Heh, heh.
8 tegn på en mannlig midlivskrise | SOL
#1. Jeg hadde veldig lyst på mopedlappen da jeg var 16. Moderen fikk såpass panikk av tanken at det ble med tanken for meg også. Siden har det gått over.
#2. Jo flere rundt meg som jobber med heltatoverte armer og bein, jo mindre lyst får jeg. Måtte i såfall hatt en sommerfugl på korsryggen om jeg skulle skille meg ut fra mengden. Kul kommentar til tattistrenden, men for drøyt.
#3. Første (dyre) sykkel ble kjøpt mens jeg var i Libanon i '97. Håper start som 27-åring er lenge nok til å fjerne mistanken om midtlivskrise?
#4. Når eg blir rik skal jeg ha en Peugeot Partner igjen. Definisjonen på sportsbil er at man kan legge sykkelen baki med hjulene på.
#5. Aldri vært på Øya. Ser ikke greia med endeløst skravlende selfiefotograferende småjenter med slagstøvler og selvklipte kortbukser av jeans. California? Njah. Rundreise mellom noen nøye utvalgte platesjapper i USA, kanskje?
#6. Nei. Egentlig ikke, men blir gjerne med på etinga etterpå.
#7. Jeg har vært med på noen runder skraping av trebåt med brutter'n, før han kjøpte seg plastikk. Det holder at Bartis har en jævla fin en, og tar oss med på tur en gang i året.
#8. Jeg har ett par fjellski i boden. Ikke dyre, 15 år gamle, brukt 3-4 ganger totalt. Her burde jeg muligens eksponere meg for litt midtlivskrise hvis det blir snø til vinteren.
Det bar ivei utfor ner til Hvervenbukta og videre ut til Son og sen retur. Det blev to Kirkestopp Frogn og Garder Litt igen for Kirkeskatten her vannpåfyll
