Rundt 1990 syslet jeg med demokratimodellering og var entusiastisk over at ny teknologi for første gang kunne virkeliggjøre den gamle drømmen om direkte demokrati på stor skala. Altså at menneskeheten for første gang ville ha mulighet til at alle berørt av en politisk beslutning i prinsippet kunne ta del i den, som de gamle grekere på sine torg.Bør muligens snart vurdere en liten test før det gis adgang til stemmelokalene? Det blir vanskeligere og vanskeligere å forsvare demokrati og almen stemmerett. Ikke at det finnes noe godt alternativ, men det er smått skremmende å se hvordan det kan gå på kort tid.
Las er sted at kun rundt to tredjedeler av amerikanske stemmeberettigede vet at jorden går i bane rundt solen. Da blir det kanskje litt mye forlangt å forvente en slags formening om kompliserte samfunnsspørsmål?
Men det tok ikke mange rundene med mentometokrati etter at TV2 gikk på luften før den entusiasmen dabbet av. Eller etter å ha sett nærmere på de politiske konsekvenser av referendum i Sveits eller California. Eller at folk flest insisterer på å la fagfolk ta seg av mundane ting som trekking av visdomstenner, men vil ha seg frabedt enhver fagkunnskap på komplekse nasjonale og internasjonale politiske spørsmål og beslutninger.