Da kommer noen lytteinntrykk fra meg!
Jeg var så heldig å få en lyttesession hos OMF i går kveld. Forrige gang jeg var hos OMF var for ca. et år siden, da han vurderte å selge hornriggen, og jeg vurderte å kjøpe den. Det ble verken salg eller kjøp den gangen, men det ble i hvert fall en lyttesession! Det lyttebesøket var første gang jeg hørte en stor og gjennomarbeidet hornrigg. Jeg husker fortsatt hvordan jeg nesten ble slått i bakken, så imponert var jeg... Holografien og lydbildet var så stort og mektig.
Siden den gang har OMF gjort en del endringer og forbedringer, og blant annet installert nye drivere i topphornet (tror jeg?) og et kickass DBA-system for bassen. På den annen side har jeg hørt ganske mange oppsett i året som har gått, har blitt mer klar over mine egne preferanser, og har nok blitt litt mer kresen. Så jeg var litt spent på hvordan jeg ville reagere på lydbildet denne gangen.
*******
Og, bare for å si det med en gang: Jeg synes fortsatt det høres helt rått ut. Hatten av. Bass-systemet er jo ganske ekstremt, og alt sammen spiller utrolig homogent, klart og flott. Jeg skal ikke en gang late som om jeg har en akustisk hukommelse som tillater sammenlikning med hvordan det var sist gang jeg var der. Men jeg
tror at bassen er enda mer solid og på plass nå. OMF har vært usikker på targetkurve og balanse i lydbildet. Jeg synes det hørtes veldig balansert og fint ut slik det er nå. Jeg tenkte aldri at "nå er det for mye bass" eller "nå er det for lite bass".
Men det som grunnleggende imponerer meg så mye med oppsettet til OMF, er omtrent det samme nå som da: Den store, mektige og rolige holografien - og det skarpe innblikket man får inn i opptaksrommet eller "scenen" som opptaket tegner opp. Jeg opplever at OMF sitt oppsett i stor grad tar hans eget rom ut av regningen - man ser inn i et
annet rom, der noe foregår. Og dette rommet man ser inn i er STORT! I tillegg forandrer dette andre rommet seg, avhengig av hva som finnes på opptaket. Jeg tipper at denne effekten skyldes tre-fire ting: At det er horn som er veldig direktive, at rommet er akustikkbehandlet, at bassen er homogen og ikke maskerer andre ting, og at audiolense bidrar til at refleksjoner i liten grad forstyrrer
*******
Samtidig hadde vi en interessant diskusjon om nettopp dette. Som sagt har nok mine preferanser forandret seg litt i året som har gått - eller rettere sagt har jeg blitt mer klar over mine egne preferanser. Oppsettet til OMF gir en illusjon av å se inn i et
annet rom der det foregår musikk. Men det gir ikke meg illusjonen av at musikerne står og spiller i rommet der man er. Det tror jeg har med spredningsmønsteret på horna, og kanskje med kombinasjonen av akustikkbehandling og audiolense? Jeg er usikker. Men hvis noen spilte på et flygel rett mellom der horna står, ville det hørtes ut på en annen måte. Lyden ville da ha spredd seg rundt i hele rommet på en annen måte.
Men hvis man skal gjengi dette med høyttalere, må man ha andre løsninger. Den mest ekstreme løsningen blir jo rundstrålere. Men det vil antakelig gjøre at alt høres mer likt ut - man får ikke i samme grad et innblikk i alle de unike scenene og opptaksrommene som finnes på ulike opptak. Og kanskje har dette også noe med romkorreksjonen å gjøre, at noe av den naturlige romakustikken kan bli borte? Som jeg skrev i "Issues i DSP"-tråden før i dag: Jeg synes det er denne type avveininger man kan/bør diskutere i forbindelse med romkorreksjon. Det kan være at romkorreksjon kan gjøre at man i større grad får innblikk i opptaksrommet. Men kanskje mister man da litt av følelsen av at musikerne er i samme rom som en selv? Bare litt spekulasjon herfra.
