God morgen
Takk for lytten, OMF! Det var kjekt å ha sweetspot for seg selv, og å få lytte gjennom hele bunken av kjent musikk.
Jeg innser forresten at jeg etter hvert må få meg en sånn cd- mappe jeg også, alle andre drar frem mappa si og tar ut en cd, jeg kommer vanligvis med en sliten Remapose full av cder..... ;D
For å ta det første først: Lyden.
Jeg vet jeg har sagt det, men vet ikke om jeg har skrevet det: Jeg har ikke hørt noen andre dynamiske høyttalere som minner meg sånn om elektrostater som Overkillene. Det er nesten skremmende å åpne øynene midt i en sang og se inn i "eggene" på Overkillene hvor, man forventer å se et par svæære paneler...
Det neste punktet som overrasket meg var det røraktige med lyden. Det er vel bare å se i øynene at når man kommer opp på et visst nivå er det en helt klar
konvergens i lyden-rørting låter mindre ullent og varmt, transistorting mindre kaldt og disig. Det synes jeg er en god ting.
I forhold til eget oppsett var der hørbare forskjeller, mest i form av en slags "nærværfaktor": På Soundlabene har jeg følelsen av å sitte på rad 10 i konsertsal, med Overkillene var det mer på rad 2. Samtidig forsvant litt av det "vektløse" som kjennetegner elektrostater.
Overkillene er nok litt mer riktige her.
Noe av det som ble spilt i går:
Sarah Vaughan: Samle -cd
The Doors: LA Woman
The Mavericks: Music for all Occasions
J.S.Bach: Magnificat (Herreweghe)
Son House: King of the Delta Blues
Cecilia Bartoli: The Salieri Album
Mary Chapin Carpenter: Party Doll and other Favorites
Hva jeg bet meg mest merke i var følgende:
Mavericks: Blue Moon. Jeg er veldig glad i denne låten, men hos OMF ble det helt klart hvor utrolig prosessert og komprimert den låten egentlig er. Orket ikke å høre hele.
J.S:Bach, Magnifikat: Høchster, schau in Gnaden an. Et enormt rom! Nesten overjordisk dynamikk, detaljer, detaljer, detaljer.
Son House: Government Fleet Blues. Et utendørsopptak i mono fra 1940- årene. På et dårlig anlegg kan dette høres kaldt og anemisk ut. Hos OMF var det høy trampefaktor. Gøy!
Mary Chapin Carpenter: Quittin` Time: Dette var litt moro. Jeg trodde at jeg kjente den låten ut og inn. I går registrerte jeg at jeg plutselig hørte at MCCs gitarteknikk innebar at hun helt tydelig la neglene på strengen med et bittelite anslag et mikrosekund før hun plukket på den. Skremmende realistisk.
Takker igjen for meg, jeg får vel begynne å surfe etter en brukt Behringer.
mvh