Eller at fotball, som all annen idrett, er et maktspill for de store gutta.
I likhet med hifi, drives moderne idrett frem av objektive målinger. De beste er målemonstre. Når Bodø/Glimt gjør en bra 2018 sesong og en hinsides bra 2019 sesong, så forklares dette i stor grad av en trenerstab som bruker moderne virkemidler i form at verktøy for intensitet, periodisering og belastningsstyring. Glimt hadde spillere som kunne løpe mest, fortest, flest intense sprinter i løpet av en kamp, og det uten mye skader.
Så skulle man da tro at RBK er på vei dit. Neppe. Ikke etter å ha lest at Rosenborg har sluttet å måle. Den nye treneren er vist ikke en objektivist likevel slik styreformannen ville ha oss til å tro. Han påsto jo at intensiteten hadde sunket 30% med Ingebrigtsen, basert på analyseverktøyet ZXY. Rosenborg har ikke lengre et verktøy for målinger. PCe' til Horneland står ubrukt selv om styreformann hevder han representerer «moderne fotball». Subjektivistene styrer skuta og «klarer se om de løper nok».
Historien som Koteng gir oss, om at Rosenborg nå har en moderne trener og at de trener bedre, er feil. Den er nok laget for å beholde makta på brakka (tror jeg).