*******
Mesteparten av tiden hørte vi på audiolense-settingen som OMF har jobbet seg fram til. Mot slutten fikk jeg leke meg litt med ulike settinger, på opptak jeg kjenner godt. Dessverre hadde vi ikke så mye tid igjen, siden kjæresten min hadde mast på at jeg ikke måtte komme hjem sent...
Men jeg fikk sammenliknet to settinger: Fullkorreksjon i Audiolense, som altså korrigerer fase og tid, og en ren frekvenskorreksjon. Hvis jeg har forstått det riktig så benytter den rene frekvenskorreksjonen seg bare av IIR-filtre, mens den andre benytter FIR-filtre?
Uansett: Min erfaring er at den beste måten å si noe om lydforskjeller er å bruke veldig enkle opptak. Jo mer komplekst det blir, jo vanskeligere blir det for hjernen min. Derfor hørte jeg om og om igjen på låta "I do" av Solveig Slettahjel. Den består nesten bare av piano og vokal. Forskjellen her var ikke dramatisk, det er viktig å understreke. Jeg måtte bytte flere ganger fram og tilbake for å bli trygg på hva jeg syntes forskjellene var. Pluss at det jo var seende lytting, der jeg visste hva jeg lyttet til. Dessuten var det som om volumet eller lydenergien var forskjellig. Den fullkorrigerte versjonen opplevdes høyere, selv om lyden skulle være den samme i følge Jriver (en enkel test med desibel-måleren på min iPhone tydet også på at den fullkorrigerte versjonen hadde litt mer volum).
Når de forbeholdene er tatt: Jeg opplevde etter en del bytting frem og tilbake at den settingen som bare hadde korreksjon i frekvensdomenet hadde noe med seg som var mer naturlig enn settingen som var fullkorrigert. Det er litt vanskelig å sette ord på det... men noe var det -
tror jeg. I den fullkorrrigerte versjonen var det som om de ulike delene av lydbildet hang litt dårligere sammen, og var litt mindre koherente. Selv om det kanskje høres rart ut at jeg sier det sånn. I tillegg var det som om det var en eller annen "glans" i stemmen til Slettahjel og i pianoklangen som jeg ikke opplevde som helt naturlig. Den versjonen som bare var frekvenskorrigert, derimot, opplevde jeg som helt avslappet og naturlig.
Jeg vil som sagt ta en del forbehold her. Jeg synes ikke forskjellene var dramatiske - jeg måtte lytte relativt nøye for å bli klar over det jeg
tror var forskjellene. Volumet var heller ikke helt likt tror jeg (selv om man kanskje skulle tro at det ville være til fordel for den fullkorrigerte versjonen). Dessuten var det seende og ikke blind lytting, og det kan derfor være at mine lytteinntrykk blir preget av mine forventninger. Og det gjaldt bare ett enkelt kutt. Jeg
tror likevel at jeg på dette kuttet med Solveig Slettahjel foretrakk å bare korrigere i frekvensdomenet. Men tilbake til det jeg skrev over: Kanskje fører det til andre trade-offs, for eksempel når det gjelder skarphet og definisjon i stereobildet, dersom man ikke korrigerer for tid og fase? Hva vet jeg
Og med dagens versjon av audiolense har man jo mulighet til å prøve seg fram, og man kan nøye seg med ren frekvenskorreksjon hvis man synes at tids- og fasekorreksjon innfører noe kunstig.
*******
Okkesom: nok en gang var det en stor lytteopplevelse å få komme og lytte til oppsettet ditt, OMF! Dette oppsettet gir et nesten unikt innblikk i opptaket, og tegner opp musikalske scener på en måte som rett og slett er fabelaktig. Pluss at det både er hyggelig og interessant å snakke med deg. Både nå og sist gang jeg var hos deg dro jeg hjem og hadde lært mye om hifi.
Jeg er vel litt misunnelig, må jeg innrømme, og kan bare håpe at jeg selv en gang får mulighet til å realisere hifi-drømmene mine på samme måte som du har gjort... Lykke til på veien videre med det som gjenstår av ratting!
mvh Olav
EDIT: Og pokker heller, når skal jeg lære meg å skrive litt kortere?
