uob skrev:
lars_erik skrev:
Lyngen skrev:
lars_erik skrev:
Som alltid ender slike tråder med at noen mener at de av oss som har dyrt utstyr, har det pga av status eller annet "utenomliggende" årsaker. At det kun er fordi at man gjennom flere år har funnet at det gir best
lyd, er jo selvsagt utenkelig ???
Bling-faktor :
Det er vel litt begge deler, er det ikke :
.
Tviler jeg vel egentlig sterkt på. Det er å nedvurdere folk. For meg er det kun lyden og en dæsj stuevennlighet som teller. At noen som selv ikke har high-end driver utstrakt synsing av andres grunner, er mest av alt morsomt- og en smule patetisk.
At du påstår at eneste grunn til at mennesker kjøper det dyreste av produkter (være seg klær, biler, hifi, møbler etc. ) kunn er pga. kvalitet og ikke pga. hva ens interessefeller eller naboer skal synes om deg så er du i beste tilfelle meget naiv.
Eg kan tilrå lesing av Robert M. Pirsig "Zen og kunsten å vedlikeholde en motorsykkel". Fyrste halva av boka er eit glimrande innlegg om kvalitet, og kva dette er. Det kan vere sunt å vere så naiv at ein vurderer kva som er kvalitet. Blingfaktor er ein kvalitet, dersom du har stort behov for å syne att. Faren med denne "kvaliteten", er at du risikerer å verte vurdert ut frå kva du hengjer på deg/syner deg fram med, og ikkje har noko anna å stå for. Men det er eit av kjenneteikna på postmodernisme - innpakninga er viktigare enn innhaldet. Difor trur eg vi får sånne debattar som dette.
Nokre personlege erfaringar som kanskje har relevans:
Sist helg var eg i Bergen. Den gamle fjellbuksa mi var utslitt, og eg måtte ha ei ny. Dongeri tørkar for seint, og eg vil gjerne ha noko litt meir ledig når eg er på tur, samstundes som det skal vere lett og brukbart under dei fleste vertilhøve. Eg hadde altså klart for meg kva mine kvalitetskriterier var.
I Bergen var Norrøna og Bergans på tilbod, også buksene derifrå. Eg kunne få ei veldig god Bergans fjellbukse for 990 kr, men det var "overkill" til mitt bruk (eg brukar belte, ikkje selar, og vil ha tynnare stoff). Så fann eg "Gaupa". Kosta 300 kr, men dei hadde også brune og blå til halv pris, fordi fargen ikkje var "in". Når eg går i fjellet, vert eg berre sett av kjentfolk og dyr, der buksefarge ikkje vil vere nokon faktor på noko som helst felt. Altså kjøpte eg to bukser, ei blå og ei brun, og kan no skifte når eg vert våt. Svært låg vekt gjer at eg kan ha med ei ekstra. Men om eg skal i jobbintervju, tek eg ganske sikkert på meg noko anna.
Når vi snakkar om hifi, er det fleire moment som ein må gå etter. Det viktigaste er å gjere seg klar over kva ein eigentleg leitar etter. Då må ein vere nyfiken, audmjuk og bruke mykje tid på å bygge seg opp erfaringar.
Etter å ha leita etter noko fornuftig i mange tiår, veit eg no ganske klart kva som er dei viktige felta for meg. Så no har eg handla høgtalarar, og det syner seg at eg er veldig fornøgd. Men dei er vanskelege å drive, så eg leitar etter den perfekte forsterkar. Eg likar veldig godt rør, så eg har for meg at eg må finne 2 - 800 rørwatt av beste slag. Og eg er nøydd til å høyre at det verkar for meg. Når eg så ikkje har råd til slike forsterkarar, må eg (inntil vidare) kompromisse med enklare ting.