Tror folk er ganske forskjellige når det gjelder hvor lange musikk-eksemplene må være.
Noen klarer seg med et halvt minutt av hver låt for å danne seg et inntrykk, andre synes ett minutt er altfor lite. Jeg hørte begge deler under messa. En fortalte meg at de byttet låter altfor raskt, da han knapt nok hadde klarte å "lande i låten" før de byttet spor.
Som Ivar Aasen i sin tid skrev:
"Til lags åt alle kan ingen gjera"
Jeg tror man kan finne noen gode "kjøreregler" dersom man velger en gylden middelvei. Tilbake i 2005-2006 eksperimenterte jeg litt med lengde på låter, hvilke låter vi valgte og når på dagen de ble spilt. Jeg føler at jeg så et system i det som later til å fungere relativt greit i praksis.
For det første er ca 1:20 en ganske bra typisk lengde for et utdrag av en låt. Men da er det også viktig at man velger låter som kommer relativt raskt i gang. Er man fortsatt i en intro når låta passerer 30 sekunder egner den seg ikke veldig godt til slik demo. Man kan også velge å spille en låt helt ut, men da tror jeg fire ting bør være på plass. Det ene er at publikum fremstår motiverte og ikke rastløse. Det andre er at de som er tilstede har fått høre litt forskjellig, slik at de liksom har gjort unna den tidlige evalueringen, det tredje er at man velger egnet musikk, og det siste er at man sier i fra at det er dette man har tenkt å gjøre slik at folk innstiller seg på det fra låta starter. Jeg husker på München-messa i 2012 at de kjørte StJames Infirmary, gammelt live opptak, på Aerial T10. Det var ingen tvil der om at det riktige var å la låta gå helt til applausen hadde tonet ut og de tilstedeværende trakk et dypt sukk mens de diskret tørket øyekroken med hånda.
Stemningen på en stand utvikler seg også ganske mye utover dagen. I kjernetiden er det ofte mye folk og mange som forsøker å dekke mest mulig på kort tid. I dette tidsrommet ligger det ofte ikke veldig godt til rette for å kjøre hele låter. Det kan også være en utfordring å kjøre litt sære ting som svært avantgarde jazz, kølsvart voksenpop og elektronika av det litt mer smale slaget. Dette fordi man vet at målgruppen er utpreget smalere enn for mye annet.
Man kan ofte også tenke litt over at det er lettere å bomme i popsjangeren enn i andre sjangere siden man der finner ting som er mer ferskvare enn i andre sjangere. Det er også langt mer utstrakt bruk av standardiserte tonekombinasjoner, akkordprogresjoner, auto tune, elektronisk instrumentering, prosessering av vokal for å gi bedre opplevd lydkvalitet på bærbart utstyr, generell komprimering osv. Med andre ord, det er fryktelig lett å bomme både på musikalitet, aktualitet og ren og skjær lydkvalitet med nettopp siste skrik innen popmusikk.
Men det er en sjanger jeg synes er vanskelig å definere. Jeg hører stadig gamle låter som er covret på en spesiell måte. Det er ofte iblandet noe soul eller lett jazz, men like ofte rene viseversjoner. Det fremstår veldig produsert for å imponere, og den vokale tolkningen er fullstendig over the top selv om den virker å være lite knyttet til selve det låta opprinnelig handler om. En slags litt disconnected måte å covre på. Det kanskje verste eksempelet jeg kan kommet på, som jeg heldigvis ikke har hørt på en hifimesse, er "her kommer sommeren", som var en slags cover av Her kommer vinter'n. Man kjenner igjen melodien og forstår hvor det kommer fra, men det er langt fra tro mot originalen. Det er som om artisten aldri tok seg tid til å en gang prøve å forstå hva det hele handlet om og bare ville innkassere noen kroner uten å skrive en låt selv. Et noe mer diskret eksempel på det samme, som jeg dessverre har hørt på hifimesse, er den norske versjonen av Halelujah, som egentlig var mer en cover av Jeff Buckley sin versjon enn av Cohens originalversjon. Og etter min mening hadde det allerede gått ganske galt allerede da Buckley ga ut sin versjon. En låt som begynte som alt annet enn en salme fremstår plutselig som lite annet enn en salme.
Akkurat det siste der er tidvis ganske vanskelig, spesielt om man ikke kjenner opprinnelsen til låta man har funnet. Men de tingene jeg nevner før har jeg tro på at på det jevne vil holde folk ganske entusiastiske og fornøyde, men som alltid, med noen unntak.