Nybegynnertanker og -spørsmål
65finger skrev:
Er det noen som kan anbefalle noen gode operaer. Jeg er helt blank på opera.
Bakgrunn
Jeg er også (nærmest) blank ang. opera. Mitt første (bevisste) møte med opera var i (noen av) de første musikktimene i 7. klasse. Musikklæreren tok oss gjennom Porgy and Bess på en platespiller med tilhørende høyttaler(e) han bar til og fra klasserommet på slutten av 1970-tallet. Det gav mersmak og jeg har alltid siden ment at Porgy and Bess kan være en god innfallsport både til klassisk musikk generelt og opera spesielt. Smetanas Moldau er en annen skoleklassiker.
Siden har jeg stort sett latt klassisk musikk ligge i påvente av at jeg skulle sette meg inn i det p.g.a. ulike grader av hørverdige innspillinger, fortolkninger, verker m.m. En sjelden gang kjøpte jeg litt klassisk musikk, f.eks. Kjell Hillvegs samlinger (jeg har 2 dobbel-CDer, ble det utgitt flere?) og for få år siden EMIs "Opera Highlights - The Collectors Edition" etter anbefaling i Fidelity (
http://emi.no/utgivelser/various_artists/opera_highlights_-_the_collectors_edition.aspx,
http://www.platekompaniet.no/Musikk...The_Collectors_Edition_50CD/?id=5099950998029). Den har foreløbig ventet på at jeg skal hengi meg til den.
På den annen side har jeg alltid(?) (blant mye annet) likt musikaler o.l. sang, vokaljazz og det man kaller underholdningsmusikk/populærmusikk for et litt voksnere publikum fra 1940- og 1950-tallet.
Etter en omfattende hifiinvestering det siste året, fant jeg så ut at tiden var (over)moden for ta fatt i den klassiske musikken. Jeg begynte å høre mer seriøst på NRK P2s program "På sporet". Man kan lære mye av det. Se på NRK2s "Hovedscenen" og i sommer oppdaget jeg SVT2s "Veckans föreställning" som har mye til felles med "Hovedscenen", men også dekker teater.
Starten på et bibliotek
Jeg har iløpet av høsten utvidet og er fremdeles i full sving med å utvide mitt klassiske bibliotek ganske kraftig (fra nesten 0 -> ...). Noen av boksene i tråden "Anbefalte samlinger" satte meg på sporet. Det er dermed blitt noen bokser inkl. Chandos 30 år, Harmonia Mundi Sacred Music, Deutsche Grammophon 111 (2 CD + DVD). Samlingen ble kraftig utvidet under opphørssalget til Apollon klassisk og jazz i Bergen tidligere i høst (jeg trillet hjem en pappeske med klassisk og jazz på sykkelen den lørdagen, bokser og enkelt-CDer). I går hadde jeg en ny raptus: Harmonia Mundi 50 år (via selger hos Amazon.de), Deutsche Harmonia Mundi 50 år, flere barokkmusikk, noen Brilliant Classics, Hyperion 30 år (i løst), RCA Living Stereo CD-boks, Leonard Bernstein Omnibus TV-sendinger på DVD m.m. Videre går jeg vel for Leonard Bernsteins store symfoniboks. Det meste venter fremdeles på premiere.
Vidar Ps anbefalingstråd "Aus der Reihe - begynn med klassisk; anbefalte plater!" står for tur (
http://www.hifisentralen.no/forum/index.php/topic,26537.0.html).
"Operatisk" opera
En "På sporet"-vikar sa tidligere i høst noe jeg gjenkjente: "Jeg foretrekker den menneskelige stemme i naturlig form(/leie)." Det var også (en grad av) gjenkjennelse da kbwh skrev om sin søsters forhold til opera:
kbwh skrev:
Det slavekoret får iallefall søsteren min til å grine. Ellers er hun ikke noe glad i opera. Hun driver med hest og mener sopraner burde vært skutt alle som en...
Jeg har selv lagt merke til at jeg ofte synes at operasangere blir vel "operatiske". Derimot faller som oftest På sporets Halvdan Blekens tidligmusikk og barokksangere, inkl. kontratenorer, i smak hvis de ikke faller i "operagrøfta". Et eksempel var Renée Fleming under "The Last Night of the Proms" 2010. Da datt jeg litt av lasset. På den annen side likte jeg Barberen i Sevilla fra Metropolitan i New York på Hovedscenen NRK2 10.10.2010 og Kenneth Brannaghs film Tryllefløyten som stadig sendes på Silver HD. Eurovisjonens(?) Rigoletto fra Mantua med Placido Domingo m.fl. var vel heller ikke så dum. Jeg likte også "The Opera Gala - Live from Baden Baden" som ble sendt på SVT2 i sommer og jeg senere kjøpte på blu-ray på Apollon-salget (
http://www.deutschegrammophon.com/special/?ID=operagala-badenbaden).
Operas kompleksitet
En annen "ting" jeg har lagt merke til når man omtaler/anmelder operainnspillinger og -forestillinger: Det er nesten alltid noe galt med en av "komponentene", f.eks. en eller flere av solistene i seg selv eller i forhold til rollene/musikkgenren etc., dirigenten(s fortolkning), orkesteret, koret, osv. Det virker på meg som om opera er så komplekst at det er nesten umulig å få alle brikker på plass. Hvilket igjen gjør det ekstra viktig å finne de gode innspillingene.
