Kanskje.
|
Oppfatter vi lyd likt?
- Trådstarter ymir
- Startdato
Kanskje, ja.
Litt uenig med meg selv, men dette er litt avhengig av hvordan man ser det.
Å skru av lyset funker ikke for meg.
Man kan drite i hvordan omgivelser ser ut, men i det lange løp blir det mindre og mindre tid i kjelleren for min del, selv om jeg liker lyden.
Hvordan vi oppfatter lyd tror jeg påvirkes av stemning, omgivelser og trivsel...kanskje mer enn vi ønsker å tro.
...eller jeg veit ikke helt....bare tenker litt høyt her.
Hvilke Norske kabler snakkes det om?
Nå vil jeg ikke ødelegge diskusjonen her - det er et veldig interessant tema og ekstremt relevant når det er snakk om sammenlikning av komponenter, f.eks.
Kort forklart: Alle oppfatter lyd forskjellig, enkelt og greit.
Årsaken til dette er at vårt perseptuelle system (våre kognitive prosesser som limer sammen og fortolker alle sansninger vi gjør) er unikt for hvert individ. Det er mange faktorer som spiller inn, alt fra fysiologiske (forskjeller i hørselsorgan, auditoriske områder i hjernen, m.m.), til psykologiske (erfaringer, holdninger, forventninger) som sammen gjør at enhver opplevelse vil være forskjellig fra person til person.
En viktig ting som er relevant å påpeke er at denne individualiteten ikke er noe negativt: Ofte får jeg inntrykk av at subjektive opplevelser omtales som noe negativt eller lite generaliserbart. Det er ikke tilfellet, men man må ta høyde for dette når man trekker slutninger på enkeltobservasjoner/-opplevelser. - Én persons opplevelse kan ikke generaliseres til hele populasjonen. For å gjøre dette må man gjøre tiltak som å øke antallet observasjoner (antall deltakere f.eks.), randomisert utvalg og tilordning (tilfeldig hvem som lytter og hvilke lyttebetingelser man tildeles [om man søker etter å avdekke forskjeller]), osv. Disse tiltakene trenger man ikke hele tiden, men er nødvendig avhengig av hvilke konklusjoner man ønsker å oppnå (påpeke en generell effekt av en komponent = mange tiltak; gjengi en opplevelse av en komponent = ingen tiltak).
Håper jeg ikke stakk hull på diskusjonen nå, hehe. Jeg føler det er greit å ha disse begrepene og rammebetingelsene for opplevelser klare, da hi-fi og musikkopplevelse ligger i et grenseland mellom subjektive opplevelser og (antatte) objektive egenskaper ved komponenter.
Kort forklart: Alle oppfatter lyd forskjellig, enkelt og greit.
Årsaken til dette er at vårt perseptuelle system (våre kognitive prosesser som limer sammen og fortolker alle sansninger vi gjør) er unikt for hvert individ. Det er mange faktorer som spiller inn, alt fra fysiologiske (forskjeller i hørselsorgan, auditoriske områder i hjernen, m.m.), til psykologiske (erfaringer, holdninger, forventninger) som sammen gjør at enhver opplevelse vil være forskjellig fra person til person.
En viktig ting som er relevant å påpeke er at denne individualiteten ikke er noe negativt: Ofte får jeg inntrykk av at subjektive opplevelser omtales som noe negativt eller lite generaliserbart. Det er ikke tilfellet, men man må ta høyde for dette når man trekker slutninger på enkeltobservasjoner/-opplevelser. - Én persons opplevelse kan ikke generaliseres til hele populasjonen. For å gjøre dette må man gjøre tiltak som å øke antallet observasjoner (antall deltakere f.eks.), randomisert utvalg og tilordning (tilfeldig hvem som lytter og hvilke lyttebetingelser man tildeles [om man søker etter å avdekke forskjeller]), osv. Disse tiltakene trenger man ikke hele tiden, men er nødvendig avhengig av hvilke konklusjoner man ønsker å oppnå (påpeke en generell effekt av en komponent = mange tiltak; gjengi en opplevelse av en komponent = ingen tiltak).
Håper jeg ikke stakk hull på diskusjonen nå, hehe. Jeg føler det er greit å ha disse begrepene og rammebetingelsene for opplevelser klare, da hi-fi og musikkopplevelse ligger i et grenseland mellom subjektive opplevelser og (antatte) objektive egenskaper ved komponenter.
Synes dette var interessant: https://www.tek.no/artikler/test-nuraphone-g2/451234
Hodetelefon med hørseltest som tilpasser seg eierens hørsel.
