Du skal få fullversjonen så kanskje jeg finner noen mening i å beholde huset og ikke selge det og bygge nytt..
For 2.5 år siden kjøpte jeg tilbake barndomshjemmet på grunn av beliggenhet, størrelse på tomt og mulighet for eget rom i kjelleren. Kjellerrommet skulle være guleroten i enden av prosjektet.
Hele den første høsten tok vi lett oppussing, maling, lettvegger, gulv osv. Den oppussingen varte i ca 8mnd før vi i juni rev hele 1 etg og fullstendig omrokkerte romløsningen for å få nytt bad og kjøkken nede. Vi tok en relativt lengre pause fra november til mai i år grunnet at jeg jobbet alt for mye og stresset på meg endel fysiske plager. Ikke minst fikk vi ny arving i hus. På bursdagen min 26.mai sto jeg i 2 etg å rev vegger med motorsag. Det som skulle bli ett enkelt prosjekt i 2 etg endte med full renovering og fullstendig nye romløsninger der også. Parallelt med 2 etg drev jeg og kjøpte inn matriale til kjelleren og hadde planer om å få startet på kjellerrommet senest i starten av august. Vel... Jeg var ferdig med 2 etg i slutten av september, og slappet av da i form av å bygge lekestue til disse arvingene.
Så var det meningen å bruke litt av pappapermisjonen til å bygge rommet nede før jeg startet i ny jobb. Skulle bare en liten tur til Hamar på ferie først. Det gikk jo fint de første dagene med besøk til Bluesbreaker og HCS, før jeg måtte ile hjem til fattern som hadde fått slag. Som enebarn så blir det ett visst ansvar ikke minst endel tankekraft på slike ting. Når han hadde kommet seg vel hjem og ting begynte å roe seg litt ned skulle vi til Leikis som også var ett hyggelig besøk med mye inspirasjon. Når jeg kom derifra var min mor så syk som jeg aldri hadde sett. Ulike forklaringer begynte å komme fra legestanden, det var alt fra hjernesvulst, selvmordshodepine til bihulebetennelse. Etter ett ukjent antall turer til lege ble det konstatert helvetesild av alle ting. Men nå da, nå måtte det få være min tur til å endelig starte i kjelleren...
Joda, jeg fikk ryddet, kastet, kjørt bort, malt tak, revet vegger og faen vet hva ila relativt kort tid. Så var det på tide å få på noen plater og flytte en lettvegg for ca 1.5 mnd siden. Siden den tid så har det skjedd 3 ting :
*Ungene har vært syke, enten samtidige eller rett etter hverandre
* Vi har vært syke
* Jeg har startet i ny jobb og jobbet endel overtid
Så forrige søndag hadde det gått 24 timer uten noen av de tre overstående tingene og bihulebetennelsen min var på tur ut så da fant jeg ut jeg skulle gå og sette på noen plater i kjelleren på en murvegg.
Da alt var montert opp innså jeg at jeg manglet jo slagborr så da ble det utsatt til dagen etterpå. I lunchen på jobb fikk jeg kjøpt ett slagborr og lett og ledig skulle jeg gå til bilen da jeg traff det eneste hullet på parkeringsplassen til Verdal rådhus, jeg gikk rett rundt, forstuet foten og endte med å krabbe rundt i 5-10 min på leting etter nøklene mine samtidig som jeg prøvde å unngå at noen skulle se meg. Men idag.. Ja nettopp idag var dagen da ting skulle bli gjort. Svigermor på besøk og alle mann var friske. Jeg går ned i kjelleren og jobber faktisk i 45 min i strekk uten noen form for unødvendige hindringer. Limet er på veggen, skruene er skrudd inn og platen skal på. Platen holder i 2 min før de blir en *voosj* lyd og det hagler skruer rundt meg, veggen er skev som en bue og skruene jeg hadde var for liten, og enda hadde jeg en viss motivasjon igjen helt til jeg kommer opp og innser at "La familia" har tatt meg seg nøklene til begge bilene.
Jeg er ikke overtroisk, men nå har det pinadø vært så mange gjærtegn som sier meg at jeg skal ta springfart og regelrett drite i hele kjellerprosjektet for dette kan jeg ikke fatte og forstå er liv laga.
Sutter sier du? Uten tvil, og helt sikkert. Men nok er nok for en periode!