Skrev dette som en fortsettelse på Rudis vintagegøy, men det hører jo hjemme her:
Nå begynner disse ( Pio HPM-1100 ) å spille riktig fint, etter en bråta med nivåjusteringer, kabelbytter, plassering frem og tilbake osv. Skal etterhvert prøve meg frem med litt ulike forsterkere til å dra de også.Til å begynne med låt de litt skarpt, og med total mangel på dybde, men nå nærmer det seg. De nye ( reconede ) bassene er jo heller ikke tilspilt. Har rota litt rundt på nettet, og sett at de originalt har skumkant, mens disse har fått gummioppheng. Sikkert mer long-life. Jeg byr uansett på et ekstra sett bassere, med originalt skum, hele og pene, på bayen. Greit med reservedeler om noe skjer. Så kan jeg prøvebytte for å høre hvilken forskjell det utgjør. I de nettdiskusjonene jeg har kommet over, er det delte meninger om hvilke som er best av disse og HPM-150. Det sies at 1100 har 'more distinct, clear sound', mens 150 har 'better defined soundstage'. Det man også tydeligvis enes om, er at HPM-1500 var en nedgradering, og dermed dårligere enn 150'n. Kassevolumet er også mindre på 1500. 150 og 1100 var tilgodesett med skikkelig trefiner, mens 1500 og 900 måtte nøye seg med fake, altså vinyl. Det nevnes fler steder at tidlige 1100-utgaver samt Europamodeller av disse hadde mye mindre dempemateriale, og derfor en mer 'boomy' bassgjegivelse. Dette får jeg se på når jeg likevel vurderer filtrene for evt komponentoppgradering. HPM-1100 låter vaffal mindre vintage enn HPM-100, de er tunet til et mer moderne lydbilde. Jeg kommer tilbake når jeg vet mer...