Apropos kompleksitet: Operaer har handling, et antall rollefigurer, musikk, sang og noen ganger også dans. Det synges dessuten som regel på et språk jeg ikke kan (italiensk) eller et jeg kan alt for dårlig (tysk). På TV og film tekster man, men det gjør det på mange måter enda mer komplekst fordi man må lese i tillegg til alt det andre man skal følge med på. Jeg har derfor en tendens til å falle litt av lasset på en eller flere områder og ikke få med meg alt. Hvis jeg etter å ha sett en opera, leser om den, tenker jeg ofte "å var det det den handlet om" el.l. Dette er normalt ikke noe problem hverken for musikaler, film eller teater.
Min nærmeste overordnede fortalte at man bør (les skal) kunne handlingen før man ser en opera. Det er godt mulig at man bør det, men det er uvant. Når man ser et teaterstykke eller en film eller leser en bok, er det nettopp et poeng å ikke kjenne handlingen. Det er en viktig del av både poenget og opplevelsen.
65finger gjorde noen av de samme observasjoner og fant også at historiene ofte er rimelig banale. Han karakteriserte dem som "pulp fiction":
65finger skrev:
Sitter å lytter til Madame butterfly med bla Callas fra Karajan samlingen. Flotte "låter" Vil takke for alle råd og tips. Det er gøy å bli musikk inntresert igjen. Har brukt mye tid på Karajan samlingen. Dette er musikk som er krevende å sette seg inn i så tolkninger å innspillingskvalitet for seile sin egen sjø en stund. Klarer ikke helt å få fot for historiene, De virker foreløplig som pulp fiction for meg (håper jeg ikke tråkker noen på tærne nå) Sonusene stortrives med opera, Igjen veldig hyggelig at dere gidder å gi råd og hjelpe en amatør inn i det klasisske skattekammeret 8)
Jeg kjente meg igjen i dette, og det benyttes jo ofte også ved parodiering av opera. Samtidig er det kanskje en grunn til det? Opera er (kanskje) så komplekst at både publikum, utøvere og komponister bør fris fra en kompleks historie? Det er (alt) for mye uansett?
Anbefalte operaer og operainnspillinger
otare skrev:
Kanskje vi skal lage en liste over operaer det er vedrt å høre+ Jeg "hoster opp" noen uten noen store preferanser på innspillinger, så kan kanskje andre komme med noen forslag?
En operasamling er ikke komplett uten operaer fra følgende komponister - kronologisk (blir den forøvrig noen gang komplett?):
[...]
En utmerket idé som (kanskje) fortjener en redigert fastlimt tråd á la Vidar Ps og Minuttens tråder + en parallell diskusjonstråd (denne?).
René Jacobs operainnspillinger
kbwh skrev:
65finger skrev:
Er det noen som kan anbefalle noen gode operaer. Jeg er helt blank på opera.
Gjentar meg selv:
Mozart:
Cosí fan tutte
Le Nozze di Figaro
Don Giovanni
Kjøp innspillingene til René Jacobs (HM).
[...]
Ja, jeg har ikke nevnt
Tryllefløyten. Hvis du trenger den er det Klemperer på EMI som gjelder. Den er uten prat. Deilig.
NRK P2s "På sporet" anmeldte nylig "Die Zauberflöte" av W.A. Mozart, dirigent René Jacobs, Harmonia Mundi (
http://magic-flute.harmoniamundi.com/). De karakteriserte det som et hørespill (tenk radioteateret) med lydeffekter og det hele.
Fra BBC Music Magazine (jfr. Presto Classical): ...this is a total experience, perfectly tailored for private listening. René Jacobs thinks of it as a Hörspiel: it's a play to be heard - I don't know a recorded Zauberflöte more thrillingly alive with fantasy, profoundly musical imagination, real magic, and real fun too.
Det jeg hørte av denne i programmet, tyder på at dette er langt mindre "operatisk" enn f.eks. Renée Fleming under "The Last Night of the Proms" 2010 da hun (bl.a.) sang Strauss. Jeg bestilte denne på CD i går, så får vi se, dvs. høre.
Anbefalinger av mindre "operatisk" opera
Kan Hifisentralens eksperter også hjelpe oss som (kanskje i større eller mindre grad) har problemer med "operatisk" opera?
Jeg antar at det bl.a. avhenger av ulike tiders fremførelsestradisjoner (eks. tidligmusikk (f.eks. René Jacobs) vs. tradisjonell fremførelse), epoke (barokk vs romantikk vs. ...), sangere og deres sangstil (barokksangere (uten vibrato) vs. Renée Fleming), osv. Det virker som om i hvert fall de eldre operaene (f.eks. Mozart og tidligere) kan fremføres i både en tradisjonell "operatisk" stil (som kanskje kom lenge etter at disse operaene ble skrevet), og en formodentlig mer historisk korrekt/opprinnelig stil som er nærere den tidens sangstil. De yngre operaene (Strauss?) er vel (kanskje) skrevet for en "operatisk" stil (for fulle mugger)?
Det ville være fint om det ble skrevet tydelig hvilken stil anbefalte innspillinger benytter, og også hvilken stil operaene opprinnelig er skrevet for.
Bøker
Har dere erfaring med The Penguin Guide to Recorded Classical Music og The Gramophone Classical Music Guide generelt og for opera spesielt? The Gramophone Classical Music Guide 2011 kom tidligere i høst, men jeg har fremdeles ikke funnet noe om The Penguin Guide to Recorded Classical Music 2011. Vet dere noe?
Har dere andre bokanbefalinger?