Hodetelefon med hørseltest som tilpasser seg eierens hørsel.
- Ble medlem
- 05.08.2003
- Innlegg
- 1.649
- Antall liker
- 2.364
Tror ikke du stakk hull på noe som helst. Forstår det slik at mange mener dette. Alternativt har de som mener noe annet - funnet seg annen tråd etter hvert.
Mvh
JMK
Få er vel uenige i den biten, men man kan heller ikke unnskylde all vås og svada med den begrunnelsen så lenge det er fullt mulig for lyttetrente personer å oppleve de samme objektive forskjellene.
Audio Musings by Sean Olive: Harman's "How to Listen" - A New Computer-based Listener Training Program
Audio Musings by Sean Olive: Harman's "How to Listen" Listener Training Software Now Available as Beta
Hvis man trener seg opp til å gjenkjenne variasjoner på spesifikke frekvensområder og er i stand til å score høyt på slike blindtester, så er man også i stand til å skille snørr og bart på et helt annet nivå enn de fleste audiofile med liten teknisk innsikt og tilsvarende stor tro på sine egne (og anleggets) evner.
De kvalitative egenskapene en trent lytter har over en utrent lytter når det kommer til å gjenkjenne, beskrive og oppdage forskjeller er godt dokumentert;
https://www.researchgate.net/public...d_listeners_in_loudspeaker_tests_A_case_study
AES E-Library » Differences in Performance and Preference of Trained versus Untrained Listeners In Loudspeaker Tests: A Case Study
Audio Musings by Sean Olive: Part 2 - Differences in Performances of Trained Versus Untrained Listeners
Det var en lengre tråd med kommentarer fra folk som åpnet opp dyre kabler for å se hva som befant seg inni dem:
https://www.hifisentralen.no/forume...rt-bransjeakta-rer/92663-paradox-svindel.html
Helt riktig og viktig poeng: det finnes systematiske skjevheter i populasjonen på evne til å f.eks. skille endringer i stimuli, generelt, og også innen musikk / lyd. En klassisk teori som jeg mener kan være relevant her er den Whorfiske hypotesen for lingvistisk relativitet: https://en.wikipedia.org/wiki/Linguistic_relativity
I sin pureste form predikerte hypotesen at folks virkelighetsoppfattelse ble formet av språket (hadde du vokabular for flere farger, f.eks., ville du se flere farger). I senere tid har man moderert den noe, men den står fortsatt sentral i dag, kanskje spesielt for tematikken du beskriver: Om man er bevisst på forskjeller, detaljer, m.m. som andre ikke er bevisste på, vil man rette større andeler av oppmerksomhetsressurser til disse aspektene. Dette muliggjør å se større nyanser, høre forskjeller, etc., som en person som ikke tillegger de samme oppmerksomhetsressursene ikke vil oppdage
I sin pureste form predikerte hypotesen at folks virkelighetsoppfattelse ble formet av språket (hadde du vokabular for flere farger, f.eks., ville du se flere farger). I senere tid har man moderert den noe, men den står fortsatt sentral i dag, kanskje spesielt for tematikken du beskriver: Om man er bevisst på forskjeller, detaljer, m.m. som andre ikke er bevisste på, vil man rette større andeler av oppmerksomhetsressurser til disse aspektene. Dette muliggjør å se større nyanser, høre forskjeller, etc., som en person som ikke tillegger de samme oppmerksomhetsressursene ikke vil oppdage
- Ble medlem
- 05.08.2003
- Innlegg
- 1.649
- Antall liker
- 2.364
Denne tråden kan vel antakelig summeres opp slik: Ja, vi oppfatter lyd forskjellig. OG, det spørsmålet må skilles fra om det er forskjell i kabler, bokser etc. Det er to ulike spørsmål.
Mvh
JMK
Mvh
JMK
- Ble medlem
- 22.11.2017
- Innlegg
- 1.875
- Antall liker
- 318
Det er det. Men med samme svar. Det er forskjell i alle ledninger, bokser og forsterkere osv. fordi de er ulikt satt sammen med ulike komponenter. Og de med flinkest hørsel kan høre disse forskjellene. Om de er store eller små. Og det synes ikke utenpå folk.
Akkurat som absolutt gehør eller god luktesans. Og verden er ikke ferdig oppfunnet. Hverken med, lyd , bilder, strøm eller legevitenskap. For å nenve noe. Godt nytt år.
Akkurat som absolutt gehør eller god luktesans. Og verden er ikke ferdig oppfunnet. Hverken med, lyd , bilder, strøm eller legevitenskap. For å nenve noe. Godt nytt år.