Det er egentlig ikke så jævlig vanskelig, ( sikkert som med røyking - for noen lettere enn for andre :
) det er selvsagt et spørsmål om disiplin til å begynne med
, deretter kommer resultatene på en måte som gjør at dette på en måte blir "selvmotiverende".
Det å gå ned i størrelse på bukser fra 42 tommer livvidde til 36 tommer gjør jo noe med både selvfølelse og humør. ;D Målet ligger vel sånn ca på 34 tommer.
Den største nedturen, om det kan kalles så, er at min nyeste dress ( skreddersydd på Kowloon ) nå er så mye for stor at den ikke kan brukes! :'( Ikke at jeg er så spesiellt opphengt i klær men den dressen er det mest behagelige antrekk jeg noensinne har eid, med en kvalitet på både stoff og søm som også overgår alt annet jeg har hatt. 8)
Til gjengjeld er jeg nå i den situasjon at jeg plutselig har tre dresser og en smoking som etter mange år i skapet er sendt til rens fordi de faktisk igjen kan brukes.
Mulig jeg er typisk mann, ( ikke veldig opphengt i klær
) men etter en tid i skapet blir klærne som "nye" når de igjen ser dagens lys.
( Fruen har et litt annet syn på dette. :-\ :-* ) Men noen fordeler må man jo ha når man holder en ganske nøytral konservativ klesstil og unngår de mest outrerte motesvigninger. Og rosinen i pølsa så langt er at bunaden min, dere vet det der klesplagget som har slik en lei tendens til å krympe i skapet mens det henger der, ja den passer den også.
Det ligger jo en økonomisk gevist her også når man ikke trenger å erstatte så mye klær med nykjøp.
Tre dresser, smoking og bunad, det blir jo en rimelig god forsterker det!! ;D (Eller en porselensdukke ) :
Rent praktisk blir dette med kostholdsbevissthet og mosjon ( ikke mer enn rask gange 1:00-1:50 et par tre ganger i uka ) en vane som går mye av seg selv.
Og selvsagt, når man er så heldig som meg som gikk ned 2 kilo i uken de første ukene er det ikke så vanskelig å holde en smule motivasjon oppe.
Det og ikke minst det faktum at fruen :-* også driver med det samme gjør at dette har gått over all forventning. :
Hvis ektefellen sitter og momser snop blir det vel bortimot umulig tror jeg,
:-X så vi prøver å motivere hverandre.
:-*
Den store prøven kommer når man er i mål og skal holde vekta der ??? I følge ekspertene tar det bortimot 5 år før kroppen har innstillt seg på den nye vekta og slutter med forsøkene på å gjennopprette det gamle "staus quo". :-X Vektklubben på VG har et program for "stabil profil" som jeg har tenkt å følge i noen år slik at jeg unngår jo-jo efekten.
Planen er å fortsette til BMI ligger midt i det normale eller litt under, for så å begynne en smule mer trening med tanke på å bygge muskelmasse. Ikke mye, skal ikke bli treningsnarkoman. 8) Men med betydelig overvekt som jeg har hatt ( skal ned sånn ca 40 kilo ) er det søren ikke lett å trimme eller trene. Prøv selv å jogge eller drive annen trening med en 40 kilo sekk på magen!
Derfor gjør jeg dette i "omvendt rekkefølge", bort med kiloene mens jeg trimmer moderat, og så begynne trening, bygge muskemasse og stramme opp en slapp kropp når vekta er mindre og det er lettere med fysisk aktivitet. Hvor mange kjenner ikke han/hun som er overvektig og begynner å trene/jogge for så å gi opp etter to uker fordi det er for anstrengende? Det var en smart sjel her på HFS som skrev noe veldig riktig og viktig. "Vekta reduseres ved marbordet, ikke i trimløypa" ( veldig fritt etter hukommelsen
)
Forøvrig er staus i dag 97,6 kg og livvidde 98cm. Spiralis er i ferd med å forsvinne!
;D ;D ;D
