsvarende gir deg kun den militære bakgrunnen som er, jeg vil hevde, et must for å kunne forstå behovene som anskaffelsen skal bidra til å løse.